Verden

Mot forbud i FN

Norge vil si nei til et FN-forslag om atomvåpenforbud. Det må få konsekvenser for samarbeidet med regjeringas støttepartier, mener Nei til atomvåpen.

Frode Ersfjord, leder i organisasjonen Nei til atomvåpen, er skuffet over at regjeringen ikke vil gå inn for et forbud mot atomvåpen.

I dag eller i morgen stemmer FN-medlemmene over et forslag om å starte forhandlinger i 2017 om et forbud mot atomvåpen. Det er ventet at forslaget får støtte fra et flertall av verdens stater, men Norge kommer til å si nei.

Det er i strid med Stortingets vedtak fra i vår, mener daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord. Han mener regjeringas støttepartier, Venstre og KrF, må vurdere om de kan godta at regjeringa ikke vil stemme for et forbud.

– Venstre har vært tydelige på at Norge må stemme ja. Støttepartiene garanterer for regjeringa, de må nå se på om de kan leve med en utenriksminister som ikke samarbeider godt med Stortinget i en så historisk mulighet, sier Ersfjord.

Stortingsvedtaket fra i vår sier at Norge skal arbeide for et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen.

Les også: – Nevnte ikke atomvåpen

Press på Norge

Da spørsmålet om forbudsforhandlinger var oppe i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning i august, ga 107 land sin støtte til forhandlinger. Denne gangen er det ventet at det vil bli flere. Sverige har nylig varslet at de vil stemme for. Også NATO-landet Nederland kan være på glid, også der har nasjonalforsamlingen stemt for å gå inn for forbud.

Til tross for den brede oppslutningen er forslaget radikalt. Atomvåpenstatene og NATO står samlet mot forslaget. Ersfjord anerkjenner at Norge er under stort press fra allierte atomvåpenstater for å si nei.

– Det er et enormt politisk press på Norge, spørsmålet er hvorfor Norge ikke skal tåle det, når land som Sverige gjør det, sier han.

Utenriksminister Børge Brende skriver i et innlegg i Bergens Tidende i går at det er feil at regjeringa bryter med Stortingsvedtaket, men «verden blir ikke tryggere med et atomvåpenforbud». Regjeringas hovedargument for at et forbud mot atomvåpen er feil vei å gå, er at så lenge land utenfor NATO har atomvåpen, må også NATO ha atomvåpen til avskrekking.

Norge har i stedet lagt fram et eget alternativt resolusjonsforslag som handler om verifikasjon og tillit i nedrustningsarbeidet, skriver Brende.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Er i utakt

Sveinung Rotevatn i Venstre mener Norge må stemme ja til forhandlinger om et atomvåpen-forbud.

– Det er synd regjeringen legger seg på denne linjen. I denne saken er det Arbeiderpartiet som har vært støtteparti for regjeringen, sier han.

– Vil det få noen konsekvenser for samarbeidet mellom Venstre og regjeringen om Norge stemmer nei?

– Alle uenigheter mellom Venstre og regjeringen får konsekvenser, det er klart. Jo flere slike saker det blir, desto mindre tett blir samholdet på borgerlig side, sier Rotevatn.

Men Venstre er ikke enig med Nei til atomvåpen at regjeringa bryter Stortingsvedtaket.

– Stortinget har ikke fattet et bindende vedtak som pålegger regjeringa å opptre på en bestemt måte. Det er ikke et direkte brudd med vedtaket, men det følger heller ikke opp Stortingets intensjon. Det er problemet. Å stemme for forhandlinger vil være en god måte å følge opp vedtaket på, sier han.

Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt sa til Klassekampen tidligere i uka at «det er opp til regjeringa å bestemme hvordan Norge skal stemme. Vi går ut fra at Norge opptrer i tråd med Stortingets oppfatning, men det ligger ingen instruks til regjeringa i Stortingets vedtak».

Les også: Verdens atomvåpen 70 år etter

Iselin Stalheim Møller

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen