Tar eldre i forsvar

«Ifølge politikerne skal det visstnok komme den reneste tsunamien av demente gamlinger og skylle inn over landet», skriver du. Hvorfor blir du provosert?

– Jeg blir provosert fordi jeg synes narrativet om eldre folk må endres. Bildet mange har av eldre og pensjonister som hjelpeløse, pleietrengende og syke er feil. En 75-åring i dag er ikke det samme som en 75-åring for 40 år siden. Ferske tall viser for eksempel at eldres bevegelsesevne har utviklet seg positivt. Mens 33 prosent av 67-79-åringene opplevde vansker med å gå i trapper eller en fem minutters tur i 1985, opplever bare 16 prosent av dem det samme i dag.

– Denne aldersgruppa bidrar enormt mye. 40 milliarder kroner er verdien satt på pensjonistenes årlige bidrag til verdiskaping. De legger ned mange tusen timer, og mange familier og nabolag hadde ikke gått rundt uten pensjonistene. De passer for eksempel syke ektefeller, noe kommunene sparer enormt mye ressurser og penger på.

Det kommer ikke akkurat brått på at vi eldes?

– Nei, snakket om «eldrebølgen» er heller ikke noe nytt, siden ingen er født gamle. Vi har diskutert dette i lang, lang tid, at etterkrigsbarna ville bli mange eldre. Politikerne har derimot gjort skremmende lite for å møte utviklingen. Jeg blir også provosert av at dette er en av få gjenværende grupper mennesker vi snakker om som en ensartet gruppe. Pensjonistene er akkurat like forskjellige som alle andre.

Les også: Suget etter pillene ble for stort. Daniel «måtte» rane apoteket

Er det bare politikere du er forbannet på?

– Nei da, og jeg er mest oppgitt. Jeg merket da jeg fikk denne jobben, på reaksjonene fra folk rundt meg, at holdningene hos mange er at pensjonister er utdaterte og for gamle. Hevede øyebryn og fliring og spørsmål som «var ikke det litt tidlig å pensjonere deg»? Men Pensjonisten har 320.000 lesere, vi – hvor mange kan skryte av det i dag? Vi tar en stor lesergruppe på alvor.

Men begrepet eldrebølgen er vel basert på statistiske beregninger fra SSB, og tegner et virkelighetsbilde av framtiden?

– Ja da, det gjør det. I 2060 vil hver femte nordmann være over 70 år. Vi lever lengre og er friskere enn før. Samtidig kan vi ikke bare trekke oss fra det eksistensielle som sykdom og død. Vi står overfor en demografisk sannhet, men begrepsbruken påvirker holdningene våre.

Les også: Peggys siste kamp: AFP-opptjening til flere (+)

Du tar til orde for heller å snakke om eldrekraften – hva mener du med det?

– Med det mener jeg det samme som at også alle andre aldersgrupper har store ressurser i seg. Pensjonistene har mer tid, er engasjerte og gjør mye uformell innsats. De handler og klipper hekker for naboer, henter og passer barn, sitter i styrer og driver frivillig arbeid framover.

Med et skifte av fokus til alt de eldre gjør, er du ikke redd for at kravene til eldre skal bli flere, godene færre og omsorgen dårligere?

– Jo, det er jo et godt poeng, men det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Aldring, forfall, sykdom og død er også en del av livet, og de som trenger det skal kunne ta imot hjelp uten å føle seg som en byrde.

Nå har LO vedtatt å kjempe for opptjening av AFP-poeng og dermed bedre pensjonsbetingelser for flere. Hva tenker du om det og premissene for de vitale eldre framover?

– Nå er ikke jeg noen pensjonsekspert og synes det der er sabla komplisert, men jeg synes det er viktig at folk får en pensjon som det faktisk er mulig å leve av. Jeg er også tilhenger av trepartssamarbeidet (mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og staten) og et velorganisert arbeidsliv, og håper at LO-vedtaket vil føre til at flere organiserer seg. Og at flere bedrifter får tariffavtale. Avtalefestet pensjon er en fin mulighet for de som trenger det, men så er det også mange som ønsker å stå lengre i jobb. Mange skyves ut av arbeidslivet for tidlig og før de selv vil slutte. De må vi heller ikke glemme.

Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)

I denne spalten kommer vi ikke utenom noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er en lesehest, så det er vanskelig å peke ut én bok, men for å ta en som preget meg tidlig: Henrik Ibsens Nutidsdramaer. Det er ikke tull, altså. Han berørte en norsk 13-åring 100 år etter at han skrev det.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg kan få små blaff av lykke av den første blåveisen eller sjø som ligger blikkstille, men mennesker betyr aller mest. Gode relasjoner og mine nære gir nok den største lykkefølelsen.

Hvem var barndomshelten din?

– Månestråle i «Sølvpilen»! Jeg var veldig opptatt av det vi den gang kalte indianere. Interessen endret litt karakter da jeg fikk en sosialrealistisk bok om hvordan det egentlig sto til med amerikanske urfolk.

Hvilket valg skulle du gjerne gjort annerledes?

– Jeg har gjort masse dumt og masse smart, og det er jo det som utgjør et liv. Men hvis jeg skal trekke fram én ting, så skulle jeg begynt å spare til pensjon mye tidligere. Det kan du notere som en oppfordring til andre også.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ganske mye, ettersom jeg mener sterkt om mye. Folkemordet i Gaza opprører meg intenst. Det gjør også det oransje monsteret på den andre siden av Atlanteren, hvor folk nå faktisk er redde for å si meningene sine. Så jeg ville først hevet fanen mot Trump og mot folkemordet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har alltid drømt om å få det spørsmålet! Og svaret er Stephen Fry – britisk skuespiller, komiker, forfatter, samfunnskritiker, som er morsom, sjarmerende og et av de mest lysende intellektene jeg vet om.

Kommentar: Kjell Werner: Sats mer på seniorer

Les også: 85.000 pensjonister lever under fattigdomsgrensa

Les også: Derfor er kvinner fortsatt pensjonstapere (+)

Martin Næss Kristiansen

Journalist