Verden

All makt i Erdogans hender

To år etter kuppforsøket i Tyrkia er unntakstilstanden i landet hevet. I mellomtiden har president Recep Tayyip Erdogan strammet grepet om alle statsinstitusjoner.

Allmektig: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan taler på «martyrbruen» i Istanbul 15. juli, på toårsdagen for det mislykkede kuppet mot presidenten.

JAFFA (Dagsavisen): Ved Istiklal-gaten i sentrum av Istanbul yrer det av liv. Ufattelige opp til tre millioner mennesker kan være innom gaten på en vanlig dag. Det er ikke rart kafeene er fulle.

Professor Sakir Dincsahin tror ikke at unntakstilstanden, som ble opphevet tidligere i uka, betød så mye for folk flest.

– Ingenting kommer til å bli bedre, ingenting vil bli verre. Vanlige folk kommer ikke til å merke noen forandring, sier Dincsahin, og legger til at i valget mellom brød og ytringsfrihet, vil de fleste velge brød.

Den 15. juli for to år siden gikk tyrkiske jagerfly til angrep på parlamentsbygningen i Ankara. En gruppe offiserer forsøkte å gjennomføre et kupp mot den pro-islamistiske presidenten Recep Tayyip Erdogan. Men presidenten greide å appellere til folk, via sosiale medier, TV og tekstmeldinger, om å strømme ut i gatene, og kuppet ble avverget.

Les også: Donald Trump tvinger fram ny norsk EU-debatt (Dagsavisen+)

Mistet jobben

Senere kalte presidenten kuppforsøket «en gave fra Gud». I tida etterpå har flere hundre tusen mennesker mistet jobben – kun fordi regimet anså dem som mulige trusler.

Under unntakstilstanden fikk Erdogan trumfet gjennom grunnlovsendringer som i dag gir ham utstrakte myndigheter. I en folkeavstemning i fjor stemte tyrkerne for en ny grunnlov som innebærer mer direkte presidentstyre – og mindre makt til representantene i nasjonalforsamlingen.

Parlamentarismen er i stor grad over i Tyrkia, i stedet styrer Erdogan gjennom presidentdekreter i det som mange mener minner om et diktatur. Erdogan ble valgt til en ny presidentperiode i juni.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Undertrykking

I dagens Tyrkia risikerer man å bli arrestert for å le av presidenten. En lang rekke temaer kan heller ikke diskuteres.

– En kan ikke stille spørsmål rundt Erdogans posisjon. En kan ikke engang diskutere hvorvidt regjeringen skal innlede forhandlinger med kurderne, forteller professor Murat Ozbank, også han fra Istanbul.

De liberale kreftene var ikke sterke i Tyrkia fra før, men nå er statsviteren blitt enda mer bekymret for menneskerettighetssituasjonen. Sensuren brukes til å dekke over tyrkiske krigsforbrytelser i nabolandet Syria, advarer Ozbank.

– Tyrkia erobret Afrin-området, og mye tyder på at Tyrkia forsøker å forandre den etniske sammensetning av befolkningen i det som hittil har vært et kurdisk majoritetsområde, fortalte Ozbank til Dagsavisen tidligere i uka.

Les også: Erdogan: - Tyrkia har lært verdenen en lekse i demokrati

Folkelig støtte

Til tross for undertrykkelsen er det likevel også klart at Erdogan nyter støtte i brede lag i folket. Hvordan kan det ha seg?

I etterkant av kuppforsøket i 2016 møtte Dagsavisen Ozbank i Istanbul, og allerede da advarte han mot det han beskrev som en utbredt misforståelse i Vesten – at diktaturer ikke nyter bred folkelig støtte. Som eksempler nevnte han tidligere militærdiktaturer i Sør-Amerika. Han fryktet da at diktaturet var på vei i Tyrkia.

I dag har Ozbank selv reist i eksil i Tyskland.

Tyrkia var aldri noe fullverdig demokrati, heller ikke før Erdogan. Den kjente journalisten og forskeren Guney Yildiz er ikke overrasket over at han ikke lærte om franske Voltaire fra opplysningstiden og hans erklærte vilje til å kjempe for selv meningsmotstanders rett til å hevde sitt syn, på skolen.

– Voltaire var noe jeg bare lærte av mine foreldre. Problemet med slike ærverdige ord som Voltaires i et land som Tyrkia er at politikere bare støtter opp om dem mens de er svake. Når de kommer til makten glemmer de Voltaire, sier Yildiz.

Erdogan har nærmest skapt et lukket økosystem der praktisk talt alle medier er under hans kontroll. Heller ikke på internett kan en søke fritt. Wikipedia er blokkert slik at tyrkere ikke skal lese uavhengig informasjon. På den andre siden er pressen fri til å lovprise presidenten.

Les også: Som tenåring solgte han limonade på gata – nå er han landets «nye sultan» (Dagsavisen+)

Vil ha makt

I sine første år ved makten ble Erdogans styre gjerne framstilt som kroneksemplet på at demokrati og islamistisk politikk kunne sameksistere. I dag er ikke Tyrkia lenger noe forbilde. Men trolig har det mindre med islamisme å gjøre. Erdogan har total kontroll over statsinstitusjonene.

– Problemet er ikke islamismen, men Erdogans ønske om å forbli ved makten. Jeg er redd Tyrkias autoritære kurs bare blir nok et eksempel på at demokratiet kan fjernes gjennom demokratiske valg, sier Yildiz, fra London.

Alle Dagsavisen snakket med understreket også at opposisjonen i Tyrkia ikke på noen måte er sterk nok til å utfordre Erdogan. Likevel kan en misnøye vokse fram i de kommende månedene i takt med at den tyrkiske økonomien går inn i en forventet kriseperiode.

I ikke-demokratiske regimer er det gjerne slik at herskeren utnevner et ungt familiemedlem til en lederrolle i landet – som for å sørge for at makten forblir i familiens hender også i ettertiden. Et av Erdogans første skritt som gjenvalgt president med denne utvidede makten var å offentliggjøre et dekret der det sto at Tyrkias neste finansminister skulle være Berat Albayrak. 40-årige Albayrak er Erdogans svigersønn – gift med hans datter Esra.

Les også: Østerrike utviser imamer og stenger moskeer

Recep Tayyip Erdogan

* Født 26. februar 1954 i Istanbul.

* Gift med Emine Gülbaran. Paret har to sønner og to døtre.

* Aktiv i det islamistiske Velferds- og dydspartiet som ble forbudt og oppløst på slutten av 1990-tallet.

* Ordfører i Istanbul fra 1994 til 1998, da han ble avsatt og dømt til fire måneders fengsel etter å ha lest et kontroversielt dikt høyt.

* Leder for det moderate islamistpartiet Rettferds- og utviklingspartiet (AKP) fra starten i 2001.

* Statsminister i Tyrkia fra 2003 til 2014, president siden 10. august 2014. (NTB)