100 dager med opprivende valgkamp gjenstår i USA

Donald Trump har 100 dager, regnet fra søndag, til å redde presidentskapet. USA rives i en av de mest splittende og spente valgkampene i historien.

Koronaviruspandemien herjer med amerikanernes helse og økonomi. Dødstallet som allerede har passert 140.000, stiger stadig, mens situasjonen er i ferd med å undergrave tilliten til nasjonale myndigheter.

Legg til en eksplosiv stemning med demonstrasjoner mot rasisme og politivold, opptøyer ledet av venstreaktivister og konspirasjonsteorier som spres av aktivister på høyresiden, og stadige bekymringsmeldinger om russisk innblanding, og bildet av et land i krise er tydeligere enn noen gang siden de store omveltningene på 60-tallet.

I midten av det hele står eiendomsmagnaten og den tidligere reality-TV-verten Donald Trump, som til manges overraskelse gikk av med seieren i 2016. Til tross for hans forsikringer om at han aldri går trøtt av å «vinne», står han overfor muligheten for ydmykelse den 3. november.

Les også: Mener Biden har en tryggere ledelse enn Clinton hadde i 2016 (+)

Eldre, hvite menn

Hans utfordrer Joe Biden, som Trump omtaler som «svak» og «søvnig», leder så langt klart på meningsmålingene. Nettstedet FiveThirtyEights sammenstilling av meningsmålinger ga før helgen Biden et forsprang på 8 prosentpoeng.

Trump er 74 og Biden 77. Den politiske kampen mellom to eldre, hvite menn står i kontrast til 2020s samfunnsdebatt om rasisme og kjønnsdiskriminering.

Den ene er milliardær, født til rikdom, mens den andre, med tre tiår bak seg i Senatet og to perioder som Barack Obamas visepresident, framstår som arketypen på en profesjonell politiker.

Trump mot Biden er i ferd med å bli en særdeles opprivende strid i en bitter og forvirret amerikansk offentlighet.

Trumps selger seg inn ved å hevde at Biden vil la «venstreradikal mobb» herje. Bidens tone er også apokalyptisk, han sier han kjemper for «USAs sjel».

Les også: Kommentar: Hundre dagar til dommedag?

I motbakke

Stor arbeidsledighet utløst av pandemien, de store demonstrasjonene mot rasisme og en tiltakende tillitskrise skaper problemer for Trumps valgkamp.

Meningsmålingene viser at to tredeler ikke stoler på hans håndtering av koronaviruspandemien. Andelen som synes han gjør en god jobb generelt, ser ut til å stå på stedet hvil rett i overkant av 40 prosent. Han er også den første presidenten som prøver å bli gjenvalgt etter en riksrettssak.

Til tross for det, er det få som avskriver ham.

Bagatellisert og framstilt som en klovn i 2016, klarte han likevel å vinne over alle de etablerte republikanske politikerne i nominasjonskampen – før han igjen gikk seirende ut av i tvekampen mot Demokratenes Hillary Clinton.

Trump selv synes overbevist om at han fortsatt har det som skal til.

– Jeg taper ikke, for det der er falske målinger. De var falske i 2016 og nå er de enda mer falske, sa presidenten til Fox News forrige helg.

Bunkerstrategi

Biden driver på sin side en ganske unik valgkamp, stort sett fra sitt hjem i Delaware. Det skjer uten store valgkampmøter, med få intervjuer og enda færre pressekonferanser.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden på et valgkamparrangement i New Castle i Delaware tirsdag. Den tidligere visepresidentens valgkamp har en sjeldent lav profil. Foto: Andrew Harnik/NTB scanpix

Det hele begynte da koronaepidemien rammet for alvor, for å opprettholde sosial distanse og overholde smittevernreglene. Hans kritikere mener nå at det har utviklet seg til en «bunkerstrategi» – kanskje en fordel for en kandidat som er viden kjent for sin tendens til å plumpe ut med uheldige uttalelser.

I stedet for å ta risiko, kan Biden dermed lene seg tilbake og se Trump vikle seg inn i vanskeligheter.

Mørkt budskap

Fram til koronaepidemien rammet og økonomien raste, var Trump på mange måter i støtet.

Hans selvsikre valgkampsjef Brad Parscale beskrev for noen måneder tilbake det republikanske valgkampapparatet som Dødsstjernen fra Star Wars-filmene og tvitret at de sto klare til å trykke på avtrekkeren.

I dag er Parscale skiftet ut med Bill Stepien. «Dødsstjernen» ser som i filmene ut til å være i vanskeligheter. Trumps massemøter, en sentral del av hans politiske identitet, er blitt vanskelig å gjennomføre mens smittetallene stiger. Hans bravado og hudfletting av politiske motstandere ser ut til å ha mindre effekt i et USA rystet av dødsfall og økonomiske nedgangstider.

I en presset valgkamp har Trump den siste tiden lent seg på et mørkt budskap, med en visjon av kaos, voldskriminalitet og det Trump nylig hevdet var Bidens ønske om å «avskaffe den amerikanske levemåten».

Komplisert valg

Når valgdagen den 3. november kommer, vil smitteverntiltak og poststemmer komplisere gjennomføringen, noe som vil bety at resultatet kan bli forsinket. I forrige uke gjentok Trump påstanden om at krefter er i sving for å «rigge valget».

Han gikk også videre. Da han ble spurt av Fox News om han ville godta resultatet, slik alle presidenter har gjort før ham, svarte Trump:

– Det må jeg se på.

Les også: Biden styrker ledelsen over Trump