Verden

Her er anklagene Donald Trump ikke vil tro på

USAs president sår tvil om bevisene for russisk innblanding i det amerikanske valget i 2016. Her er det USAs etterretning har lagt fram så langt.

Bruk av falske identiteter, kontoer, hackere, åpne kampanjer, spredning av desinformasjon og aktiv undergraving av det amerikanske demokratiet under presidentvalgkampen i 2016.

Dette er noen av anklagene USAs etterretningsbyråer retter mot russiske myndigheter. FBI startet allerede sommeren 2016 etterforskning om russisk innblanding i valgkampen.

Spesialetterforsker Robert Mueller har siden lagt fram tiltaler mot en rekke tidligere sentrale støttespillere til den amerikanske presidenten, samt tiltaler mot en lang rekke navngitte russiske agenter.

Likevel vil ikke den amerikanske presidenten anerkjenne egen etterretning, og har heller gitt dem skylden for det dårlige forholdet mellom Russland og USA.

Les også: – Trumps stil er å sjokkere og fornærme, men ikke overfor Putin

Hvorfor?

Det vet vi ennå ikke. Her er de mest sentrale punktene USAs sju etterretningsbyråer er enige om:

Vinteren 2017 offentliggjorde CIA, FBI og USAs nasjonale sikkerhetsbyrå (NSA) en sikkerhetsklarert versjon av deres rapport om hva de mener skjedde i 2016-valgkampen. Der konkluderte de med at Russlands president Vladimir Putin ga ordre om en kampanje for å yte innflytelse i valgkampen i 2016, med to mål: Å underminere tillit til den amerikanske demokratiske prosessene, og å skade Hillary Clintons kandidatur og presidentskap. Rapporten beskriver både hacking av det demokratiske partiet og kandidater, samt åpne meldinger gjennom sosiale medier og russiske medier som Russia Today for å nå målene.

Gjennom Internett Research Agency (IRA) har russiske myndigheter brukt sosiale medier for å spre desinformasjon om valgprosessen.

Gjennom kontoen Guccifer 2.0 hacket russiske myndigheter det demokratiske partiet og Clinton-rådgiver John Podesta.

Du kan lese den siste tiltalen mot 12 russiske agenter her.

Les også: – Trump har utløst noe i USA

Mange bånd

Det er ikke bevist at Donald Trump selv har samarbeidet med russerne. Men de mange nære medarbeiderne hans som har hatt tette bånd til russiske aktører er påfallende. Her er noen av dem:

Michael Flynn, tidligere sikkerhetsrådgiver, måtte gå av etter at det kom fram at han løy under ed og til FBI om hans mange samtaler med Russlands ambassadør til USA, der de skal ha diskutert de økonomiske sanksjonene mot Russland.

Paul Manafort, Trumps valgkampsjef, hadde tette bånd til Russland og russiske oligarker. Jobbet blandet for Ukrainas ekspresident

Roger Stone tvitret om e-postlekkasjer rett før Wikileaks offentliggjorde Clinton-rådgiver John Podestas e-poster.

George Papadopoulos tidligere utenrikspolitisk rådgiver, fortalte en australsk diplomat på bar i London at Russland har drittpakker om Hillary Clinton.

Alle båndene fikk USAs etterretning til å sette i gang etterforskning om mulig samarbeid. Spesialetterforsker Robert Mueller har funnet en rekke koblinger til Russland, men har ikke konkludert.

Les også: Trump: Forholdet endret seg for fire timer siden

Uvitenhet eller Clinton

Det er flere mulige forklaringer på de mange anklagene om russisk innblanding og Donald Trumps reaksjon på dem:

* Uvitenhet: Russland kan ha infiltrert Trump-kampanjen, uten at Trump eller rådgiverne hans visste det.

* Samarbeid: Russlands etterretning infiltrerte Trump-kampanjen, og Trump visste og godtok det. Det kan forklare Trumps oppførsel i Helsinki.

* Clinton: Dette handlet ikke om Donald Trump, men om Hillary Clinton. Russlands president ville første og fremst svekke Hillary Clinton, og med det styrket han Trump.

* Kompromitterende materiale: I januar i fjor kom den såkalte Steele-rapporten som hevdet at Russland har kompromitterende materiale om Donald Trump, blant annet video av Trumps omgang med prostituerte under et besøk i Moskva i 2013. Stemmer dette, har Russland et pressmiddel mot Trump og det kan være grunnen til at den amerikanske presidenten uttaler seg så oppsiktsvekkende om anklagene om den russiske innblandingen.

Uansett hvilken forklaring som stemmer, var den amerikanske presidentens opptreden i Helsinki historisk og unik, sier Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og programleder i podkasten Ceasefire, om amerikansk politikk.

– Jeg kan ikke minnes at en amerikansk president har offentlig gått imot hele det amerikanske etterretningsapparatet og det når han står ved siden av en geopolitisk rival. Jeg tror nok dette er ganske unikt i amerikansk historie, og det er jo derfor så mange viktige personer hinter om at dette faktisk er forræderi.

– Amerikansk etterretning har tatt feil tidligere, for eksempel før Irak-krigen i 2003. De kan ta feil igjen?

– At man skal være skeptisk til etterretning kan være en lur innstilling, men da må man basere denne skepsisen på noe – for eksempel annen, god informasjon. Trump har ikke bedre informasjon enn etterretningsapparatet, det eneste han henviser til er Putins egne benektelser, som strengt tatt ikke er verdt så veldig mye. Og den informasjonen som det amerikanske Justisdepartementet nå etter hvert har offentliggjort er veldig detaljert og ment å skulle holde vann i en rettssak, skriver Restad i en e-post.

Nyeste fra Dagsavisen.no: