Verden

Haiti-hjelp hindres av ødelagt infrastruktur

Mens desperate haitiere roper om hjelp, hoper nødhjelpssendingene seg opp på flyplassen utenfor Port-au-Prince.

Raseriet vokser blant fortvilte haitiere som nesten tre døgn etter katastrofen ennå ikke har sett tegn til hjelp. Trass i den enorme internasjonale hjelpeoperasjonen som er i gang, har svært lite hjelp kommet ut til ofrene.

Mat og vann er i ferd med å ta slutt, og spesielt vannmangelen er nå kritisk.

– Hvis ikke hjelpen kommer snart, blir situasjonen dårligere veldig fort. Vi trenger desperat vann og mat, sier en kvinne som sitter nærmest svimeslått i døråpningen til huset sitt.

– Det er lite penger kan kjøpe i Haiti nå. Vann er akkurat nå det aller viktigste for at mennesker skal overleve, sier Arild Isaksen, leder for Kirkens Nødhjelps katastrofearbeid.

PÅ VENT

Hovedproblemet er at det aller meste av infrastrukturen i Haiti er ødelagt. Store forsyninger av nødhjelp blir stående på flyplassen utenfor Port-au-Prince fordi det er vanskelig å frakte dem inn til byen.

Svært mange veier er så ødelagte at det ikke går å kjøre på dem. Dessuten finnes det nesten ikke lastebiler som kan kjøre forsyningene inn. Et annet problem er at mangel på utstyr gjør det vanskelig å få losset nødhjelpen ut av flyene.

Et tredje problem er at flyplassen har liten kapasitet, og ikke klarer å ta imot alle flyene som kommer. Mange fly fullastet med nødhjelp sirkler enten i luften over Haiti, eller står og venter på flyplasser i blant annet Den dominikanske republikk og på Cuba, samt i USA, Mexico og Canada.

Hjelpearbeidet vanskeliggjøres ytterligere av at også havna i Port-au-Prince er ødelagt. Dermed byr det på store utfordringer å få nødhjelp inn sjøveien.

LIKSTANK

To og et halvt døgn etter at katastrofen rammet, ligger likstanken tungt over Port-au-Prince. Stabler av døde kropper hoper seg opp langs gatene, mens titusenvis fortsatt ligger under ruinene av den ødelagte byen.

Likhus og kirkegårder er for lengst fulle, og tusenvis av døde som ikke er identifisert, dumpes i massegraver.

Samtidig vokser enorme teltbyer og flyktningleirer fram i parker, stadioner og rundkjøringer.

Ifølge Haitis Røde Kors har 45.000 til 50.000 mennesker mistet livet. Om lag 3,5 millioner mennesker bor i områdene som ble hardest rammet av skjelvet, opplyser FN.

I mangel av utstyr fortsetter folk å grave etter de få overlevende de ennå hører ropene til, men det har begynt å stilne under ruinene. Flere ble imidlertid trukket fram i live torsdag, blant dem en estisk FN-ansatt som var helt uskadd.

USA I LEDELSEN

En tysk hjelpeorganisasjon melder at det også er store skader og mange døde i små og store byer som Jacmel og Petit Goave langs sørkysten av Haiti og på halvøya vest for Port-au-Prince, områder som hittil ikke har fått noen oppmerksomhet.

USA har tatt ledelsen i hjelpearbeidet etter at president Barack Obama stilte 100 milliarder dollar og USAs formidable forsvarsapparat til rådighet.

Et enormt hangarskip som skal fungere som base for helikoptre som frakter nødhjelp og maskineri, er ventet fredag, mens nærmere 6.000 soldater blir utstasjonert for å sikre lov og orden mens hjelpearbeidet trappes opp. Et stort hospitalskip er også i ferd med å utrustes. (NTB)

Mer fra Dagsavisen