NEW YORK (Dagsavisen): For ett års studier i datateknologi på det private universitetet New York University, betaler 19 år gamle Nayef Alrayes 30.000 dollar, rundt 250.000 kroner, bare for undervisningen. I tillegg kommer levekostnader i en av verdens dyreste byer.
En kombinasjon av stipender, lån og oppsparte midler gjør utdanningen mulig. Men etter alt å dømme vil Alrayes sitte igjen med et stort studielån når han er ferdig om tre år.
Da Sarah Vitti (27) var ferdig med sin fire år lange bachelorgrad i antropologi, måtte hun etter hvert slutte i drømmejobben som organisator for lokale grasrotbevegelser. Hun hadde 800.000 kroner i studielån, og med en rente på over seks prosent, var hun nødt til å finne en bedre betalt jobb. Vitti betaler fortsatt bare ned på deler av studielånet, og har satt lånet hun har fått av myndighetene på vent. Det samler bare renter, mens Vitti betaler ned sitt private studielån.
– Jeg skulle ønske jeg hadde fått bedre rådgiving for å unngå så høyt studielån, sier Vitti til Dagsavisen.
Se Siri Dokken tegne Bernie Sanders
Valg i dag
Både Sarah Vitti og Nayef Alrayes har Bernie Sanders-klistremerker på jakkene, og stor sympati for den selverklærte demokratiske sosialisten fra Vermont. Vitti har printet ut en knallrosa 3D-ring med Bernie Sanders på.
Sist torsdag samlet Sanders 27.000 tilhengere – svært mange av dem unge amerikanere – i Washington Square Park på Manhattan. Det var 3.000 flere enn Barack Obama samlet på sitt historiske valgmøte her i 2008. Søndag samlet han 28.000 mennesker i Brooklyns Prospect Park. 74-åringen har stor oppslutning blant unge velgere. I dag møter han tidligere utenriksminister Hillary Clinton i demokratenes primærvalg i New York.
Les også: Harde fronter mellom Clinton og Sanders
Skutt i været
Sanders har gjort løftet om gratis høyere utdanning på offentlige høyskoler og universiteter til et av sine viktigste budskap i valgkampen. Det resonnerer med amerikanske studenter.
– Studiegjelden kjennes som en lenke rundt foten, sier Aviva Oskow (25), som har rundt 30.000 dollar, drøye 250.000 kroner i gjeld etter fire studieår på Syracuse University.
Der det norske systemet med en statlig lånekasse for utdanning sikrer lave renter, er store deler av amerikanske studenters trilliarddollargjeld (tusen trillioner, journ.anm.) private lån med høye renter.
Ifølge tall fra CourseSmart, en lærebokutgiver, har skolepenger i USA gått opp 1120 prosent fra 1978 til 2013. Det er de private eliteuniversitetene som koster mest: Ett år på Columbia University i New York koster nå godt over 50.000 dollar, bare i skolepenger. På New York University er prisen omtrent den samme. Men også offentlige universiteter, som for noen tiår siden var så godt som gratis, har nå økt skolepengene betraktelig.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Vil gjøre det bedre
En gjennomsnittlig amerikansk student har et lån på 30.000 dollar, rundt 250.000 kroner. Mange har langt mer. Ifølge The Economist har sju millioner amerikanske studenter ikke klart å betale lånene sine. Det går ut over kredittvurdering og gjør det blant annet vanskelig å ta opp huslån.
De høye kostnadene har vært oppe til debatt i en årrekke. Men det er først nå, med Sanders hos demokratene, at mulighetene for gratis høyere utdanning blir tatt på alvor.
Bernie Sanders sjefstrateg Tad Devine sier til Dagsavisen at det bare er tull at USA ikke er i stand til å tilby sine unge studenter gratis høyere offentlig utdannelse.
– Mange sier det går i Skandinavia fordi det er små land. Men også Tyskland får det til. Det er ingen grunn til at ikke USA skal klare det samme, eller til og med bedre enn andre land, sier Devine.
Les også: Bernies disipler tar USA til venstre
Velger privat
Flere fagorganisasjoner advarer om konsekvensene ved de skyhøye skolepengene. USAs legeforening, American Medical Association, er bekymret for at høy studielån kan få studenter til å unngå å velge medisinstudiet, og at dette særlig gjelder minoritetsstudenter og studenter med mindre ressurssterk bakgrunn.
The American Bar Association gir høy studielån skylden for at mange jurister velger å ikke jobbe i det offentliges tjeneste, som offentlige forsvarere eller juridiske rådgivere. Ifølge organisasjonens egne studier, sier 66 prosent av jusstudenter at studielånet gjør at de ikke vil vurdere en karriere i det offentlige.
– Vi må kunne tilby våre unge en utdanning, lover Sanders.
Sarah Vitti og Avivia Oskow lover Sanders to stemmer i retur. Men det handler ikke bare om gratis skole. USAs unge er den første generasjonen som vokser opp uten å kunne forvente større materiell velstand enn foreldregenerasjonen.
– Mange unge føler seg tynget av studielån. Vi har vokst opp under finanskrisen, og ser at systemet ikke fungerer for flertallet. Bernie Sanders er den eneste som vil endre systemet, sier Oskow.
