ETAs toppleder felt av sitt svake punkt

Francisco Javier López Peña, alias «Thierry», ble tatt da fransk politi slo til like før midnatt natt til i går mot en toroms leilighet i 63 Rue de la Marne, like ved hovedjernbanestasjonen i Bordeaux. Inne i leiligheten fant de 49 år gamle «Thierry» og tre andre framtredende ETA-medlemmer, opptatt i et møte.

De gjorde ingen motstand, trass i at de hadde våpen og eksplosiver i leiligheten. Med ropene «Gora ETA!», «Leve ETA!», ble de ført ut i håndjern til de ventende politibilene.

Som besatt

«Thierry» var som besatt av tanken på sikkerhet. Men han hadde ett svakt punkt som gjorde at han ble tatt, kjæresten Yolanda Molina. Molina var forsvarsadvokat for ETA-medlemmer i Frankrike, og ble skygget av det franske overvåkingspolitiet, Renseignements Generaux, skriver Publico.es.

Operasjonen, der fransk og spansk politi samarbeidet, regnes som den viktigste mot ETA siden 2004, da terroristenes daværende leder, Mikel Albizu, alias Mikel Antza, ble tatt. Også han i det sørvestlige Frankrike. Med arrestasjonen av «Thierry» har ETA ifølge spanske medier bare to andre sterke historiske lederskikkelser på frifot: José Antonio Urritikoetxa, også kalt Josu Ternera, og Mikel Garikoitz Aspiazu, alias Txeroki.

Spanske aviser skriver at arrestasjonene gir politiet et pusterom etter at terroristene de siste dagene har intensivert sin offensiv i forbindelse med et møte mellom statsminister José Luis Rodríguez Zapatero og lederen for den baskiske regionen, Juan José Ibarretxe. Publico mener at politiets kupp markerer slutten på ETAs nåværende politiske ledelse. Avisen ABC mener imidlertid at «Josu Ternera» er den som sitter med makten og er «terroristgruppens virkelige strateg».

– At lederne i en organisasjon som ETA blir arrestert, behøver nødvendigvis ikke bety at aktivitetsnivået endrer seg. ETA har celler og operasjonsgrupper i virksomhet både i Frankrike og Spania, sier Jan Oskar Engene, førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, som har arbeidet med terrorisme i Vest-Europa.

Politisk skifte?

– Politisk kan det imidlertid bety noe, mener Engene, ettersom en ikke vet hvilke strømninger som får spillerom når ledelsen er tatt. ETA har de siste årene vekslet mellom våpenhvile og aksjoner, og den nåværende ledelsen har trappet opp kampen.

Engene sier at grupper i kamp mot en demokratisk stat som ønsker å fortsette kampen, klarer det om de har et rekrutteringsgrunnlag.

– Det har ETA. De har nok tilhengere av væpnet kamp til at de får stadig nye rekrutter, sier han.

López Peña deltok i samtaler med den spanske regjeringen under den siste fredsprosessen. Men forhandlingene ble brutt i desember 2006 da ETA brøt sin selvpålagte våpenhvile og gjennomførte et attentat mot Barajas-flyplassen i Madrid, som kostet to mennesker livet.

López Peña regnes som den ansvarlige for bruddet, og for å være arkitekten bak gjenoppbyggingen av det nye og mer aktive ETA som vi har sett de senere årene. Han har vært ettersøkt siden 1983, og tok angivelig over ledelsen av organisasjonen i 2006.

De andre tre arresterte er Ainhoa Ozaeta Mendiondo, som kunngjorde ETAs våpenhvile i 2006, Igor Suberbiola, mistenkt for å ha planlagt bombeaksjoner mot spanske turistmål, og Jon Salaberria, som tidligere representerte ETAs politiske fløy Batasuna i den baskiske regionsforsamlingen.

Alle de viktigste operasjonene mot ETA har funnet sted i Frankrike siden midten av 1980-tallet, da fransk politi begynte et nært samarbeid med spanske myndigheter.