Verden

Kaos og konflikt i Mexico

I en storstilt mønstring i hovedstaden mandag erklærte Andres Manuel Lopez Obrador seg for Mexicos rettmessige president. «President president» lød de taktfaste jubelropene fra over hundre tusen tilhengere som hadde møtt fram for å hylle den uoffisielle presidenten.

Den offisielle vinner av det omstridte presidentvalget 2. juli heter derimot Felipe Calderon kommer fra høyrepartiet PAN og tar over styringen 1. desember. Mexico er dermed i den spesielle situasjon at landet har to presidenter.

Obrador fra det venstreradikale PRD mener det var valgfusk som gjorde at han tapte hårfint og nekter å godta nederlaget. Bare 234.000 av Mexicos 41 millioner avlagte stemmer skilte de to kandidatene. Obrador har sammen med titusenvis av sympatisører okkupert Zocaloen hovedtorget i hjertet av byen i hele sommer.

Parallell regjering

Ifølge Førsteamanuensis i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo Michelle Antoinette Flikke kan Obradors originale løsning være et godt tegn for det meksikanske demokratiet.

– At Obrador har klart å mobilisere hundretusenvis av mennesker har ført til økt debatt og engasjement i den meksikanske befolkningen. Det kan være starten på en positiv prosess sier Flikke til Dagsavisen.

Det er ennå uklart hva Obrador vil gjøre og om effektene av dobbeltrollen som både motstandsleder og opposisjonspolitiker vil endre det meksikanske politiske landskapet i særlig grad. Målinger viser nå at bare 17 prosent av den meksikanske befolkningen støtter Obradors parallelle presidentskap.

– Mange er slitne av den ustabile situasjonen og ønsker seg nå ro og stabilitet sier Flikke.

Og mens de politiske kaoset fortsetter i hovedstaden sliter resten av landet med vold og uro. Både i delstatene Oaxaca og Chiapas og i byen Atenco er det en økende motstand mot den politiske eliten.

Lærerstreik

Konflikten i delstaten Oaxaca har pågått i snart seks måneder etter at politiet slo hardt ned på titusenvis av streikende lærere i mai. Lærerne krevde blant annet høyere lønn og gratis skolemateriell til fattige barn. De har bred støtte blant befolkningen og flere organisasjoner har sluttet seg til de streikende lærerne. Store regjeringsstyrker ble satt inn mot demonstrantene 27. oktober samme dag som mange av lærerne gikk tilbake på jobb. Demonstrasjonene fortsetter og det er meldt om flere drepte og skadde.

Delstatshovedstaden Oaxaca de Juarez en gang en pittoresk kolonial turistby ser nå ut som en slagmark forteller norske Lisa Roth på telefon fra Mexico. Hun jobbet i en menneskerettighetsorganisasjon i Oaxaca i sommer og er nå tilbake for å støtte venner og kolleger.

– Alle krever at guvernøren Ulises Ruiz Ortiz må gå av han oppfører seg mer og mer som en diktator sier Roth til Dagsavisen.

Chiapas

Det er uklart om sist ukes massedrap i den fattige delstaten Chiapas har noe å gjøre med opprøret i Oaxaca. APPO paraplyorganisasjonen for 365 organisasjoner som støtter opprøret i Oaxaca har hatt jevnlig kontakt med Zapatistene i Chiapas som støtter deres sak.

I den lille landsbyen Monte Azul skal mellom ni og elleve mennesker ha blitt drept av paramilitære 13. november. Detaljene rundt massakren er fortsatt uklare men ifølge en lokale journalister skal de paramilitære lenge ha truet landsbyen uten at delstatspolitiet ga dem beskyttelse.