Knivangrep, påkjørsler og andre angrep fra palestinske enkeltindivider – en rekke av dem i Jerusalem. Det er hovedingrediensene i den siste voldsbølgen mellom palestinere og israelere. Utviklingen er ny, farlig og svært vanskelig å håndtere for Israel, påpeker professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo.
– Den israelske regjeringen er ganske maktesløs og vet ikke hva den skal gjøre. I Øst-Jerusalem er det ingen fysiske barrierer mellom israelere og palestinere, det er få muligheter til å skille befolkningsgruppene fra hverandre, slik man gjør med Vestbredden og Gaza. Og denne typer angrep er det vanskelig å beskytte seg mot, sier Waage til Dagsavisen.
LES KOMMENTAR: Intet håp, ingen visjon
Trykk-koker
Både israelere og palestinere er drept i den siste voldsopptrappingen som begynte i begynnelsen av oktober. Minst sju israelere og minst 40 palestinere er drept. Flere av gjerningspersonene er fra Øst-Jerusalem.
Senest i helgen ble fire palestinere drept etter nye voldsepisoder i Hebron og Øst-Jerusalem. De fem skal ifølge israelsk politi og militære ha forsøkt å knivstikke israelere, skriver NTB.
Det er oppstått en situasjonen i Øst-Jerusalem som er umulig å løse uten en politisk løsning, påpeker førstelektor i Midtøsten-studier Dag Henrik Tuastad.
– Det er et paradoks at Øst-Jerusalem, der Israel har fratatt palestinerne ansvaret for sikkerheten, er blitt området med den vanskeligste sikkerhetssituasjonen, sier Tuastad, som for øyeblikket selv befinner seg i Israel.
I mange områder bor israelere og palestinere om hverandre: stadig flere israelske bosettere har bosatt seg i Øst-Jerusalem i årenes løp.
Hilde Henriksen Waage, som har fulgt konflikten i en årrekke, kom nettopp hjem fra et lengre opphold i Jerusalem. Der har spenningene økt stadig mer de siste månedene, noe Waage selv opplevde på gaten. Små situasjoner blir fort til noe mer; det smeller fort.
– Sinnet, raseriet og frustrasjonen blant palestinerne ligger der som en trykk-koker, sier Waage.
– Israel får resultatet av sin egen politikk slengt tilbake som en bumerang. De gjør krav på Jerusalem, og israelske bosettere har derfor spist seg inn hus for hus i Øst-Jerusalem, der de bor i samme gater som palestinere. Nå vet de ikke hva de skal gjøre med palestinerne, for det går ikke å ha et tilsvarende regime som på Vestbredden og Gaza, sier hun.
Blant de drepte palestinerne er det flere som har angrepet israelere.
– Man har sett regelrettede henrettelser på stedet av palestinske ungdommer, men oppsiktsvekkende nok har det ikke vekket store reaksjoner, sier Waage.
Frustrasjon
Situasjonen som nå har oppstått kan minne om oppstarten til den første palestinske intifadaen i 1987 og den andre i 2000 – da palestinske ungdommer startet et gryende opprør. Men det er et stykke igjen til dagens situasjon utvikler seg til en tredje intifada, mener de to forskerne. En hovedgrunn er at det palestinske lederskapet ikke ønsker å støtte opp under det.
– Så lenge den palestinske ledelsen i Fatah på Vestbredden ikke ønsker det og fortsatt bruker sitt politi til å holde palestinere tilbake på Vestbredden, skal det mye til at det blir en tredje intifada. Fatah-ledelsen er klar over at den har veldig mye å tape på et voldelig opprør. Kostnadene kan bli ekstremt høye for det palestinske samfunnet, sier Tuastad.
På Gaza er dessuten Hamas-ledelsen med brukket rygg etter forrige Gaza-krig, påpeker Waage.
– Men dette kan fortsette, vi kan se mye mer opprør. Her er både hatet, raseriet og smitteeffekten så stor at flere palestinere kan bli inspirert til å fortsette. Palestinerne har de siste årene levd i skyggen internasjonalt av andre grusomme konflikter i regionen – nå får de endelig litt oppmerksomhet, sier Waage.
Frustrasjonen blant palestinsk ungdom uten håp og framtidsutsikter kommer ikke bare av den israelske okkupasjonen, men også de palestinske lederne med president Mahmoud Abbas i spissen, mener Waage.
– Den palestinske selvstyremyndigheten har mikroskopisk oppslutning og er mer opptatt av å av å sikre egne posisjoner enn å arbeide aktivt for en politisk løsning. Hamas har fortsatt ikke bygget seg opp igjen i Gaza. Palestinerne ser ingen potensielle ledere som kan føre dem ut av dette, sier Waage, som samtidig påpeker at rammebetingelsene ikke er gode for den palestinske selvstyremyndigheten så lenge utsiktene for en egen palestinsk stat er så langt unna.
LES OGSÅ: Forlater Oslo-avtalen
Under press
Israel har innført strenge sikkerhetstiltak i Øst-Jerusalem, og Netanyahu er under press fra flere israelske politikere om å innføre sterkere virkemidler.
– Venstresiden i Israel er marginalisert, og Netanyahu presses kun fra høyresiden til å ta hardere grep; tiltak som blant annet bevæpning av alle israelere, deportasjoner og portforbud. Så langt er det ikke noe som tyder på at Israel vil gå i reelle forhandlinger med palestinerne, sier Waage.
Både hun og Tuastad mener Netanyahu har opptrådt relativt moderat overfor trykket fra høyresiden.
– Men hvis palestinerne går over til andre våpen enn kniver blir det verre. Blir det for mange israelske ofre vil det framkalle rop om hevn. Det kan føre til sterkere midler fra Israel, selv om man vet det bare fører til mer vold. Det som er skremmende nå er viljen blant palestinerne til å dø i voldsaksjoner, sier Tuastad.
Enkelte palestinerne som nå står bak angrep på israelere husker ikke engang intifadaen i 2000. De har ikke noe håp, påpeker Waage.
– De tenker: Vi kan like gjerne dø.
LES OGSÅ: Brende nekter å gi opp
