Verden

Hiv-epidemien kan stanses om 15 år

Med rett innsats vil ikke hiv/aids lenger være en global helsetrussel om 15 år. Kampen mot aids har langt på vei vært en suksess - men et tilbakeslag kan være rett rundt hjørnet om ikke innsatsen skjerpes.

- Vi har snudd epidemien. Nå har vi fem år på oss til å stanse den for godt eller risikere at epidemien igjen kommer ut av kontroll, sier Michel Sidibé, direktør for FN-organisasjonen UNAIDS i en uttalelse.

I dag markeres verdens aidsdag i land over hele verden. Dersom innsatsen mot hiv og aids ikke gires opp de neste fem årene, kan antall nye hiv-tilfeller øke igjen, advarer FN-organisasjonen. Med tilstrekkelig innsats kan epidemien derimot stanses, og vi kan komme dit at hiv og aids ikke lenger er en global helsetrussel i 2030.

 

Store gjennombrudd

Ved tusenårsskiftet var det vanskelig å se en utgang av aidskatastrofen som utfoldet seg globalt. Hele generasjoner sto i fare for å bli utradert i enkelte land i Afrika.

Men snart 15 år etter tusenårsskiftet er det gode resultater å vise til i hiv/aids-kampen globalt:

* Tusenårsmålet om 15 millioner mennesker på medisiner i 2015 vil nås.

* Antall nye hiv-infeksjoner falt med 38 prosent fra 2001 til 2013.

* Blant barn er reduksjonen på hele 58 prosent i samme tidsrom.

* Bare siden rekordåret 2005 har antall aidsrelaterte dødsfall falt med 35 prosent.

Lege Marius Trøseid i Leger uten grenser har arbeidet med hivsyke i felt en rekke ganger. Han sier utviklingen har vært enorm.

- Da jeg jobbet med hivsyke første gang i Kenya i 2003, var situasjonen så alvorlig at man ikke så for seg at vi ville komme dit vi er i dag, sier Trøseid.

- Hiv/aids har vært vår tids store pandemi, og vi har sett ekstremt store gjennombrudd. Prisen på medisiner har falt dramatisk, og vi har fått enklere behandling med tre medisiner i én pille. I tillegg har de nye medisinene langt mindre bivirkninger, sier Trøseid.

Hiv trenger ikke lenger være en dødsdom.

- Med medisiner kan hivsmittede i dag regne med en tilnærmet normal levetid, og ikke minst: De smitter ikke andre. Medisinene er ekstremt effektive når de tas riktig, sier Trøseid.

Kan snu igjen

Men kampen står nå ved et veiskille: Etter en enorm global innsats like etter tusenårsskiftet, har interessen for kampen mot hiv/aids tilsynelatende dalt de siste årene. Hele seks av ti organisasjoner som arbeider i kampen mot hiv fikk støtten redusert i 2012, ifølge UNAIDS.

Sør-Afrika har lenge vært et av de hardest rammede landene, men har hatt en positiv utvikling de siste årene - mye takket være et svært aktivt sivilsamfunn som har kjempet for utbredelsen av medisiner. Men den ledende aktivistgruppen Treatment Action Campaign (TAC) i Sør-Afrika står nå i fare for å måtte stenge på grunn av for svak finansiering.

- Hiv var et veldig «hot» satsingsområde for noen år siden, da epidemien var forferdelig. Men hvis vi slipper opp gasspedalen nå, vil hiv-epidemien vokse igjen, sier Trøseid.

 

Kan skimte slutten

Ifølge UNAIDS er følgende mål avgjørende for de neste fem årene om hiv-epidemien skal stanses:

  • 90 prosent av hivsmittede skal bli diagnostisert.
  • 90 prosent av dem som vet de er smittet skal få behandling.
  • 90 prosent av dem som behandles skal bli smittefrie.

- Hvis vi investerer kun tre dollar per dag for hver person som lever med hiv de neste fem årene vil vi stanse epidemien for godt, sier UNAIDS-direktør Sidibé.

Marius Trøseid påpeker at man nå kan skimte slutten på epidemien - det vil si at den vil ebbe ut som en større global trussel, men ikke at sykdommen blir utryddet.

Hans første møte med hiv-pasienter i Kenya ved grensen til Uganda i 2003 var svært nedslående.

- Hver fjerde person hadde hiv, de som var smittet hadde forferdelige plager og komplikasjoner. Hiv preget hele samfunnet, og folk hadde ikke lyst til å teste seg i redsel for å bli utstøtt, forteller Trøseid.

 

Langt igjen i Vest-Afrika

I flere afrikanske land var en hel generasjon i fare: Det var stort sett unge mennesker som ble rammet, og det førte til at mange barn ble foreldreløse. 18 millioner barn har mistet én eller begge foreldrene i aids. Særlig innsatsen mot overføring av smitte fra mor til barn under svangerskap og fødsel har ført til gode resultater.

Men ikke alle land har hatt en like positiv framgang: I Vest-Afrika får kun én av tre medisinene de trenger for å overleve, ifølge Leger uten grenser.

- Vi må trykke enda hardere på gassen. Det som trengs framover er mer penger og mer effektiv utdeling av medisiner. Det er for eksempel avgjørende at behandlingen blir desentralisert. Mange steder bor folk langt fra sykehus, og kan bruke en hel dag på å komme seg inn for å hente medisiner. Men dette kan effektiviseres, slik at helsepersonell kan levere medisiner ute på landsbygda eller landsbyer kan samarbeide om å hente medisiner til flere pasienter, sier Trøseid.