Texas i taxinæringa: – For mange vil dette bli et ulevelig yrke

– «Hun er bare en taxisjåfør», tenker nok mange. Men vi kjører ikke bare fra A til B. Vi er også medmennesker, som har et viktig samfunnsoppdrag.

Taxisjåfør Anne Karlsen Hove har nettopp kommet hjem fra jobb. Hun parkerer bilen nedenfor rekkehuset på Tveita i Oslo. Det har vært en trist dag. Rett etter at Oslo ble stengt ned og det knapt var et oppdrag å få for drosjesjåførene i byen, traff Hove en kvinne i 40-årene som sto på en holdeplass og skulle ned til sentrum. Kvinnen snakket «hull i hodet» på henne under turen og ba om telefonnummeret da de var ved veis ende. Hove ga henne sitt visittkort. Noen dager senere ringte telefonen – og så «ballet det på seg». Gjennom det siste året har Hove kjørt kvinnen mange ganger til Frelsesarmeens suppestasjon, til legevakta og til sykehuset. De kunne snakke om alt mulig. Noen ganger sang kvinnen for henne i bilen. Hove forteller at hun hadde en fantastisk stemme. Under et sykehusopphold kom Hove til henne med toalettsaker og bøker. Det var alltid noe kvinnen skulle ha ordnet, men det var ikke alltid lett å hjelpe. En dag spurte kvinnen forsiktig om Hove kunne være hennes nærmeste pårørende. Hove svarte ja. Nå var det hun som fikk telefonene fra legevakta om noe hadde skjedd.

For kort tid siden fikk hun den triste beskjeden om at kvinnen var død. Hove ville være med på den siste reisen, og hun bestemte seg for at hun også ville si noen ord i kirka om kvinnen som ble så mye mer enn en kunde.