Valget 2021

MDG: – Vi er villige til å ta makt

MDG vil gjerne følge sine grønne søsterpartier i Europa, og støtte eller bli med i en regjeringskoalisjon. Men de kommer fortsatt til å være knallharde i forhandlinger om klima.

– Vi er innstilt på å samarbeide med andre partier for å sikre landet en styringsdyktig regjering. Men vi kommer til å stå hardt på miljøpolitikken i forhandlingene, sier Arild Hermstad, som er MDGs nestleder og førstekandidat til Stortinget for Hordaland.

– Vi har tatt ansvar både i Oslo og Bergen og flere andre steder. Vi er villige til å ta makt for å være med å styre. Men vi kommer til å være ganske harde i forhandlinger om klima og miljø. Situasjonen er så prekær at vi trenger å være ganske sta i forhandlinger om dette, sier han til Dagsavisen, men legger til:

– På andre områder i politikken kommer vi til å være rause og innstilte på å gi og ta for å få til et samarbeid. Vi vil være imøtekommende overfor Ap på en del områder. Vi er for eksempel helt enige med Ap om EØS, sier han, og legger til at de grønne partiene i Europa også er for et europeisk samarbeid.

Situasjonen er så prekær at vi trenger å være ganske sta i forhandlinger.

—  Arild Hermstad, MDG

Pragmatisme

MDG tar altså mål av seg å bli et nasjonalt styringsparti, og gå mer bort fra sin rolle som kompromissløst protestparti. Hermstad sier rett ut at de ønsker å være med på et rødgrønt regjeringsprosjekt. På spørsmål fra Dagsavisen om det er slik at MDG nå blir mer pragmatiske, svarer Hermstad:

– Vi er veldig tydelige på at oljepolitikken er i full klinsj med miljøpolitikken. Hvis ikke Norge endrer på oljepolitikken sin, så har vi ingen troverdighet i klimapolitikken, det er vi tydelige på. Men dette er ikke et «protestargument» fra vår side, sier Hermstad.

– Dette er rein pragmatisme fordi det handler om å følge opp det FN sier, og det det internasjonale energibyrået sier vi må gjøre for å bidra til en internasjonal klimaløsning. Skal vi bidra til dette, må Norge ta et oppgjør med ideen om å fortsette å lete etter olje, Vi er også opprørte over at Norge bygger ned mye natur. På disse to områdene kommer vi til å være knallharde i forhandlinger, sier Hermstad, som mener dette er vinnersaker for en eventuell ny, rødgrønn regjering etter valget.

Både Ap og Sp har tidligere avvist at de vil sitte i regjering med MDG, som likevel kan få stor innflytelse om de kommer på vippen. De siste dagene har det vært mye debatt mellom MDG-leder Une Bastholm og Ap-leder Jonas Gahr Støre om hva MDGs krav om full stans i oljeleting innebærer for et eventuelt samarbeid. Hermstad sier likevel at MDG i utgangspunktet ønsker å være en del av et rødgrønt regjeringsprosjekt.

Miljøkamp «innenfra»

Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø peker på trenden man lenge har sett i Europa: At tidligere, kompromissløse miljøpartier går bort fra å være en protestbevegelse til å innta en pragmatisk holdning og går inn i eller støtter en regjeringskoalisjon med andre partier. De ser seg tjent med å inngå kompromisser og kjempe for klimaet «innenfra».

– Norge har vært ett av få europeiske land som ikke har hatt et reindyrket miljøparti, inntil MDG begynte å vokse for rundt åtte år siden. Her har vi hatt SV og Venstre, som har tatt rollen som miljøparti på hver sin side av blokken, sier Stein.

– I Europa har de hatt grønne partier lenge. De har hatt blant annet hatt det i Sverige, Tyskland, Frankrike og Nederland, og mange av dem har gått inn i regjeringskoalisjoner. De grønne i Tyskland gikk inn i en regjeringskoalisjon med det sosialdemokratiske partiet SPD allerede på slutten av 1990-tallet, påpeker Stein.

– MDG har ikke nasjonal styringserfaring, men det har de fra lokalpolitikken flere steder. Det er derfor det er så viktig for dem å komme over sperregrensen. Skal de bygge seg opp til et nasjonalt styringsparti, må de få en egen stortingsgruppe, ikke bare en enmannsgruppe, slik de har nå, sier Stein, som tror det kan bli tøft for MDG å inngå nasjonale kompromisser om miljøpolitikken.

– Det kan bli deres dilemma: De har hittil gitt uttrykk for at miljø trumfer alt, og har frontet en radikal miljøpolitikk. Da kan det bli vanskelig for dem å lage kompromisser med andre.