– USA sender nå folk til Ukraina for å lære om droner

Samtidig som det politiske spillet rundt fredssamtaler mellom Ukraina og Russland i Istanbul skaper overskrifter, fortsetter krigen på bakken i Ukraina med full styrke.

– Bildet er det samme som det har vært siden oktober/november 2023: Russland går fram, men sakte. I noen perioder har det gått litt raskere, men fram til mai stoppet det mer eller mindre opp, og så har det gått litt framover igjen. Det går veldig sakte, og de har store tap. De kan ikke drive på med dette i all evighet, sier Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Ifølge den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW) har ukrainske styrker rykket fram ved Pokrovsk den siste tiden. Samtidig skal russiske styrker ha rykket fram ved Kupjansk, Toretsk, Kurakhove og Velyka Novosilka. ISW har hovedkvarter i Washington og finansieres delvis av amerikansk våpenindustri.

– De er flinke til å rekruttere, men de begynner å mangle utstyr, særlig pansrede kjøretøy, sier Bukkvoll om russerne.

– Putin selv er ikke nødvendigvis veldig oppsatt på å ta en pause, men den militære organisasjonen ville ha godt av en pause for å produsere mer utstyr og trene styrkene bedre. Det er veldig lavt treningsnivå på soldatene som sendes inn i krigen. Det er begrenset hva slags operasjoner de kan utføre. Ukrainerne har noe lenger opplæringstid, men de sliter med å rekruttere soldater, sier han.

Samme krav som før

ISW følger krigen i Ukraina svært tett dag for dag, og skriver at Putin fremdeles fremmer maksimalistiske krav overfor Ukraina, som i praksis ville ha betydd en ukrainsk kapitulasjon og etterlatt landet forsvarsløst mot framtidig russisk aggresjon. Den russiske delegasjonen i Istanbul inkluderer ikke representanter fra president Vladimir Putins innerste krets og er i stor grad den samme delegasjonen som Russland sendte til de russisk-ukrainske forhandlingene i Istanbul i 2022, påpeker ISW.

Storbritannias statsminister Keir Starmer tar til orde for at Putin må betale en pris for å unnvike fred.

– Taktikken med å vingle og utsette, mens han fortsetter å drepe og forårsake et blodbad over hele Ukraina, er uutholdelig, sier Starmer i en uttalelse.

Fredag møttes russiske og ukrainske fredsforhandlere for første gang på over tre år. USAs utenriksminister Marco Rubio reiste også til Tyrkia. Han deltok ikke direkte i samtalene, men holdt separate møter med russiske og ukrainske utsendinger.

Samtalene varte i knappe to timer. Ukrainske diplomatiske kilder hevder at Russland har trappet opp sine krav til Ukraina, og blant annet krever at de skal oppgi større landområder for i det hele tatt å få på plass en våpenhvile, skriver NTB.

– Russiske krav er helt frakoblet virkeligheten og går langt utover det som tidligere er diskutert, oppgir en ukrainsk diplomatisk kilde til AFP.

Essensielle droner

På bakken i Ukraina, er det lite som ligner på forhandlinger.

– Det ser ut til at tempoet har tatt seg bitte litt opp for russerne i mai. Med løv på trærne blir ukrainske droner mindre effektive, fordi det er vanskeligere å se russisk personell på bakken. Det kan tenkes at russerne klarer å ta mer terreng i løpet av sommeren, sier Tor Bukkvoll.

Han peker på tre faktorer som har bidratt til at krigen ikke har blitt en enda større katastrofe for Ukraina enn den har vært:

• 1. Vestlig støtte, etterretningssamarbeid og våpen.
• 2. Selv om Russland har overmakten, er de ikke så mye sterkere at de klarer å bryte ned Ukraina totalt.
• 3. Droner.

– Det er skummelt å tenke på hvor Ukraina ville vært uten dronene, konstaterer Bukkvoll.

Landet har nå blitt en av verdens fremste produsenter av droner for krigføring. Ukraina produserte 2,2 millioner droner i 2024, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. Målet for 2025 er hele 4,5 millioner droner. Det er litt høyere enn Russlands mål, som er på mellom 3 og 4 millioner droner, ifølge New York Times. Med noen viktige unntak er ukrainske droner bedre laget, mer pålitelige og mer motstandsdyktige mot det viktigste forsvaret mot droner: jamming, skriver Forbes.

Jamming er bruk av radiostøy for å forstyrre eller blokkere signalene mellom en drone og dens operatør. Slike forstyrrelser kan føre til at en drone ikke når sitt mål.

– Ukraina lager dronene selv. Det er ganske imponerende. USA, som i begynnelsen av krigen forsynte ukrainerne med droner, sender nå folk til Ukraina for å lære om droner. De er veldig flinke. Det står om landets eksistens.

Bukkvoll understreker at også russernes bruk av droner er vellykket i mange tilfeller, men:

– Droner er særdeles egnet når du forsvarer deg.

