1 av 10 som jobber kan bli fattig

De jobber, men forblir fattige: 1 av 10 europeiske arbeidstakere er i risikosonen for å havne i fattigdom, ifølge en ny rapport fra EU-byrået Eurofound.

Det er nå større risiko for å bli fattig som arbeidstaker enn det var før finanskrisen: arbeidere i risikosone for fattigdom har økt fra 8 til 10 prosent fra 2007 til 2014, ifølge Eurostat.

– Jeg vet aldri hva slags jobb jeg får i morgen, eller dagen etter det, sier tyske Rolf Maurer (60), som er selvstendig næringsdrivende, til Euronews.

Tysk dobling

Mest penger bruker tyske Rolf på husleie. Da blir det lite igjen til pensjonssparing, forteller den tidligere industriarbeideren, som mistet jobben på ei stålmølle og fikk beskjed om at han var for gammel til å få fast jobb igjen. I hjemlandet hans Tyskland har tallet på arbeidende fattige doblet seg: fra 1.9 millioner i 2004 til nær 4.1 millioner, ifølge en studie fra Hans Böckler Foundation. Flere tyskere må jobbe i tillegg til sosialstøtte for å få hjulene til å gå rundt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sliter mer psykisk

De arbeidende fattige i Europa utgjør nå en stor gruppe som ikke kan overses, sier Daphne Nathalie Ahrendt i Eurofound.

Nå etterlyser de mer konkrete tiltak fra politikerne rettet spesielt mot Europas glemte arbeidstakere.

Utvider man regnestykket over Europas fattige arbeidsfolk, og legger til dem som både er fattige arbeidende og i tillegg sliter materielt (som ikke har råd til å kjøpe «tre av ni ting»), utgjør de en enda større andel av europeerne: 12,8 prosent.

Arbeidende fattige sier i større grad enn arbeidsfolk ellers at de sliter psykisk, ifølge Eurofound-rapporten. Andelen er særlig høy blant dem som i tillegg sliter materielt:

23,3 prosent oppgir at de har følt seg «nervøse» den siste tida, mot 13,1 prosent av «vanlige arbeidstakere».

14,1 prosent har følt seg ensomme eller deprimert, mot 5,9 prosent.

Mens 63,4 prosent av arbeiderstakerne ellers oppgir at de føler seg «glad mesteparten av tida», oppgir 41.1 prosent av de arbeidende fattige det samme.

12 prosent sier at de føler seg «utenfor samfunnet», mot 5 prosent ellers. De har dårligere levekår, relasjoner og lavere tillit til andre folk.

10 euro i timen

En arbeide fattig («working poor») er en arbeidstaker som har jobbet et halvt år og tjener 60 prosent av median-lønna.

Den største økningen i fattige arbeidstakere, skjedde i Estland (4 prosent), Bulgaria (3.3 prosent) og Tyskland (2.4 prosent), ifølge EU-rapporten.

Hver femte arbeider i Tyskland tjener nå mindre enn 10 euro i timen, ifølge fagforeningen ver.di. Gapet mellom landene, i tallet på hvor mange arbeidende fattige de har, har økt. Men de nordiske landene har en lav andel arbeidende fattige, ifølge rapporten.

Verre enn arbeidsløse

7 av 10 arbeidende fattige, som i tillegg lever under dårlige materielle kår, har problemer med å dekke boligutgiftene sine.

Faktiske sliter de mer med å betale boutgifter enn dem som er arbeidsløse, ifølge tall fra Eurostat. Det kan henge sammen med at arbeidsløse får mer støtte fra det offentlige. Aleneforsørgere, folk med lavere utdanning og folk med minoritetsbakgrunn er særlig utsatt for å havne i fattigdomsfella – til tross for at de er i arbeid.

– Jobb ikke løsning?

Men antallet som er i jobb i Tyskland har økt, har også tallet på arbeidende fattige det. Forholdet mellom vekst i antall arbeidsplasser og fattigdom er dermed ikke så enkelt som mange har trodd, skriver EU-organet. Deltidsstillinger er en forklaring på økningen i tallet på fattige arbeidstakere i større grad enn lave lønninger, ifølge Eurofound.

Med finanskrisen har det blitt flere som ikke har vanlige arbeidskontrakter, og disse er mer utsatt enn før. Økningen i disse kontraktene gjør at flere havner i risikosonen for å bli fattige, ifølge rapporten.

Dette er gruppene som er utsatt for å bli en arbeidende fattig:

* Blant dem som arbeider ufrivillig deltid, utgjør de nær hver tredje arbeidstaker, 29 prosent.

* Blant selvstendig næringsdrivende står de for 25 prosent.

* Blant dem som har en fulltidskontrakt ugjør de kun 5 prosent.

Forfatterne av rapporten anbefaler at politikerne sikrer denne gruppa samme sosiale beskyttelse som folk på vanlige arbeidskontrakter. Få land har satt inn målrettede tiltak mot fattige arbeidsfolk, ifølge rapporten. Politikerne velger å se på det som et fattigdomsproblem, og prioriterer jobbskaping. Men det kan gjøre vondt verre, ifølge Eurofound. Faktisk kan fokuset på å få folk i arbeid, øke antallet arbeidende fattige hvis man ikke tar hensyn til arbeidernes inntekt og hele husholdningenes samlede inntekt, advarer organet. Flere europeiske land gikk inn for minstelønn i 2017 enn i 2016. Men ifølge Eurofound er ikke det løsningen alene: det er enda viktigere å se på den samlede minstelønnen til hele husholdningen, skriver rapportforfatterne.