Trump om budsjettet: En romrakett for amerikansk økonomi
Republikanerne klarte omsider å samle et flertall for Donald Trumps «store, vakre lovforslag». Nå skal Trump signere den på selveste nasjonaldagen.
Hakeem Jeffries taler i Representantenes hus.
Foto: Rod Lamkey Jr. / AP / NTB
Verden
Det hvite hus sier i en uttalelse at Trump skal signere forslaget klokken 17 fredag på 4. juli, som er USAs uavhengighetsdag. Det tilsvarer klokken 23 norsk tid.
Trump hyllet vedtaket av lovforslaget da han møtte pressen før avreise til delstaten Iowa, der han starter feiringen av nasjonaldagen.
– Det kommer til å gjøre dette landet til en romrakett, sa Trump om hva han mener budsjettet betyr for amerikansk økonomi.
I forkant av signeringen fredag inviterer presidenten alle medlemmer av Representantenes hus og Senatet til en sammenkomst i Det hvite hus.
– Sammen skal vi feire vår nasjons uavhengighet og starten på en ny gullalder, skriver han på sitt egen tjeneste Truth Social.
To av hans egne stemte imot
Forslaget ble vedtatt med 218 mot 214 stemmer. Republikanerne har et flertall på 220 mot 212 i Representantenes hus, noe som betyr at to republikanere stemte imot forslaget. Disse er Brian Fitzpatrick fra Pennsylvania og Thomas Massie fra Kentucky.
Samtlige demokrater stemte imot.
Behandlingen startet onsdag kveld og pågikk i over ett døgn fram til en 15 minutter lang avstemning, som endte med at presidentens over 800 sider lange budsjettforslag fikk grønt lys.
Det skjedde etter at Demokratenes minoritetsleder Hakeem Jeffries utsatte avstemningen ved å tale i nesten ni timer. Med det satte han ny rekord for lengste sammenhengende tale i Huset.
Totalt snakket Jeffries i åtte timer og 45 minutter.
– Uhyre viktig dag
Etter torsdagens vedtak gjenstår bare presidentens signatur før det kan iverksettes.
– Dette er en uhyre viktig dag i vårt lands historie. USA er tilbake, sa Mike Johnson, forsamlingens speaker, før avstemningen startet.
Republikanske ledere slet lenge med å overbevise egne partifeller om å stemme for formalitetsforslagene, men etter noen private samtaler var det flere som snudde og prosessen gikk videre.
Trump har lenge sagt at han ønsket å få lovforslaget vedtatt før 4. juli, som er USAs uavhengighetsdag. Det har han altså lykkes med.
Store skattelettelser
Budsjettpakken innebærer store skattelettelser, særlig for de rike, omfattende kutt i offentlige velferdsutgifter og økt satsing på forsvar og innvandringskontroll.
Det innebærer skattelettelser for 4500 milliarder dollar. Trumps lave skattesatser fra 2017 blir innført på permanent basis. Det kommer også nye skattekutt som Trump lovet i valgkampen, som nullskatt på tips og overtid. Skattekuttene er spesielt rettet inn mot de som tjener mest og næringslivet.
I tillegg skal det bli mindre penger til det offentlige helseprogrammet Medicaid og matkuponger. Det skal også bevilges ytterligere 350 milliarder dollar til grensekontroll og nasjonal sikkerhet, deriblant midler til utvisninger.
Fakta om Trumps budsjettpakke
President Donald Trump greide å få vedtatt en omstridt budsjettpakke innen USAs nasjonaldag 4. juli. Lave skatter, kutt i velferdsutgifter og økt satsing på forsvar og innvandringskontroll er stikkord.
Lavere skatter
Forslaget innebærer skattelettelser for 4500 milliarder dollar. Trumps lave skattesatser fra 2017 blir innført på permanent basis. Det kommer også nye skattekutt som Trump lovet i valgkampen, som nullskatt på tips og overtid. Skattekuttene er spesielt rettet inn mot de som tjener mest og næringslivet.
Avslutter satsing på grønn energi
Det blir slutt på skattefradrag som var ment å få selskaper til å satse på grønn energi. Subsidiene var en viktig del av en lov Joe Biden fikk vedtatt i 2022. Demokratene mener at det kan bli dødsstøtet for USAs satsing på vind- og solkraft. Skattefradrag på kjøp av elbiler utløper allerede 30. september i år i stedet for i slutten av 2032, slik det tidligere er vedtatt.
Kutt i mathjelp og helse
Det blir mindre penger til det offentlige helseprogrammet Medicaid og matkuponger. Staten er ventet å spare 1200 milliarder dollar ved at kravene skjerpes. Blant annet skal arbeidsføre personer måtte jobbe minst 80 timer per måned. Kongressens budsjettkontor anslår at endringene vil føre til at ytterligere 11,8 millioner amerikanerne kommer til å være uten helseforsikring i 2034, og at 3 millioner mister tilgangen til matkuponger.
Styrker grensekontrollen
Det bevilges ytterligere 350 milliarder dollar til grensekontroll og nasjonal sikkerhet, deriblant midler til utvisninger. Noe av dette skal finansieres gjennom nye avgifter som pålegges innvandrere og flyktninger, blant annet når de søker asyl.
Dette ble ikke vedtatt:
Senatet sa tvert nei til et forslag som skulle forby delstater i å regulere kunstig intelligens. 99 av 100 senatorer stemte nei.
I siste liten ble det også vedtatt å øke bevilgningene til sykehus i distriktene. Flere republikanere frykter at kuttene i helseprogrammet kommer til å ramme disse sykehusene.
Hva koster det?
Kongressens budsjettkontor anslår at USAs statsgjeld øker med nesten 3300 milliarder dollar fram til 2034. Dette kommer på toppen av dagens gjeldsnivå på 36.200 milliarder dollar.
Men republikanere i Senatet har foreslått en annen regnemåte. De vil at skattekuttene som allerede er innført og som nå blir permanente, ikke føres opp som ekstra kostnad. Dermed blir underskuddet på statsbudsjettet redusert med nesten 500 milliarder dollar de neste ti årene – i hvert fall på papiret. Demokratene kaller forslaget for «kreativ bokføring» som skjuler hvor mye Trumps skattekutt egentlig koster.
Komiteen for et ansvarlig føderalt budsjett, som er partiuavhengig, har uttalt at regnskapstrikset er så grovt at det til og med ville fått ledere i Enron til å rødme. Energiselskapet gikk konkurs i 2001 som følge av omfattende regnskapsjuks.
Kilde: AP