Verden

– Sossarna må si unnskyld for 30 år med høyrepolitikk

Skal den svenske venstresida vinne tilbake arbeiderne fra Sverigedemokraterna må de snakke om klasse igjen, mener Daniel Suhonen i tankesmia Katalys.

Av Iselin Stalheim Møller

STOCKHOLM (Dagsavisen): På 1980-tallet var Sverige et av landene i verden med minst ulikhet. Tiår med velferdsreformer og sosialdemokratisk politikk hadde båret frukter. Det var også omtrent da Sverige sluttet å snakke om klasse, mener Daniel Suhonen, leder for venstresidas tankesmie Katalys.

– Klasse har vært fraværende i svensk politikk de siste 30 årene. Socialdemokraterna har ikke engang snakket om det på 1. mai. Jeg tror det handler om at partiet sto så sterkt og trodde arbeiderne var deres. Det var tid for å vinne andre grupper og gå mot midten. Resultatet er at de har mistet arbeiderne, sier Suhonen til Dagsavisen.

Han er selv sosialdemokrat. Tankesmia Katalys er eid av seks fagforeninger i svenske LO, og samarbeider tett med Manifest tankesmie i Norge. Suhonen analyserer valgkampen i alle kanaler nå rett før valget, men er en sjelden tur innom kontoret rett ved Folkets hus i Stockholm sentrum.

Les også: Derfor mister sosialdemokratene velgere

Droppet velferden

Sverige er ikke lenger landet med minst forskjeller. I stedet er det her ulikhetene har økt raskest, ifølge organisasjonen OECD.

Inntektsforskjellene har aldri før vært så store som nå, viser tall fra Statistiska centralbyrån. Det er blitt flere millionærer og mer fattigdom. Arbeiderne har blitt mer utsatt, det stilles krav til høyere utdanning i jobber som tidligere var for ufaglærte. Fagforeningene har mistet kraft.

Tross denne utviklingen har det svenske arbeiderpartiet stått sterkt. Helt til nå. I valget 9. september ligger «sossarna» an til å gjøre sitt dårligste valg noensinne, med en oppslutning rundt 25 prosent. En katastrofal valgstrategi må ta mye av skylda, mener Daniel Suhonen.

Først de siste ukene av valgkampen har Socialdemokraterna snakket om kjernesaken velferd.

Sist uke presenterte statsminister Stefan Löfven partiets store valgløfte til svenske barnefamilier: en uke ekstra ferie som foreldrene kan ta ut i forbindelse med skolens ferier, til prisen av 5,6 milliarder svenske kroner.

– Det er et tydelig klasseperspektiv i dette spørsmålet. En metallarbeider kan ikke ta med seg jobben hjem etter lunsj. For alle yrkesgrupper som må være på arbeidsplassen til faste tider, går det helt enkelt ikke i hop. Folk har det virkelig tøft der ute, sa Löfven da han la fram forslaget.

Dagen før hadde partiet lagt fram en plan til tre milliarder kroner for å kutte helsekøene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kapret av SD

Men Daniel Suhonen tror Socialdemokraternas oppvåkning kommer for seint.

– Jeg tror de har blitt desperate. I 20–30 år har de tenkt at arbeiderklassen er vår. Når de nå oppdaget at arbeiderne ikke kommer tilbake øker de tilbudene, men mistroen er så sterk at alle løfter nå bare framstår som valgflesk, sier han.

Han sammenligner Socialdemokraternas forhold til arbeiderne med et dårlig ekteskap. I mange år var ektemannen alle andre steder mens kona satt hjemme og ventet. Når han nå kommer hjem oppdager han at kona er blitt sjekka opp av naboen.

– Den sviktede arbeiderklassen trenger ikke vente lenger. Det finnes et annet alternativ som snakker til dem. Sverigedemokraterna har sjekket opp mange sosialdemokratiske velgere. Og nå står Socialdemokraterna med blomster under balkongen og lover hva som helst, sier Suhonen.

Lær mer om Forskjells-Sverige og den svenske skolen i denne reportasjen

Klassesamfunnet lever

Socialdemokraterna har forsøkt å vinne tilbake velgere ved å snakke om Sverigedemokraternas (SD) kjernesaker, innvandring, kriminalitet og straff. I stedet bør sossarna gå til kamp mot SD på klassespørsmål, mener Suhonen.

– Kritikken mot SD handler om rasisme og nazistiske røtter, men sjelden om at de er et høyreparti. Det finnes ikke en arbeider som tjener på SDs politikk, sier Suhonen.

Katalys har i år gjort en stor analyse av dagens svenske klassesamfunn. Den viser at 80 prosent av befolkningen ser på Sverige som et klassesamfunn, andelen er enda høyere blant velgere på venstresiden. Analysen viser også at halvparten av befolkningen tilhører arbeiderklassen, men kun 30 prosent identifiserer seg som arbeidere.

Blant dem som ser på seg selv som arbeidere er det imidlertid nesten halvparten som stemmer SD, mot bare 37 prosent Socialdemokraterna. SD vinner også terreng blant LO-medlemmene. Det finnes altså en utpreget klasseidentitet blant SDs velgere som venstresiden ikke greier å fange, konkluderer Katalys.

– I USA snakker alle til «working families», til det arbeidende folket. Socialdemokraterna må begynne å snakke til arbeiderne, til dem som bærer landet. Det er slik man bygger klassebevissthet, sier han.

Les mer: - Vi er den eneste venstrestemmen

Redd for stempel

I løpet av de siste fire årene har Löfvens rødgrønne regjering gjennomført mye tradisjonell venstresidepolitikk, forteller Suhonen. De har styrket arbeidsledighetstrygden, helseforsikringene, økt barnebidraget og studiestøtten og de har satt i gang storstilt utbygging av nye kommunale utleieleiligheter.

– Men de snakker ikke om det fordi de ikke vil få stempel som et bidragsparti. Så den politikken som kunne appellert til dem som går til SD, den prater man ikke om, sier han.

Socialdemokraterna plasseres i den rødgrønne blokken til venstre i svensk politikk, men Stefan Löfven snakker stadig oftere om at hans mål er å samarbeide på tvers av blokkene. Det vil si å gå mot de borgerlige i sentrum. Samtidig vokser Vänsterpartiet, som snakker mye om de økende forskjellene, ytterst på venstre fløy.

Det er på tide at Socialdemokraterna tar et oppgjør med hvordan de har sett på at forskjellene har økt, mener Daniel Suhonen. For å gjenvinne tilliten hos arbeiderklassen må «sossarna» starte med å be om unnskyldning for 30 år med høyrepolitikk.

– Man må si unnskyld for sviket og så bryte med denne politikken. Socialdemokraterna må igjen bli et tydelig parti for arbeiderne mot direktørene og de rike.

Les mer: Blir det han som leder Sverige? 

Mer fra Dagsavisen