En russisk militærblogger stasjonert nær Tsjasiv Jar skal ha beskrevet ukrainernes luftherredømme med droner som en viktig årsak til at russerne sliter med å rykke fram:

– Overvåkingsdronene deres er i luften døgnet rundt, og enhver bevegelse fra vår side blir umiddelbart møtt med en massiv bølge av droner.

Ny droneteknologi finner veien til slagmarken og gjør at de krigende partene hele veien må tilpasse seg.

– Nå har det også kommet trådstyrte droner. De brukes av begge parter, men russerne ligger foran på akkurat dette. Disse dronene kan ikke jammes, og det har ført til større tap på ukrainsk side, sier Bukkvoll.

Samtidig skal disse dronene være noe vanskeligere å manøvrere, og dermed enklere å skyte ned.

Uvisst antall drepte

Verken Russland eller Ukraina rapporterer tapstall fra krigen som ansees som reelle.

– Vi må innrømme at vi vet veldig lite om tapstallene på ukrainsk side. På russisk side, har vi ganske gode anslag fra kilder som Mediazona og BBC. 165.000 drepte soldater er det absolutte minimum på russisk side, men vi regner med godt over 200.000 drepte russiske soldater og 3–4 ganger så mange sårede. Til sammen nærmer det seg én million. På ukrainsk side er estimatet 80.000-100.000 drepte soldater, men det finnes dem som mener avstanden mellom tapstallene er mindre, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll til Dagsavisen.

I fjor sommer angrep ukrainske soldater den russiske provinsen Kursk og tok kontroll over et område som på sitt største skal ha vært 1.376 kvadratkilometer, med en rekke småbyer og landsbyer. Russland har blant annet fått hjelp av soldater fra Nord-Korea til å gjenerobre disse områdene. Nå har ukrainerne mistet det meste av kontrollen på russisk side av grensen.

– Det er vel noen ukrainske soldater igjen på russisk side, men ikke mange. Store deler av grensa til Russland har i større grad blitt en gråsone, med ukrainere over på russisk side og russere over på ukrainsk side. Dette gjelder først og fremst på grensa fra Kursk til Kharkiv.

Donald Trumps betydning

– Hva har månedene med Donald Trump som USAs president betydd for Ukraina?

– Trump har først og fremst betydd mye større usikkerhet. Det er ubehagelig i seg selv. En kort periode kuttet han etterretningssamarbeidet med Ukraina. Det var ikke bra, men det var kortvarig. Det sendes fremdeles amerikanske våpen til Ukraina som Biden ga, og Trump har ikke stoppet det Biden har lovet. En viktig del av mineralavtalen er at man åpner for fortsatt salg av våpen til Ukraina, særlig luftvern, svarer Bukkvoll.

Det avanserte amerikanske luftvernsystemet Patriot har vært svært viktig for å beskytte Ukraina mot russiske luftangrep. Bukkvold slår fast at en stans i raketter til Patriot-systemet, ville vært en veldig dårlig nyhet for Ukraina.

– Hvordan er motivasjonen til soldatene som kriger på bakken – de russiske styrkene angriper jo på fremmed jord, mens ukrainerne forsvarer landet og hjemmene sine?

– Det er et stort spørsmål. Vi har ikke gode tall på motivasjonen på noen side. Det er vanskelig å kvantifisere, så du er henvist til å basere deg på inntrykk. På ukrainsk side, er de som slåss slitne, men godt motiverte. De er for få, og det er et problem at ikke mange nok vil slåss. Det handler ikke bare om mangel på patriotisme, men for eksempel at det er avdelinger hvor ledelsen ikke er profesjonell. Samtidig vet ikke soldatene når det tar slutt, og kan ende med å måtte krige i mange år.

Bukkvold understreker at Ukraina ikke mobiliserer i de yngste aldersgruppene fordi de utgjør en så liten del av befolkningen, og fordi man med en slik mobilisering frykter å ta livet av dem som skal få barn i framtiden.

– På russisk side, så man tendenser til at rekrutteringen gikk ned i fjor høst, men der er det penger som gjør at man går til krig. Hvis du kommer ut i de russiske provinsene, kan du kjøpe en leilighet for engangspremien man får ved å verve seg. Ukrainerne får ikke noe særlig. De slåss for landet.

– Zelenskyj vant

Zelenskyj oppfordret nylig Putin til å møte ham til direkte forhandlinger i Istanbul. Bukkvold mener det er åpenbare grunner til at Putin ikke har møtt Zelenskyj.

– Hvis Putin hadde møtt opp, ville det sett ut som om han agerte etter ordre. Det ville sett ut som om han spilte Zelenskyjs spill. Det har noe med hans image som sterk mann å gjøre. Zelenskyj var smart, og foreslo noe som satte Putin i en knipe. Det er ikke bra for Putin å ikke reise heller. Zelenskyj vant informasjonskrigen. Nå har russiske medier begynt å si at Putin vant informasjonskrigen, og det er et godt tegn på at Zelenskyj vant.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: Fra lynolsniffende unggutt til Det ovale kontor (+)

Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner

Kenneth Lia Solberg

Vaktsjef