Argentina konkurs - igjen

INTERVJUET

Hvem: Benedicte Bull, professor, senter for miljø og utvikling, UiO

Hva: Argentina er erklært konkurs for andre gang på 13 år.

Etter måneder med knallharde forhandlinger har amerikanske kreditorer og argentinske myndigheter gitt opp forsøkene på å bli enige om en nedbetalingsplan for deler av Argentinas utenlandsgjeld. Onsdag gikk den forlengede fristen for å betale de omstridte amerikanske kreditorene ut. Dermed er Argentina igjen erklært konkurs, for andre gang på 13 år.

Da Argentina sist misligholdt gjelda i 2011, brøt det ut store gateprotester, og landet gikk inn i en dyp økonomisk krise. Det tok to år før landets økonomi så smått kom på beina igjen. Argentinas finansminister Axel Kicillof avviser at landet er bankerott.

Professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo sier utsiktene for Argentinas økonomi er dystre, men tror ikke krisen blir like stor som sist.

- Er Argentina konkurs?

- De er teknisk konkurs i forhold til internasjonale finansmarkeder, fordi de ikke har betalt gjeldsavdraget i tide. Men de er ikke så bankerott som i 2001 Dette er bare en del av gjelda, sier Bull.

Den gang var gjeldsbyrden langt større, og inflasjonen høyere. I årets gjeldstvist står omstridte amerikanske hedgefond i sentrum av striden. De krever full tilbakebetaling av obligasjoner de kjøpte til redusert pris etter gjeldskrisen i 2001.

- Dette er andre gang på 13 år at Argentina er konkurs. Hvorfor skjer dette så ofte i Argentina?

- Det er mange svar på det. Argentina har historisk sett hatt dårlig økonomisk styring. Det har å gjøre med inflasjon, gjeldsopptak, og klassiske populistiske strategier, der myndighetene bruker mye penger for å sikre politisk støtte. I tillegg sender eliten penger ut av landet, og sparer i dollar. Det gir Argentina lav innenlands sparing. Samtidig er dette en del av arven fra krisen i 2001.

Utskjelte gribbefond

- Gjelda til de såkalte gribbefondene er på 1,33 milliarder, og er en sum Argentina kan betjene. Likevel nekter myndighetene å betale den utestående gjelda. Hvorfor det?

- De er presset av gribbefondene, altså de som ikke gikk med på gjeldsstruktureringen etter krisen i 2001. Hvis Argentina hadde betalt det fondene krever, så er de redd for at alle som gikk med på gjeldsstruktureringen vil kreve det samme. Da ville de fått skikkelig store problemer. Det har de ikke reserver til.

Såkalte gribbefond er en type fond som investerer i lån som er i ferd med å bli kvalifisert som råtne, altså at bankene vurderer sjansen for mislighold som svært stor. Fondene kjøper opp lånene til en billig penge, og går rettens vei for å få en større del av lånet tilbakebetalt. I kjølvannet av krisen i Europa, har flere såkalte gribbefond gått inn i spansk og gresk gjeld.

Lave inntekter

- Den argentinske økonomien sliter med lavere inntekter fra landbruket og allerede lave internasjonale investeringer. Hvilke følger får en konkurserklæring?

- På lengre sikt kan det få store konsekvenser. Det kan føre til kutt i offentlige utgifter, noe som vil gå ut over fattigdomsreduksjonen. Det kan gi mindre investeringer i landet, noe som kan gi høyere arbeidsledighet. Hvis Argentina blir enda mer isolert fra internasjonal økonomi, vil det gå ut over næringslivet. Tilliten til Argentinas økonomi daler, den har allerede vært lav lenge.

I 2001 førte gjeldskrisen til store gateprotester, blant annet fordi myndighetene stengte Argentinas banker og forbød folket å sende penger ut av landet, og innførte strenge grenser for valutauttak. I dag er valutareglene allerede strenge, og det er så langt få som forventer stengte banker.

I Argentina har president Christina Kirchner bred støtte i befolkningen til ikke å betale tilbake gjelda til de såkalte gribbefondene.

Spår mørke tider

«Argentina eller gribbene», lyder slagordet blant demonstranter i sentrum av Buenos Aires.

- Hva kommer til å skje med Argentinas økonomi nå?

- Hvis ikke gribbefondene på mirakuløst vis snur, går det mot en vanskelig periode for Argentinas økonomi.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no