Verden

Wikileaks lekker på nettet

WikiLeaks tar ikke ansvar for at usensurerte versjoner av dokumenter de har fått,

Varslernettstedet innrømte torsdag at alle de 251.000 dokumentene ligger fritt tilgjengelig. Navn på hemmelige kilder og informanter er ikke fjernet, noe som kan sette disse personene i fare.

Skylden for lekkasjen av den lekkede informasjonen ligger hos den britiske avisa The Guardian, hevder WikiLeaks. Avisas journalist David Leigh skal i en bok tidligere i år ha avslørt passordet som kreves for å dekryptere filene med dokumentene.

Samarbeid

Denne versjonen av historien avvises av The Guardian, som mottok passordet i fjor da avisa fortsatt samarbeidet med WikiLeaks.

– Boka inneholdt et passord, men ingen detaljer om hvor filen befant seg. Vi fikk beskjed om at det var et midlertidig passord som ville utløpe og bli slettet i løpet av noen timer, sier en talsmann for avisa.

Nå har imidlertid en ukjent person på Twitter publisert en internettadresse hvor filene med de uredigerte dokumentene fortsatt befinner seg. Og passordet som Leigh fikk i fjor, ser fortsatt ut til å fungere.

Utvalgte aviser

WikiLeaks' opprinnelige hensikt var å offentliggjøre deler av de amerikanske dokumentene i samarbeid med utvalgte aviser i flere land. Men etter hvert fikk Aftenposten i Norge og flere andre medier tilgang til en usensurert versjon av alt materialet som WikiLeaks satt på.

Regjeringen i USA har mange ganger kritisert WikiLeaks for lekkasjene. Men nå sier folkene bak nettstedet at de har vært i kontakt med det amerikanske utenriksdepartementet for å diskutere rettslige skritt mot The Guardian.

– Mister kontrollen

En av bekymringene rundt lekkasjene er risikoen for at informanter, menneskerettsaktivister og andre som har uttalt seg til amerikanske ambassader under løfte om anonymitet, skal få navnene sine offentliggjort. Det kan i verste fall sette livene deres i fare.

– Så snart WikiLeaks får tilgang til disse dokumentene, så forsvinner kontrollen, og informasjonen kommer ut enten nettstedet ønsker det eller ikke, sa oberst Dave Lapan i det amerikanske forsvarsdepartementet tidligere denne uken.

Mer fra Dagsavisen