INTERVJUET
Hvem: Spyros Rizakos
Hva: Bistår asylsøkere i Hellas
– Vi ser at grensene i Europa gradvis stenges for flere. Dermed kommer ikke asylsøkerne videre, og er «fanget» i Hellas. Det er verken bra for asylsøkerne, som lever under dårlige forhold her, eller Hellas, som er i økonomisk krise og ikke har kapasitet, sier asyladvokat Spyros Rizakos.
Han leder organisasjonen Aitima, som bistår flyktninger og migranter i Hellas, og er samarbeidspartner med den norske asylsøkerorganisasjonen NOAS.
Ventet på dette
Europeiske land innfører kraftige innstramminger og strengere grensekontroll, og Hellas´ naboland i nord, Makedonia, har nå stengt grensen fullstendig for alle andre enn syrere, irakere og afghanere. I tillegg har landet bygget et gjerde mot Hellas langs grensen.
Samtidig fortsetter strømmen av mennesker til Europa, selv om den har avtatt noe den siste måneden. De fleste kommer først til Hellas, via Tyrkia. Men i Hellas stopper nå reisen for mange.
– Vi ventet at dette ville skje. Det var tydelig at den såkalte Balkan-ruten, som er blitt brukt av så mange siden i sommer, ikke ville være tilgjengelig i lang tid. Så Hellas vil igjen gå fra å være et transittland til å bli et land der asylsøkerne blir i lang tid. Men Hellas har ikke kapasitet, sier Rizakos, som er i Norge på besøk.
Hans organisasjon er en av kun tre som gir hjelp til flyktninger og migranter i Hellas. De bidrar med hjelp til basisbehov og juridisk assistanse, men er underfinansiert og har nå startet en kampanje for å skaffe mer penger.
Spyros Rizakos frykter at enda flere vil hindres i å dra videre nordover.
– Vi tror det vi ser nå bare er første skritt på veien mot at enda flere vil måtte bli værende i Hellas. Akkurat nå slipper Makedonia syrere, afghanere og irakere videre fordi de regner med at folk reiser videre nordover. Men hvis stadig flere av disse vil måtte returnere fra landene lenger nord, vil ikke Makedonia fortsette å la noen komme inn fra Hellas lenger, tror Rizakos.
Han forteller at menneskene som nå stoppes på grensen til Makedonia enten blir værende ved grensen, eller de drar til storbyene Athen eller Thessaloniki.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
To klasser
EU har vedtatt å fordele 160.000 asylsøkere over de neste to årene, hovedsakelig fra Hellas og Italia.
Men dette tallet er lavere en antallet som kom til Europa bare i november: Som Dagsavisen skrev i går, kom det 140.000 personer over Middelhavet til Europa i november. Det var likevel en solid nedgang fra oktober, da 220.000 mennesker kom.
– Relokaliseringsprogrammet er svært begrenset. Det omfatter heller ikke afghanere, selv om mange av dem kan ha beskyttelsesbehov, sier Rizakos.
EU vedtok også i høst å opprette fem såkalte hotspot-mottakersentra, blant annet i Hellas. På øya Lesbos er man så vidt i gang. Planen med slike sentra er å gjøre en rask sortering av hvem som har beskyttelsesbehov og som kan overføres til andre EU-land, og hvem som ikke har det og som kan sendes ut.
– Målet er å sile ut folk, og vi er bekymret over den hastige prosessen som fører til raske utsendinger. I mange tilfeller trengs det tid for å behandle søknadene skikkelig, sier advokaten.
– Vi har fått to klasser av asylsøkere. Førsteklasse er syrere, irakere og eritreere. Andre klasse er afghanere, somaliere, sudanere, iranere og andre, sier han.
Tyrkia har inngått en avtale med EU der landet skal gjøre mer for å hindre tilstrømningen til Europa. Rizakos tror likevel det fortsatt vil komme mange over sjøen.
– Skal man hindre dette må det åpnes en trygg rute langs land mellom Tyrkia og Hellas, og man må få på plass et system der asylsøkere fordeles rettferdig i Europa. Men dette ser vi ingen tegn til, sier Rizakos.
