Verden

En verden av problemer

FN bringer fortsatt verden tettere sammen. Men 70-åringen sliter med å tilpasse seg en verden i endring.

Bilde 1 av 7

NEW YORK (Dagsavisen): Norges FN-ambassadør Geir O. Pedersen hever armen og smiler bredt til kjente og mindre kjente diplomater fra nær og fjern på vei gjennom FNs lange ganger i hovedkvarteret i New York. Han får en klem av en diplomat fra Eritrea, veksler noen raske ord med en japansk delegat, og får klapp på skulderen av en tysker med bart og svært bekymret mine.

– Den tyske delegasjonen står på hodet om dagen, forteller Pedersen på vei inn i FN-kafeen med det klingende navnet Diplomats Lounge. Forbundskansler Angela Merkel kommer nemlig til FN-åpningen for første gang på fem år, og tyskerne vil ha alt på stell.

I kafeen nederst i den 39 etasjer høye FN-bygningen henger arabiske veggtepper rundt grønne og hvite plastmøbler. Det er stille før stormen i FNs storstue. Til uka kommer over 150 statsledere til New York for åpningen av organisasjonens 70. generalforsamling.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

FN 70 år i år

Det kanskje viktigste FN tilbyr denne uka er en sårt tiltrengt møteplass for ledere fra øst og vest, nord og sør. Sjelden har tilliten mellom verdens ledere vært lavere. Selv under Den kalde krigen fantes det visse spilleregler en stort sett respekterte. I dag er tilliten på bånn. Krisen i Ukraina har økt avstanden mellom Russland og Vesten. Den dårlige stemningen smitter over på konflikten i Syria, der de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd ikke evner å bli enige om noe av substans for å få en slutt på den blodige borgerkrigen.

Mandag morgen taler USAs president Barack Obama til FNs generalforsamling. På talerstolen ikke lenge etter snakker også Russlands president Vladimir Putin. Og så Kinas president Xi Jinping. Aldri før har så mange statsledere kommet sammen som i år, når verdensorganisasjonen feirer 70 år med diplomati og fredsarbeid.

FN har så absolutt mye å feire, sier FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson til Dagsavisen. Han oppsummerer FNs viktigste oppgaver slik:

– Det finnes ingen fred uten utvikling, og ingen utvikling uten fred. Og vi får ingen av delene uten respekt for menneskerettighetene.

LES OGSÅ: Skal utrydde fattigdom

«Tilsammans»

Det er FNs tre viktigste bærebjelker, og til stede i alt vi gjør, sier den svenske toppdiplomaten. I en globalisert verden, finnes det ingen vei utenom FN, mener Eliasson.

For i en verden der grensen mellom nasjonalt og internasjonalt er i ferd med å viskes ut, er det umulig å finne løsninger uten samarbeid mellom stater. Verken klimaendringene eller flyktningkrisen kan løses av enkeltnasjoner alene.

– Det viktigste ordet i verden i dag er «tilsammans», sier Eliasson.

Da FN ble grunnlagt, i asken av Andre verdenskrig, var det bare 51 medlemsland med. Antall medlemsland økte i takt med avkoloniseringen i Afrika og Asia, og på 1960-tallet rundet FN 100 medlemsland. I dag er tallet 193.

Organisasjonens motto er det samme som i 1945: Å skjerme framtidige generasjoner mot krig. Men oppgavene er langt flere. I dag leverer FN mat, medisiner og skolegang. De driver flyktningleire, bevarer verdensarv, og har fredsbevarende soldater ute i 16 forskjellige land. Men borgerkrigen i Syria henger som en mørk sky over hovedkvarteret på Manhattan.

– Syria er det aller viktigste nå. Også Jemen vil seile opp som et viktig område, sier Geir O. Pedersen alvorlig, før smilet dukker fram igjen.

Til å jobbe i et saktegående byråkrati som sliter med å løse verdens store konflikter, er Pedersen ekstremt blid. Da Dagsavisen ba om å være med ambassadøren en dag på jobb, så programmet omtrent slik ut:

09:15: Morgenmøte med staben på delegasjonen.

10:00: Drikke te for fred i regi av Japans FN-delegasjon (generalsekretær Ban Ki-moon kom også).

11:45: Møte og orientere Høyres besøkende stortingsgruppe.

13:00: Markere fredsdagen med et finsk kor fra Åland.

Blir det fred av sånt? Ja, mener Pedersen, som understreker at det er en spesielt rolig tid i dagene før det braker løs under åpningen av generalforsamlingen på mandag. Og det er nettopp denne blandingen av formelle og uformelle møter som utgjør Pedersens jobb.

– Min jobb er å fremme norske interesser. Et velfungerende FN er en måte å opprettholde en internasjonal orden på, noe som i aller høyeste grad er i små stater som Norges interesse. Vi trener en stabil verden der lover og regler overholdes, sier Pedersen.

En annen del av jobben er å arbeide for å endre FN, spesielt sammensetningen av FNs sikkerhetsråd. For verdensorganisasjonen sliter med å henge med i svingene i en verden i endring.

