Saudi-Arabias kontrarevolusjon

JAFFA (Dagsavisen): Saudi-Arabia, en nær alliert av USA, har lenge uttrykt sin misnøye med Midtøstens nye kurs. Nå snakker analytikere om at Riyadh ikke lenger nøyer seg med å protestere, men også tar konkrete skritt for å skru klokken tilbake.

– I dag leder Saudi-Arabia en kontrarevolusjon, sier Salman Shaikh fra tenketanken Brookings Doha Center til den egyptiske avisen al Masry al Youm.

Ifølge Shaikh er Saudi-Arabias bekymring at rivalen Iran, som følge av grasrotopprørene, vil vinne økt innflytelse.

Frykter Iran

– For Saudi-Arabia er Iran én, to og tre på listen av problemer, sier han.

Ifølge analytikerne bruker oljeprodusenten Saudi-Arabia sin økonomiske dominans til å presse blant annet regimet i Kairo.

Siden president Hosni Mubarak ble kastet i februar, har Golf-statene, ledet av Saudi-Arabia, lovt milliarder av dollar til gjenoppbyggingen av Egypt, en støtte Kairo nå sårt trenger. Flere hundre tusen egyptere jobber også i Golf-området og sender milliarder hjem. I dag har egyptere plutselig vansker med å få forlenget sine oppholdstillatelser.

Årsaken skal være Kairos ønske om å reetablere diplomatiske forbindelser med Iran – etter et brudd på over 30 år. Spenningen med Riyadh ble nylig så høy at Egypts nye statsminister reiste til Saudi-Arabia for å berolige kong Abdullah.

Selv om Saudi-Arabia er alliert med USA, er det lite som foreløpig tilsier at Riyadh løper Washingtons ærend. Forholdet mellom Saudi-Arabia og USA er inne i sin verste krise siden perioden etter Osama bin Ladens angrep mot New York i 2001. Kongen anklager president Barack Obama ikke bare for personlig å ha sviktet Mubarak, men også for å ha gjort en historisk blunder i dragkampen om Midtøstens framtid.

Opprøret halter

Frykten for at kontrarevolusjonære krefter prøver å stanse den arabiske demokrativåren kommer parallelt med at mye av vinden ser ut til å ha gått ut av grasrotopprøret. I Libya står opprøret fast i en blodig borgerkrig, og i Syria kan demokratiaktivistene ha møtt sin overmann i Bashar Assad, presidenten som er villig til å bruke massiv vold for å sikre sitt regime.

Saudi-Arabia ser også selv ut til å bruke farlige metoder for å påvirke Egypts framtid. Riyadh finansierer salafistene, ekstremister som sverger til den ultrakonservative saudiske wahhabismen. Salafistene er tidvis i konflikt med Det muslimske brorskapet, en islamistbevegelse som har sine røtter heller i det egyptiske samfunnet. Siden revolusjonen har rivaliseringen mellom salafist-islamistene og brorskapets islamister vokst, til tider med døden til følge.

Riyadh er imidlertid ikke bare bekymret for Iran eller tapet av sin allierte Hosni Mubarak. Jo flere stater grasrotopprøret sprer seg til, jo større vil trusselen være mot det saudiarabiske regimet. Misfornøyde sjiamuslimer øst i det sunnimuslimske kongeriket har allerede trukket til gatene.

Oljefaktoren

Skulle oljeprodusenten Saudi-Arabia falle, vil de økonomiske konsekvensene for omverdenen imidlertid bli langt større enn dagens flyktningstrøm fra Libya til kontinentale Europa. Økonomer snakker om et «jordskjelv» som vil bli følt over store deler av verden. Ikke overraskende snakker USAs utenriksminister Hillary Clinton i dag om behovet for «reformer» i Midtøsten, og ikke revolusjoner.

For å stanse opprørsdynamikken skal Saudi-Arabia til og med ha tilbudt å «kjøpe fri» Mubarak, som ennå holder til i den egyptiske feriebyen Sharm el-Sheikh, tvers overfor Saudi-Arabia i Rødehavbukta. Men det nye egyptiske regimet fortsetter rettsforfølgelsen av Mubarak, hans kone Suzanne og deres sønner Alaa og Gamal. I går ga Suzanne Mubarak fra seg en villa i Kairo og flere millioner dollar i håp om å unngå korrupsjonsanklager. Og ekspresidenten selv planlegger en «offentlig unnskyldning» som skal bli opplest på arabiske fjernsynskanaler. Ifølge avisen al-Shorouk, vil Mubarak be om tilgivelse «for ethvert lovbrudd begått av han og hans familie mot det egyptiske folket».

Toegget advarsel

Men siden Egypt ennå ledes av Mubaraks menn, er mange mistenksomme overfor regimet. I dag ledes overgangsregjeringen av general Mohammad Tantawi, som i sine mange år som regimetopp selv var del av det korrupsjonsheftede lederskapet. Mange tror Tantawi ofrer sin tidligere sjef for å redde eget skinn og samtidig beholde grepet om makten.

Dermed har en debatt startet i Egypt om hvorvidt Mubarak bør stilles for retten. Én side sier at en rettssak er nødvendig for å sikre at de neste lederne både i Egypt og ellers i Midtøsten skal vite at de vil bli holdt ansvarlig for sine handlinger. Andre frykter at Mubaraks skjebne har fått andre diktatorer – som Assad – til å ty til langt mer vold, kun for å sørge for at de selv ikke vil lide samme skjebne.