Ukraina-ekspert: – En katastrofe hvis Kharkiv ødelegges

Bomber, granater og droner hagler over flere ukrainske landsbyer nordøst i Ukraina. Ifølge guvernøren i Kharkiv-regionen, Oleh Synjehubov, har over 30 landsbyer blitt angrepet. Ni personer er såret som følge av angrepene, skriver NTB.

– Situasjonen i Kharkiv-området ser ikke veldig dramatisk ut ennå. Men den skaper et problem, fordi den jo «strekker ut» de ukrainske styrkene. De spres over et større område – men dette gjelder også russiske styrker, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Russlands ferske offensiv nær storbyen Kharkiv gjør nemlig at frontlinjen utvides i det østlige Ukraina, som igjen medfører nye kampområder, sa president Volodymyr Zelenskyj tidlig mandag.

Med denne offensiven prøver de russiske styrkene nå å tøye de ukrainske styrkene til det ytterste, la han til, ifølge NTB.

– Fienden oppnår taktisk suksess for øyeblikket, skriver den ukrainske generalstaben i en oppdatering i sosiale medier.

– Det er intense kamper. Situasjonen er vanskelig, men vi gjør alt for å holde linjene, sier Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj, ifølge The Guardian.

President Zelenskyj har særlig trukket fram situasjonen rundt byen Vovtsjansk som «ekstremt vanskelig». En ukrainsk offiser sier til BBC at russiske styrker nærmest fikk spasere inn i Vovtsjansk uten hindring.

Russlands taktikk

Både ukrainere og vestlige allierte frykter at angrepet er oppladningen til en større aksjon mot Ukrainas nest største by, Kharkiv, bare 30 kilometer sør for grensen til Russland.

– Jeg tror ikke det er noen stor fare for selve Kharkiv by i nær framtid. Men det kan hende Russland gjør dette trekket for å komme nærmere byen, slik at de har en bedre posisjon ved et eventuelt senere angrep, sier Tor Bukkvoll.

Problemet for Russland er at jo mer de venter, jo sterkere blir trolig Ukraina nå på kortere sikt – på grunn av de nye hjelpepakkene fra blant andre USA, forklarer FFI-forskeren.

– Men kort sagt ser jeg ikke umiddelbart på dette som veldig dramatisk for Ukraina, selv om det er alvorlig, sier han.

Les også: Medvedev tordner: – Et bevis på at planen kollapser

Mariupol-katastrofen

– Hvordan tror du det russiske angrepet vil oppfattes blant ukrainerne?

– De ferske angrepene i Kharkiv-området bidrar jo til økt frykt blant befolkningen, rett og slett. Kharkiv er Ukrainas nest største by, og det bor mange folk der. Og fra før vet man at måten Russland har tatt byer på, er å ødelegge dem fullstendig, svarer Bukkvoll.

– Det som skjedde i Mariupol var jo en katastrofe, men gjør de det samme med Kharkiv vil det være en katastrofe av enorme dimensjoner. Det er mulig Ukraina vil klare å evakuere en del i forkant, men det er alvorlig hvis en så stor by legges i ruiner, legger FFI-forskeren til.

Ukrainske myndigheter tror at minst 25.000 døde under beleiringen av byen Mariupol fra februar til mars 2022. Mange ble begravd i massegraver, har NTB skrevet.

Ukraina og mobilisering

– Hvor realistisk er det at Russland kan ta Kharkiv by?

– Det er ikke så urealistisk at Russland vil kunne klare å gjøre det, hvis det er det de planlegger på sikt. For kommer russiske styrker seg nært nok til Kharkiv by, kan de stå med vanlig artilleri og skyte inn i bykjernen. Men samtidig vil det være en stor byrde for Russland å gjøre noe sånt. Reaksjonene i verden var veldig kraftige etter Mariupol-angrepet, påpeker Tor Bukkvoll.

– Har Ukraina vært godt nok forberedt på dette nye angrepet i Kharkiv-området?

– De sier selv at de er det. Men generelt har Ukraina vært for sent ute med å mobilisere flere folk. Det er ikke spesifikt for Kharkiv, men for krigen som helhet.

Les også: Hun gir Russland klar beskjed: – Vi aksepterer det ikke

– Slitne ukrainske soldater

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj undertegnet nylig en ny mobiliseringslov som ikke lenger vil tillate at soldater med lang tjenestetid dimitteres.

Den nye loven setter ifølge NTB ikke noen grense for hvor lenge soldater må tjene under krigen, noe som er et viktig spørsmål for de mange tusen som meldte seg til tjeneste da Russland invaderte Ukraina. Den pålegger også alle menn å sørge for å ha gitt oppdaterte opplysninger om seg til myndighetene, øke lønningene til frivillige samt at straffene for å sno seg unna mobilisering, øker.

– Ukraina mobiliserte mange i 2022, i krigens første år. Men siden da har det stort sett vært de samme soldatene, og de blir naturlig nok slitne av det. Så Ukraina burde tidligere ha kommet i gang med å mobilisere flere, sier Tor Bukkvoll.

– Nå har de fått på plass et nytt vedtak, men det tar lang tid fra et vedtak og fram til folk faktisk er på plass ved frontlinjene, påpeker han.

Før helgen sa militærekspert Palle Ydstebø til Dagsavisen at det er flere grunner til at Russland bokstavelig talt har siktet seg inn mot Ukrainas nest største by. Det var tydelig allerede da invasjonen startet i 2022, at Kharkiv var et yndet mål for Russland.

– Det er en viktig industri- og teknologiby, og derfor en viktig by for Ukraina å ha. I tillegg ligger den tett på grensa til Russland. Russerne kom ganske nær byen rett etter invasjonen startet, fram til Ukraina startet en motoffensiv senere i 2022 og drev dem omtrent tilbake til grensa igjen, sa oberstløytnanten.

Har du sett denne? Admiral om Putins krig: – Det er to ting vi kan gjøre

Les også: Hevder Putin kan utnytte «Nato-luke»: – Sju dager er nok

Les også: Ukrainske menn dør på flukt fra krigen: – Trist og tragisk

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jørn H. Skjærpe

Journalist og frontsjef