Tre av fire norsksomaliske barn lever i fattigdom

– Jeg har møtt en rekke somaliske kvinner som har gått på ti-tolv kurs, men de får likevel ikke jobb. De er ofte 40–50 år og har ingen utdanning, arbeidserfaring eller referanser. Da er det alltid vanskelig å få en jobb, sier Bashe Musse til Dagsavisen.

Han er leder for Somalisk Nettverk og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet.

I forrige uke skrev Dagsavisen om SSB-rapporten «Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn». Der kom det fram at fire av ti barn av innvandrere lever i det SSB kaller vedvarende lavinntekt, altså fattigdom.

Les også: Arbeid med sosial profil

Arbeid og bolig

Men tallene viser også at det er enorme forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Blant nasjonalitetene der flest barn lever i fattigdom finner vi Pakistan (41 prosent), Irak (60 prosent) og Somalia (74 prosent). Det betyr at hele tre av fire barn av somaliske foreldre i Norge lever i vedvarende fattigdom.

Musse i Somalisk Nettverk, mener problemet med fattigdom blant somaliere er sammensatt, men at det er to hovedårsaker: Familier er gjerne store med mange barn, og familiene lever ofte på bare en eller ingen inntekter.

– Mange somaliske familier har store barneflokker, gjerne med fem eller flere barn. Det gir utfordringer med arbeid, utdanning og bolig, sier han.

Les også: Flere fattige barn

Sysselsettingsgraden blant somaliske kvinner har lenge vært svært lav sammenlignet med kvinner for øvrig. Musse mener en nøkkel er å gjøre det enklere for disse å gå inn i arbeidslivet.

Han trekker fram eksempler som at somaliske mødre får tilbud om kurs i å smøre matpakke til barna sine, men få tilbud om arbeidstrening.

– Jeg kjenner flere somaliske kvinner som kjører buss, trikk og T-bane. Så det blir bedre. Men det er fortsatt altfor lite, sier han.

Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!

Ta problemet med rota

Redd Barna kaller de nye fattigdomstallene for en «ekstremt bekymringsfull utvikling».

– Hovedgrunnen tror vi blant annet handler om foreldrenes tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen gjør mye bra for å bøte på problemene. Det er kjempebra med satsing på fritidstilbud og tilskudd til foreninger. Men det skal mye, mye mer til for å ta problemet ved roten, sier politisk rådgiver Tirill Sjøvoll i Redd Barna.

Les også: KFUMs Ciise Aden Abshir: – Fotballen integrerte meg

Hun mener vi i langt større grad må legge til rette for at innvandrere og asylsøkere som kommer til Norge skal komme raskt i arbeid, og få brukt kompetansen fra hjemlandet. I tillegg ønsker Redd Barna å heve barnetrygda og gjeninnføre søskentillegget som et raskt tiltak mot barnefattigdom.

– Noen vil si at det kan virke passiviserende på foreldrene, men vi må ha to tanker i hodet på en gang. Vårt perspektiv er barnas perspektiv. Da er barnetrygd den raskeste løsningen. Det må skje parallelt med et langsiktig arbeid for å få foreldrene i jobb slik at de kan klare seg selv, sier Sjøvoll.

Portretter:

Amal Aden: Stolt og sta

Kadra Yusuf: Modig mamma