Al-Shuhada-stasjonen, i likhet med de fleste av de andre undergrunnsstasjonene i Kairo, er alltid full. Men så passerer da også over en million mennesker gjennom stasjonene hver dag, til og fra jobben, til og fra skolene.
Men nå skjer det plutselig noe helt nytt ved Al-Shuhada: Like ved perrongen har nemlig al-Azhar-universitetet, kanskje verdens viktigste lærested innen sunniislam, satt opp en liten kiosk.
Her, midt i den travle undergrunnen, skal folk kunne komme og spørre religiøse spørsmål, og få en fatwa, et religiøst dekret.
Ønsker seg reform
– Folks respons hittil har vært overveldende. Vi ser en genuin sult etter kunnskap om religiøse anliggende, forteller sjeik Ahmed Ramzy, en av de to lærde som står i kiosken, til nettstedet al-Monitor.
Kioskene i Kairos undergrunn kommer i kjølvannet av et enda større prosjekt som president Abdel Fattah al-Sisi lanserte i fjor.
I en tale nettopp ved al-Azhar-universitetet sa han at islam i dag var på feil spor – ofte kapret av ekstremister – og at han selv skulle lede veien for å en verdensomspennende reform.
– Vi har en misjon, og dette nettopp i en av de vanskeligste periodene ikke bare for Egypt, men også for alle arabiske og muslimske stater, sa al-Sisi. i talen.
Egypts president snakket om en nyvurdering av alt, fra lærebøker og til rollen en moské bør spille i samfunnet.
Taekwondo med menn?
Amr Adly, en egyptisk statsviter, tror prosjektet faktisk har en innflytelse.
– Al-Azhar blir fremdeles sett på som en respektabel læreinstitusjon, og jeg tror det er riktig å si at mange ønsker å lytte til dem, sier Adly i et intervju med Dagsavisen.
Spørsmålene folk har kan være så forskjellige. En 18-årig kvinne, med det tradisjonelle sløret på hodet, ønsker å vite om det er lov å drive taekwondo, en nærkontaktsport, med andre menn. Svaret hun fikk var ja.
Verken sjeik Ramzy eller for den saks skyld al-Azhar universitetet – som finansieres av den egyptiske staten – legger skjul på at formålet med kioskene er å vise egyptere at det finnes et annet, mer moderat islam.
– Vi er her for å avdekke misoppfatningene rundt religionen, spesielt nå når så mye falsk informasjon spres på sosiale nettverk og på religiøse satellittstasjoner tilknyttet de radikale gruppene, sier Ramzy.
Sett som mer sekulær
Al-Sisi tok selv makten i et militærkupp i 2013, ett år etter at Mohammad Mursi, kandidaten til Det muslimske brorskapet, hadde vunnet det første frie presidentvalget i Egypt.
Mursi ble likevel raskt anklaget for å ville gjøre Egypt mer islamistisk, noe mange mente at ikke var i tråd med ånden fra folkerevolusjonen i 2011, da diktator Husni Mubarak ble veltet.
Al-Sisi, i motsetning til Mursi, blir gjerne sett på som å representere de mer sekulære kreftene i Egypt. Det muslimske brorskapet, som tidligere styrte Egypt, er i dag også ulovlig.
Statsviter Adly advarer om at den generelle politiske undertrykkelsen under al-Sisi kun har vokst, noe som kan vanskeliggjøre ethvert forsøk på å nå ut til de brede folkelag med reformideene.
– Det offentlige rom har helt klart bare blitt mindre, ikke kun siden revolusjonen i 2011, men også i forhold til hvordan det var under president Husni Mubarak, sier Adly.
Likevel er det for tidlig å avskrive de intense reformforsøkene som en ser mange steder i Egypt i dag, men ikke nødvendigvis av grunner knyttet til president al-Sisi.
– Læreinstitusjoner som al-Azhar er nemlig ikke bare et regimeinstrument, de har også sine egne interesser, en viss autonomi. De har gjerne et godt renommé, og deres forsøk på å bekjempe ekstremistene blir da en del av deres helt egne maktkamp om det offentlige rom, sier Adly.
