46 land på kanten av stupet

Med en gjeld på svimlende 177 prosent av BNP, vil Hellas slite med store gjeldsbyrder i uoverskuelig framtid, tross store kutt- og spareplaner. Men landet er ikke alene om gjeldskrisen. På verdensbasis sliter ti land med akutt gjeldskrise, mens 36 andre land står i fare for å gå konkurs, viser tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

De siste fire årene har verdens samlede gjeld økt med 30 prosent, ifølge organisasjonen Jubilee. Det viser behovet for en internasjonal mekanisme for å håndtere gjeldskriser, sier Maren Hemsett, daglig leder i paraplyorganisasjonen SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

LES OGSÅ: Hellas trenger mer krisehjelp

Kan unngås

For der alle stater har konkursdomstoler for å håndtere selskaper og privatpersoners gjeldskriser og konkursbo, finnes det ikke noe tilsvarende for stater som ikke kan betale gjeld og avdrag. De siste ukene har Hellas misligholdt to låneavdrag til det internasjonale pengefondet (IMF).

– Når gjeld bare håndteres av kreditorene, og ikke av en uavhengig institusjon, gir det skjeve maktforhold, sier Hemsett til Dagsavisen.

At verdens totale gjeldsbyrde har økt så kraftig, understreker behovet for å unngå flere gjeldskriser i framtida, mener Hemsett.

– Krisen i Hellas er et godt eksempel på at vi trenger en mekanisme for å unngå at dette skjer igjen, sier hun.

Arbeidet for en internasjonal gjeldsmekanisme er allerede startet i FN, etter at et flertall av medlemslandene stemte for et slikt forslag i fjor høst, mot EU og USAs ønske. Norge valgte da å ikke bruke stemmeretten sin.

Denne uka leder Norges utenriksminister Børge Brende en bred finansieringskonferanse i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba, i en stat som også sliter med høy gjeld.

– Det ville være trist om vi, etter i flere tiår å ha gjennomført massiv gjeldssletting for mange utviklingsland, skulle gjenoppleve gjeldskriser i et slikt omfang igjen, skriver Brende i en e-post.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Må skaffe penger

Hovedmålet for konferansen i Addis Abeba er å skaffe til veie finansiering for utviklingsarbeidet de neste årene, med FNs nye, bærekraftige utviklingsmål i fokus.

Børge Brende sier Norge støtter arbeidet for mer ordnede gjeldsoppgjør for land i krise, men kaller forslaget som ble fremmet i FN for urealistisk.

Hemsett i SLUG er skuffet over Norge og mener regjeringen kunne gjort mer for å bedre situasjonen for land i gjeldskrise.

– Når Norge stemte avholdende i FN, var det ikke å videreføre progressiv gjeldspolitikk. sier hun.

Mange land bruker så mye penger på gjeldsnedbetaling at de ikke kan sikre grunnleggende rettigheter som helse og utdanning til egen befolkning, påpeker Hemsett.