Verden

Lønnstak for den israelske eliten

I en verden med stadig større gap mellom fattige og rike, introduserer Israel lønnstak for finanstopper.

HERZLIA PITUACH (Dagsavisen): Sima (45) vil aldri få rå til stort. Hun er kledd i enkle klær, og vi møter henne på gaten på vei til en villa i Israels beste nabolag, der hun jobber som vaskehjelp.

– Jeg sliter hele livet, jobber fra morgen til kveld, men vil for alltid være fattig, sier hun.

En mørk Mercedes fyker forbi i stor fart.

Sima er en av hundretusener israelere som lenge har rast mot landets økonomiske overklasse.

– Ingen bryr seg om sånne som oss. Og i hvert fall ikke disse, sier hun, og peker på rikmannsbilene som passerer.

Les også: Israel gir gass

Øvre tak

Nå mener regjeringen at noe blir gjort. I et forsøk på å redusere lønnsgapene skal en ny lov sette et øvre tak på hvor mye de topplønnede i et finansfirma skal få tjene.

Loven ble vedtatt tirsdag i det israelske parlamentet, Knesset, og sier at ingen finanstopp skal tjene mer enn 44 ganger den laveste lønnen i samme selskap. Uansett skal ikke lønnen overstige 5,5 millioner kroner i året. Enhver sum over det vil bli høyt beskattet.

– Det er kanskje den mest moralske loven som Knesset noensinne har vedtatt, sier Shelly Yachimovich fra Arbeiderpartiet. For en sjelden gangs skyld stemte opposisjonen sammen med regjeringen i dette lovforslaget.

Loven har allerede skapt oppsikt. Økende forskjeller verden over, også i Europa, har vekket den samme debatten. I 2013 avholdt Sveits en folkeavstemning om et lignende lovforslag, men forslaget ble nedstemt.

For kritikerne i Israel, lukter det hele av populisme.

– Denne loven vil ikke forandre noe som helst i den israelske økonomien. Dette er kun symbolikk, loven vil ikke hjelpe de fattige, sier Gøsta Tixell, en svensk-israelsk forretningsmann.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Proteststorm

Men det er nettopp den voksende misnøyen med levekårene som skapte grobunn for slike tiltak. I 2011 gikk det så langt at hundretusener stormet ut i gatene i protest mot landets superrike og mot at statsminister Benjamin Netanyahu kuttet i sosiale velferdsbudsjetter. «Folket krever sosial rettferdighet», skrek demonstrantene da. Teltleirer for de unge radikalerne ble satt opp i Tel Aviv og andre storbyer. Men Netanyahu ga ikke etter, og har fortsatt med privatisering av økonomien.

Kritikerne mener disse problemene ikke vil bli løst med et tak på finanstoppers lønninger. Problemet er heller at altfor få eier altfor mye, sier forretningsmann Tixell til Dagsavisen.

– Så i stedet for et lønnstak for finansansatte, kan en heller gjøre noe som virkelig vil hjelpe de fattige, og det er å bedre utdanningstilbudet. Det vi trenger i dag er bedre skoler, sier Tixell.