Varsler større og færre gårder

- Siden 1950 har det vært nedgang i antall gårdsbruk. Jeg tror den utviklingen vi har sett de siste 50 årene kommer til å fortsette, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) til Dagsavisen.

Da Fremskrittspartiet fikk landbruksministeren gikk det et sus gjennom norske gårder. Ikke uten grunn. Fremskrittspartiet har varslet grunnleggende endringer i norsk landbrukspolitikk. I partiets program legges det opp til en storstilt deregulering. Produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger skal avvikles. Det skal også konsesjons-, bo- og driveplikten. Markedsregulering og målpriser skal fjernes. Og det skal samtidig kuttes i overføringene til bøndene.

Når hun møter Dagsavisen, flere måneder etter at hun tiltrådte, gir likevel ikke Listhaug konkrete svar på hva som venter for norsk landbruk de neste årene. Hun understreker at hennes oppgave er å gjennomføre det som står om landbruk i samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene, samt i regjeringsplattformen. Det er ikke uten grunn stor spenning knyttet til vårens jordbruksoppgjør. Frontene er skjerpet.

Utfordrer bonden

I går satt Listhaug ned et utvalg som skal vurdere markedsreguleringen i jordbruket. I dag har samvirkeorganisasjonene, som eies av bøndene, denne oppgaven. Men det kan det bli slutt på, etter at utvalget neste sommer har sagt sitt.

- Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, derfor vil vi gå gjennom dagens ordning, sier Listhaug.

I regjeringsplattformen heter det at markedsregulatorordningen skal gjøres mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Professor Erling Hjelmeng, som leder utvalget, vil ikke forskuttere hva de kommer fram til - men sier en mulighet kan være å opprette et tilsyn som tar over reguleringsoppgavene samvirkene har hatt i dag.

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, mener utvalget vil innse at dagens ordning er god. Bjørke synes utvalget er satt sammen av for mange som er skeptiske til dagens ordning - og sier at jordbruket ikke kan sammenlignes med en hvilken som helst annen næring.

- Det er tydelig hvilken inngang regjeringen har til dette, sier han til Dagsavisen.

Varsler kursendring

I tråd med partiprogrammet varsler Listhaug at hun vil ha flere store gårder - flere «profesjonelle heltidsbønder», som hun omtaler det. Hun varsler endringer i jordbruksoppgjøret:

- Det kommer ikke noen revolusjon i mai, men en kursendring.

I Frp-programmet heter det at det skal åpnes «for tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler». Det varsles kutt i tollvernet, men Listhaug kan ikke si hvor store kuttene blir.

- Vi må jo se hvor langt vi skal bygge ned tollvernet på sikt. Det er ikke noe vi har tenkt til å gjøre i morgen - vi må gjøre endringer som gjør at norsk landbruk er mer robust før vi kan gjøre betydelige endringer, sier Listhaug.

Samme morgen som Listhaug tiltrådte som statsråd la Dagsavisen inn en intervjuforespørsel om et bredt intervju om landbrukspolitikken. Det tok over fire måneder før vi fikk en avtale. Nå er hun ferdig med saken om kundelistene i First House, som har preget de første ukene - og har fått tenkt mer over hvordan hun vil prege norsk landbruk.

- Mitt hovedfokus er å sørge for at de som driver profesjonelt, de som lever av ressursene på gården sin på heltid, de må få økt lønnsomhet, sier statsråden.

River egen gård

Odelsjenta Listhaug sier hun vil gjøre det enklere å satse stort - og investere i store nye driftsbygninger. På foreldrenes egen gård Lindseth i Ørskog på Sunnmøre er det broren som vil overta, men ikke drive melkeproduksjon videre. Statsråden forteller at deler av gården trolig blir revet.

- Hvis noen skulle tatt over melkeproduksjonen måtte de ha investert ganske store summer i en ny driftsbygning. Vi har to bygninger på gården, en fra 1957, som skal rives - fordi den er for dårlig og gammel. Og en bygning fra 1983, som også har kommet til et punkt der det må gjøres noe, sier hun.

Listhaug vil gjøre melkekvotene større og vurdere nye kvoteområder, og sånn oppfordre til flere store gårder.

- Vi skal øke muligheten for å drive større, se på de grensene som er i dag og heve dem. Det vil komme endringer, sier hun. Om målprisene sier Listhaug dette:

- Målpriser har jo blitt fjernet på produkt etter produkt. Det vil jo være noe vi vil ønske å se på, gjennomgå og vurdere om vi skal ta bort på flere produkter.

«Seigpint landbruk»

Til tross for at Listhaug ønsker lavere toll på sikt, er hun ikke bekymret for at norsk landbruk vil bli utkonkurrert når handelen skal liberaliseres og tollvernet bygges ned. Hun mener norske bønder har etterspurte konkurransefortrinn: verdens beste plante- og dyrevelferd, samt mindre bruk av sprøytemidler og antibiotika.

- Det er konkurransefortrinn vi ikke skal kimse av, sier hun.

Det er ventet at konfliktnivået vil stige inn mot jordbruksoppgjøret i vår. Men Listhaug er klar for å gjøre endringer, som hun håper vil gi optimisme i næringen for dem som vil drive profesjonelt.

- Nå har det vært det jeg vil kalle en seigpining av norsk landbruk i mange år. Vi må ta noen grep hvis vi skal greie å få optimisme i næringen, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no