LES OGSÅ: 46 land på kanten av stupet

Veto mot handling

I Sikkerhetsrådet, FNs mektigste organ som skal ivareta verdensfreden, og det eneste FN-organet som kan autorisere bruk av militær makt, sitter fem land med vetorett: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.

Ingen av dem vil gi fra seg vetomakten, eller slippe til andre stormakter som India og Brasil, til tross for økende press blant et flertall av FNs medlemsland, blant dem Norge.

Vetomaktene er en kilde til frustrasjon, medgir Norges FN-ambassadør. For så lenge det ikke er enighet i Sikkerhetsrådet, kommer vi neppe nærmere noen løsning i for eksempel Syria.

– Det er forferdelig å se på hva som skjer i Syria nå. Vi var mange som advarte om dette for fem år siden, om den forverrede situasjonen for Syrias sivilbefolkning, sier Pedersen.

Det er ikke utenkelig at handlingslammelsen overfor borgerkrigen i Syria vil gå inn i historien blant FNs virkelig mørke kapitler, sammen med folkemordet i Rwanda i 1994 og massakren i Srebrenica i 1995.

Jubel og kritikk

Likevel får FN ting gjort, noe selv organisasjonens argeste kritikere, som det er en del av, må innrømme.

FNs skryteliste er lang:

  • Gjennom FNs matprogram (WFP) får 90 millioner mennesker i 70 forskjellige land mat, hvert eneste år.
  • I 1948 ble medlemslandene enige om den universelle menneskerettighetserklæringen, som har vært og er viktig for menneskerettighetsarbeid verden rundt.
  • FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har fått Nobels fredspris to ganger de siste 70 årene, først i 1954 for sitt arbeid med flyktninger i Europa etter Andre verdenskrig, siden i 1981 for sin innsats for flyktninger i verden.
  • Gjennom tusenårsmålene har antallet mennesker som lever i fattigdom blitt halvert siden 2000, dog med god hjelp av Kinas økonomiske vekst.
  • Det er gjennom FN ikkespredningsavtalen om atomvåpen er jobbet fram.
  • FN har fredsbevarende operasjoner i 16 land.
  • Gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO), en av FNs utallige underorganisasjoner, har millioner av barn blitt vaksinert, og i 1980 erklærte organisasjonen kopper for utryddet.
  • Klimaavtalene – mangelfulle som de er, men også helt nødvendige – er også forhandlet fram gjennom FN.

Samtidig er det umulig å komme utenom FNs notorisk trege byråkrati, høye lønninger og ineffektive organisering.

Fra ansatte i FN, som ikke har lov til å uttale seg offentlig om indre anliggende, høres ustanselig klaging på potensial som ikke blir brukt. Ofte konkurrerer FNs underorganer med hverandre, i stedet for å utfylle og koordinere arbeidet. Bruken av konsulenter er skyhøy, og mens mange eldre byråkrater tjener millionlønninger, jobber yngre medarbeidere hardt på korte og ustabile vikariater.

Nye problemer

Et av FNs relativt nye og voksende problemer er også at gammeldags diplomati ikke fungerer særlig godt i møte med ekstremisme som Den islamske stat (IS) og Boko Haram.

– Det er ingen tvil om at nye elementer som terrorisme og konflikter med religiøse og etniske dimensjoner er et større og større problem og et område der det klassiske diplomatiet ikke er så effektivt som før, sier Jan Eliasson.

Nylig mistet FN 42 fredsbevarende soldater i Mali. I møtet med ekstremister blir FN automatisk en fiende, og mister sin tradisjonelle nøytrale rolle.

– Fredsarbeidet er blitt vanskeligere, sier Eliasson.

Han tror noe av kritikken mot FN kommer av de høye forventningene til verdensorganisasjonen. Det er lett å se feilene, mens det brede, preventive arbeidet aldri når overskriftene.

– FN er et speil på to ting: Det speiler verden som den er, og den er ikke alltid pen. Men FN er også et speil på hvordan verden burde være. Vår jobb er å minske kløften mellom verden som den er, og slik den bør være, sier Eliasson.

– Det beste vi har

Gjennom årene har FN kostet en halv trillion dollar, altså fire millioner billioner norske kroner, ifølge utregninger gjort av den britiske avisen The Guardian. Norge er en av verdensorganisasjonens sterkeste støttespillere, og blant FNs største givere.

At FNs første generalsekretær var norske Trygve Lie, har gjort at organisasjonen alltid har vært viktig i norsk utenrikspolitikk.

Ambassadør Geir O. Pedersen mener Norge blir lyttet til og rådspurt i så godt som alle spørsmål, fra bærekraftige utviklingsmål til likestilling til løsninger i krigen i Syria. Det er takket være de mye omtalte lange linjene i norsk utenrikspolitikk: FN er alltid en prioritet, enten det er Arbeiderpartiet eller Høyre som sitter ved makten. Pedersen har selv jobbet som ambassadør under både rødgrønn og blåblå regjering, og vil heller snakke om likhetene enn om forskjellene. Etter tre år i jobben som Norges mann i FN, er han stort sett strålende fornøyd.

– Det er variert og aldri kjedelig. Det er klart det kan være frustrerende. Men FN er det beste vi har. Jeg er ganske sikker på at alternativet vil være verre.