INTERVJUET
Hvem: Martha Rubiano Skretteberg
Hva: Endelig enighet om fredsavtale i Colombia
Etter fire år med fredsforhandlinger ble det enighet om en fredsavtale mellom Colombia og Farc-geriljaen onsdag. Den kan sette punktum for en over 50 år lang, brutal borgerkrig. Minst 220.000 mennesker har blitt drept på grunn av konflikten, og 7 millioner mennesker har blitt flyktninger i eget land. Men det gjenstår fortsatt noen hindre før freden er sikret. Fredsavtalen skal undertegnes neste måned og så legges fram for folkeavstemning i oktober.
Generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge er rørt av det etterlengtede gjennombruddet i hennes opprinnelige hjemland.
– Dette er stort å oppleve. Konflikten i Colombia har medført en grusom situasjon for generasjoner av colombianere, og den har hatt innvirkning på hele regionen. Jeg er optimist nå, men utfordringene framover er veldig store. Det er fortsatt stor skepsis til prosessen.
Oppgjøret
– Hva handler den skepsisen om?
– De siste meningsmålingene sier et klart ja til fred, men det er også mange grupper som har tjent på konflikten. Særlig er den tidligere presidenten Álvaro Uribe kritisk og han har mange støttespillere. Et punkt i fredsavtalen lover distriktsutvikling og jordreform der de som har måttet flykte skal få erstatning for jorda de mistet. Colombia er i dag et klassedelt samfunn der jorda er samlet på veldig få hender. Store godseiere liker ikke avtalen. Det er også mange som har tjent stort på narkotikahandel under krigen. Avtalen forplikter myndighetene til å legge om narkotikaproduksjonen slik at kokabøndene får andre alternativer å brødfø seg på. Freden har mange fiender i et land som har levd med krigen så lenge.
– Hva får Farc for å være med på avtalen?
– Oppgjøret er et kritisk tema for mange. Farc-medlemmer som innrømmer forbrytelser slipper fengselsstraff og får i stedet opp til åtte års samfunnsstraff. Mange colombianere reagerer på at straffene er altfor lave sett i forhold til de forbrytelsene som er begått. Det er snakk om drap, kidnappinger og rekruttering av barn til soldater. Særlig har minoriteter og urbefolkningen ute på landsbygda vært rammet av vold fra alle aktører i konflikten. Jeg har vært mye ute i felt og da er det mange som sier at de først og fremst er opptatt av at forbrytelsene blir innrømmet og at sannheten kommer fram. Det å ikke vite hva som skjedde med familiemedlemmer, er ofte det vanskeligste å akseptere for ofrene. Forsoningsarbeid blir veldig viktig framover.
Folkeavstemning
– Hva skjer framover nå?
– Først skal det være en nasjonal konferanse i Farc som skal samle alle, over 600 Farc-soldater må slutte seg til avtalen. Det er ikke enighet mellom alle. Etter det vil det bli offisiell signering av avtalen mellom Farc og colombianske myndigheter. Så kommer folkeavstemningen snart etter det igjen. Hvis det blir ja, kommer en seks måneder lang mellomfase der Farc-medlemmer leverer fra seg våpen og plasseres i områder i påvente av reintegrering i samfunnet. Et av kravene Farc har stilt i forhandlingene er retten til å danne et politisk parti. Mange colombianere mener det er for tidlig, men dette var nødvendig for å få Farc til å bli med.
– Hva slags parti kommer Farc til å bli?
– Jeg tror de vil være veldig opptatt av distriktene og sørge for bedre fordeling av jordressurser og generelt jobbe for småbønders kår. Jeg tror de vil fronte fattigdomsproblematikken.
– Hvor sannsynlig er det at avtalen holder?
– Fredsprosessen som Norge har vært med å lede har vært gode. En konkret framdriftsplan som gikk gjennom årsakene til konflikten og satte krav til begge parter helt fra starten, har sørget for at de har vært gjennom det kritiske. Det har lagt et godt grunnlag. Sivilsamfunnets engasjement og gode informasjon om hvorfor det er viktig med fred og forsoning og hva det betyr for blant annet fattigdomsbekjempelse, har også bedret utsiktene denne gangen.
