Verden

Jamal Khashoggis hevn

Khashoggi-saken er langt fra over. Resultatet kan bli dramatiske forandringer på toppen i Saudi-Arabia.

JAFFA (Dagsavisen): Hva som har skjedd med den saudiarabiske journalisten er fortsatt ikke kjent, men spekulasjonene og angivelige lekkasjer florerer nå i medier i Midtøsten.

Flere tyrkiske medier har de siste dagene viderebrakt grusomme detaljer om hva Khashoggi angivelig ble utsatt for på konsulatet før han skal ha blitt drept. Men opplysningene stammer fra anonyme kilder, og noen av dem er motstridende, skriver NTB.

Tyrkia ser ikke ut til å ville akseptere USA og Saudi-Arabias forsøk på å avslutte krisen.

Ifølge den amerikanske TV-kanalen CNN, hadde regimet i Riyadh planlagt å si at Khashoggi døde ved et uhell under avhør i forbindelse med en sikkerhetsoperasjon som ikke var godkjent av landets øverste ledelse.

Dette blir sett på som et forsøk på å finne en løsning som vil skjerme Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin Salman. Men ble Khashoggi drept med overlegg, slik tyrkerne hevder, er situasjonen en annen, for da er det antatt at ordren kom fra øverste hold.

USAs utenriksminister Mike Pompeo besøkte tidligere i uka Riyadh for å forhandle fram en løsning, og ankom i går Tyrkias hovedstad Ankara. Mye tyder på at Riyadh kan være villig til å ofre drapsskvadronen for å redde kronprinsen. Det kan bety at mange av de antatte drapsmennene selv vil bli drept – eller henrettet. Dødsstraff er hyppig brukt i det konservative kongeriket.

Fikk du med deg denne? Forsvinning sjokkerer Midtøsten

Ikke nok

Den USA-baserte libanesiske forskeren på Midtøstens historie, Nadim Shehadi, tror ikke saudiarabiske myndigheter kan slippe unna med å skylde på agenter på avveie.

– Min følelse er at dette allerede er blitt for stort til å kunne avfeies. Noen vil måtte holdes ansvarlig, og det vil måtte være en person som er klart identifiserbar, ikke en ukjent figur, sier professor Shehadi til Dagsavisen.

Saudi-Arabia har nå hjemkalt sin ambassadør i USA, prins Khalid. Han er også sønnen til kong Salman og broren til kronprins Mohammad bin Salman, 33-åringen som mange ser på som ansvarlig for kongerikets risikable situasjon.

De siste dagene har også 82-årige kong Salman, som hittil har vært passiv som leder, overtatt kontrollen over landet på bekostning av kronprinsens innflytelse. En kilde Dagsavisen har snakket med sier kong Salman vurderer å utnevne prins Khalid som ny kronarving og dermed ende prins Mohammads dager ved makten.

Som død vil journalisten Khashoggi i så fall kunne skape forandringer han bare kunne drømme om som levende.

Kronprins Mohammad har ført en farlig utenrikspolitikk, først og fremst gjennom krigføringen i Jemen, der FN for to dager siden advarte at hele 13 millioner mennesker nå er på randen av en sultkatastrofe. Han har også endevendt måten konservative Saudi-Arabia har blitt styrt på i tiår.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fra bror til bror

Det moderne Saudi-Arabia ble i 1932 etablert av Kong Abdulaziz, bedre kjent som Ibn Saud. Ifølge loven skulle enhver arvtaker av makta være en sønn av kongen, men så hadde kongen til gjengjeld hele 45 sønner. Dagens konge er en av de siste gjenværende sønnene av kongerikets grunnlegger.

Siden makten etter Ibn Saud gikk i arv fra bror til bror, og ikke far til sønn, ble det etablert en maktbalanse der de forskjellige grenene av storfamilien alltid fikk innflytelse. Men som en av de siste gjenværende sønnene av grunnleggeren, måtte kong Salman skape nye regler for maktens videreføring.

I 2015 etablerte han et råd sammensatt av familietoppene, og der ble det besluttet at prins Nayef, kongens nevø, skulle bli den neste tronarvingen – som den første representanten for den neste generasjonen. Men bare måneder senere kom prins Mohammad, kongens egen sønn, på banen. Han fjernet prins Nayef fra scenen, og samlet så å si all makt i egne hender, på bekostning av kongeslektens innflytelse.

Saudi-Arabia er nå under intenst press, og siden ingenting er gratis i internasjonal politikk, er spørsmålet hva Riyadh vil måtte betale for å komme seg ut av krisa.

Tyrkia, som nesten daglig lekker ut detaljer rundt drapet, ser ut til å kreve nettopp at kronprinsen må gå. USA er også i en utmerket posisjon til å kreve forandringer, for eksempel i Saudi-Arabias utenrikspolitikk, enten det gjelder Jemen, Syria eller Israel og Palestina. Etter al-Qaidas angrep mot New York i 2001, der 15 av de 19 gjerningsmennene var saudiarabere, lovte Riyadh politiske reformer hjemme. Men de uteble.

Les mer: Ingen vet hva som foregår i palasset i Saudi-Arabia

Tillitskrise

I Saudi-Arabia ser mange fremdeles ut til å tro at kongeriket ikke sto bak det angivelige drapet på Khashoggi. Og kommer Riyadh til å innrømme delaktighet, vil det også skape en dyp tillitskrise hjemme.

– Vi bare lar de andre bjeffe, for de andre landene er desperate. Snart vil sannheten komme ut, sier Maha al-Sarraj, en saudiarabisk journalist, til Dagsavisen.

Skulle Saudi-Arabia innrømme skyld vil, de også måtte vise fram det parterte liket, noe som vil bli vanskelig. Trolig hadde aldri Riyadh ventet at verden ville bry seg. Nå er det ikke vanlig at journalister blir drept slik, men ofte nok skjer det at journalister forsvinner – ikke bare i Saudi-Arabia og Tyrkia, men også mange andre steder i Midtøsten.

Hittil har ikke Ankara lagt fram noen håndfaste bevis på at Khashoggi faktisk ble drept. Ifølge én teori, skal alle mistankene være basert på at Khashoggis Apple-klokke videresendte lyd fra innsiden av konsulatet. Men ifølge Guney Yildiz, en forsker ved Det europeiske utenriksrådet, er Apple-vinklingen ment å dekke over en annen ubehagelig kjensgjerning.

– Tyrkia ønsker jo ikke å avsløre at de avlytter hele det saudiarabiske konsulatet, og tok opp lyd fra innsiden av konsulatet, sier Yildiz til Dagsavisen.

Les mer: - Jemens befolkning sultes til døde

Dette er Jamal Khashoggi

* 59 år gammel saudiarabisk journalist, kommentator og kritiker av kronprins Mohammed bin Salman.

* Forsvant etter å ha gått inn i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i Tyrkia 2. oktober.

* Sto i årevis nær kongefamilien, har vært rådgiver for regjeringen og har nære bånd til Saudi-Arabias elite. Hadde en lang karriere i hjemlandet som journalist, redaktør og kommentator.

* På 1980- og 90-tallet intervjuet han flere ganger al-Qaida-lederen Osama bin Laden i Afghanistan.

* Har det siste året bodd i eksil i USA, ifølge ham selv fordi han fryktet å bli pågrepet, i likhet med mange aktivister og regimekritikere.

Kilder: NTB, BBC, Time, Bloomberg, Washington Post, AP, Al Jazeera

Mer fra Dagsavisen