Verden

Må vinne latinamerikanerne

Med cubansk sjarm og amerikansk konservatisme forsøker Marco Rubio å kapre en av USAs viktigste velgergrupper. Så langt går det trått.

1 av 2

MIAMI (Dagsavisen): Da Marco Rubio (43) lanserte seg selv som republikansk presidentkandidat i begynnelsen av april, erklærte han sine ambisjoner ved det symbolske frihetstårnet i hjembyen Miami i Florida. Her snakkes det spansk høyt opp i maktens sirkler, og blant et flertall av innbyggerne. Men blant byens mange latinamerikanere er skepsisen stor til den veltalende senatoren.

Uklar Rubio

– Det er vanskelig å tro på Marco Rubio så lenge han ikke støtter en innvandringsreform, sier Fransisco Portillo til Dagsavisen.

Han er selv fra Honduras, og har gått sammen med en rekke religiøse grupper for å støtte USAs rundt elleve millioner papirløse. Velgere med latinamerikansk bakgrunn stemte i overveldende grad på Barack Obama, både i 2008 og 2012. Ved sist presidentvalg stemte to av tre latinamerikanske velgere demokratisk.

Men republikanerne har ikke gitt opp kampen om den viktige latinostemmen: Mange av latinamerikanerne er katolske og deler republikanernes sosiale konservative verdier, som motstand mot selvbestemt abort og likestilling av homofile og heterofile ekteskap. Men for de fleste er det innvandringsreformen som gjelder. At Barack Obama har gitt mulighet for opphold for unge som kom over grensen som barn, har gjort han populær hos mange. At han før jul lanserte en rekke forslag for at opp til halvannen million av USAs papirløse skal få bli, har gitt presidenten godvilje blant det viktige latinamerikanske miljøet i Florida

– Demokratene gjør slett ikke alt riktig. Men Obama har forsøkt, sier Portillo.

Støtter ikke

Marco Rubio har derimot ikke støttet Obamas reform, og han har gitt får klare svar på hvordan han vil løse problemet med de mange papirløse. Han vil først styrke grensekontrollen og øke reguleringen av bedrifter som ansetter folk uten papirer.

– Hvorfor kan han ikke la meg og min familie få samme muligheter som hans foreldre og han har fått, spør en papirløs kvinne fra Argentina.

Selv kom hun til USA for 14 år siden, og jobber nå som rengjører hos private familier i Miami. 40-åringen er optimistisk med tanke på en reform, men blir irritert når hun snakker om Marco Rubios holdning til innvandrere.

– Rubios foreldre kom fra Cuba og fikk bli. Men han vil ikke gi oss den samme muligheten som han og hans foreldre fikk. Det er urettferdig og usympatisk, sier kvinnen til Dagsavisen.

Sammen med en liten gruppe evangelister har hun deltatt på en markering til støtte for innvandringsreform midt i det cubanske nabolaget Little Havanna i sentrum av Miami.

Blant eksilcubanere, som tidligere har støttet republikanerne på grunn av partiets harde Cuba-linje, er også stemningen i ferd med å endre seg: Et flertall av unge cubanere identifiserer seg mer med demokratene enn republikanerne, ifølge Pew Research Center. Det bor over to millioner cubansk-amerikanere i USA. En av dem er Ricardo Rodriguez, som kom til USA for elleve år siden, etter en strabasiøs firedagers ferd i en falleferdig båt. 42-åringen som jobber som kokk i Miami, stemmer stort sett republikansk. Han er skeptisk til president Barack Obama, som har deportert over 400.000 innvandrere siden han kom til makten. Men han er også usikker på Rubio, som han sier ikke kan vente seg støtte bare fordi han har cubanske foreldre.

– Jeg kjenner ikke Rubio særlig godt, og har ikke bestemt meg ennå, sier Rodriguez til Dagsavisen.

Amerikanere med latinamerikansk bakgrunn utgjør over 50 millioner av landets nesten 320 millioner innbyggere.

Latinobush

Jeb Bush, sønn og bror av tidligere presidenter George H.W. Bush og George W. Bush, er ventet å annonsere sitt forsøk på å bli republikanernes presidentkandidat innen kort tid. Også han vil forsøke å kapre latinamerikanske velgere. Han har en noe mykere tilnærming til innvandringsreform, og har sagt det er nødvendig å finne en løsning for de elleve millionene papirløse som bor og jobber i USA. Bush er også gift med Columba Bush, som ble født i Mexico.

– Jeg forstår innvandrernes liv fordi jeg giftet meg med en vakker kvinne fra Mexico, sa han nylig på et besøk i Puerto Rico.