Verden

Jenta på bildet svarer Facebook: – Dette handler ikke om nakenhet

Kim Phuc er jenta på et av historiens mest ikoniske krigsbilder. Bildet bidro til å ende Vietnamkrigen, men for Facebook er det bare et nakenbilde.

(For the English version, click here!)

For to uker siden postet journalist og forfatter Tom Egeland det ikoniske bildet av barna som løper vettskremte, hylende og i fryktelig smerte bortover veien med napalm brennende i ryggen. Kort tid etter slettet Facebook posten.

For Facebook aksepterer ikke nakenhet. Og ni år gamle Kim Phuc har ingen klær på seg på bildet.

Facebook-sensuren har skapt en nasjonal bølge av protester. Et stort antall mennesker har postet bildet i protest. Facebook har slettet fortløpende. For å få åpnet profilene igjen, har Facebook avkrevd brukere en garanti for at det ikke finnes flere nakenbilder på profilen.

Fagbladet Journalisten postet også bildet. Og fikk det slettet. Redaktør Martin Huseby Jensen har siden gått ut med en oppfordring til andre redaksjoner om å gjøre det samme. For dette handler ikke om nakenhet, mener han. Det handler om ytringsfrihet, historie og krig.

Kommentar: Facebook, hva tenker de på? (Hege Ulstein)

Kim Phuc: – Trist

Via hennes organisasjon Kim Phúc Foundation, har Dagsavisen vært i kontakt med hovedpersonen selv: jenta på bildet. Hun er i dag 53 år og bor i Canada.

Vi spør hvordan hun forholder seg til at Facebook vurderer bildet som et nakenbilde, og hva hun selv synes om at bildet publiseres.

«Vårt svar er følgende», skriver stiftelsens talsperson Anne Bayin til Dagsavisen:

– Det gjør Kim trist at noen fokuserer på nakenheten i dette historiske bildet, i stedet for det kraftfulle budskapet det formidler.

Phuc har tidligere fortalt at det lenge var smertefullt å se bildet, men at hun mener det er viktig. Den holdningen har hun fortsatt.

– Hun støtter fullt og helt det dokumentariske bildet tatt av Nick Ut som et sannhetens øyeblikk som fanger krigens terror og hvordan den rammer uskyldige ofre, heter det i svaret fra Kim Phuc Foundation.

Kommentar: Tida er forbi da fotografiet kunne endre verden (Mode Steinkjer)

Rev av seg klærne

Det var 8. juni 1972 at USA-støttede sørvietnamesiske fly slapp napalm over landsbyen Trang Bang, som var okkupert av nordvietnamesiske styrker. Kim Phuc blir truffet av det brennende stoffet, smerten er ubeskrivelig. Niåringen river av seg klærne, men napalmen sitter i huden. Hele ryggen, nakken og den ene armen. Hun løper og skriker.

En amerikansk soldat ønsker å lindre smerten. Han åpner vannflasken sin, og heller vannet over Kims brennende rygg.

– Han visste ikke at det bare gjorde smerten mye, mye verre, har Kim fortalt senere.

«Soldaten» var den 21 år gamle vietnamesiskfødte militærfotografen Nick Ut, som var innrullert og jobbet for nyhetsbyrået AP.

– Jeg sa: «Herregud, jeg kan ikke tro at hun er så brent», mintes Ut i et intervju med CNN i fjor.

Fotografen kunne se at hud løsnet og falt fra ryggen hennes.

– Jeg satte fra meg kameraet på veien og prøvde å hjelpe henne, forteller han.

Så helte han vann over sårene hennes, la en frakk rundt henne og kjørte henne og de andre barna til sykehuset.

– Inne i varebilen sa hun «Jeg dør, jeg dør», husker Ut.

Endret synet på krigen

Mens Kim Phuc ligger på sykehuset og gjennomgår operasjon etter operasjon, hudtransplantasjoner og plastikk, skal bildet Nick Ut tok av henne løpende, skrikende i smerte bortover veien, være med på å forandre verden.

New York Times' redaktører ønsker først ikke å trykke bildet. Avisen tillater ikke nakenhet, i hvert fall ikke frontal nakenhet. Etter litt rådslagning vurderer avisen likevel nyhetsverdien som så viktig at de går for publisering. Richard Nixon sådde tvil om ektheten, men det hjalp lite. Bildet forandrer alt. Amerikanere som tidligere har vært for Vietnamkrigen begynner å tvile. Folk tenker: Dette kan vi ikke være ansvarlige for!

Mange mener bildet bidro til faktisk å forkorte krigen. Til å spare veldig mye lidelse.

Hjelper krigsrammede barn

For Kim Phuc var også alt endret. Hun tilbrakte 14 måneder på sykehus i Saigon, før hun kunne dra hjem til landsbyen sin. Da hun ble eldre valgte hun å dra ut. Hun studerte medisin på Cuba og endte til slutt opp i Canada.

I 1997 stiftet hun Kim Phúc Foundation, en organisasjon som har som formål å gi medisinsk og psykologisk hjelp til krigsrammede barn. Det er dette livet hennes dreier seg om, og det er også derfor bildet av henne er så viktig.

Slik formulerte hun det selv til amerikansk radio i 2008: «Tilgivelse har reddet meg fra hat. Vi ville ikke hatt krig om alle kunne lære å leve med kjærlighet, håp og tilgivelse. Om den lille jenta på bildet kan det, spør deg selv: Kan du?»

Mer fra Dagsavisen