Valget 2021

Pandemien gjorde at Heidi (55) tok permisjon fra barnehagejobben

Barnehageansatte ble ikke ivaretatt under pandemien, mener Heidi Grymyr, som nå føler seg nødt til å ta ett års pause – fire år etter at hun ble ferdigutdannet.

– Jeg tenkte «hva vil dette året gjøre med meg? Klarer jeg å få ny giv til å begynne på nytt barnehageår?» Sånn som det er nå, så klarte jeg ikke det, forteller Heidi Grymyr (55).

Etter flere sykmeldinger under pandemien, valgte hun å ta ett års ulønnet permisjon fra sin stilling som pedagogisk leder i en Oslo-barnehage. Pandemiutviklingen gjorde at hun ikke orket en ny runde med usikkerhet og stress.

Grymyr er i risikogruppen og kjente over lengre tid på frykt for å bli smittet på jobb. Hun var allerede sykmeldt da hun fikk vite at hennes yrkesgruppe ikke kom til å bli prioritert i vaksinekøen tidligere i vår.

– Jeg opplevde manglende virkelighetsforståelse hos politisk ledelse for arbeidshverdagen vår, og at de ikke tok inn over seg den store belastningen det har vært på de ansatte gjennom pandemien, sier Grymyr.

Hun fortalte historien sin først i Utdanningsnytt.

Unio: – Veldig bekymra

Grymyrs virkelighet blir beskrevet i en fersk rapport fra fagforeningen Unio, der Utdanningsforbundet er største forbund. Rapporten tar for seg hvordan koronapandemien er blitt håndtert innen helse, politi og utdanning. Den slår fast at bemanningen i flere deler av offentlig sektor har vært skåret ned til beinet over flere år.

«I et normalår er de fleste tjenester i offentlig sektor [ …] finansiert på et minimum. Bemanningen er såpass lav at enhver nedskalering potensielt er kritisk».

For flere yrkesgrupper har det vært kritisk mangelfull bemanning under pandemien.

– Det er knapp bemanning i hele offentlig sektor. Dessverre er det ikke annerledes i barnehagesektoren. Det er høy arbeidsbelastning, mange deltidsstillinger, og knapp bemanning, sier rapportutvalgets leder, Silje Naustvik, til Dagsavisen.

Da rapporten ble lansert under Arendalsuka i august sa Naustvik til NRK at Norge ikke var forberedt på pandemien, og ikke er forberedt på en ny krise.

Det har kostet dyrt å stå i frontlinja.

– Gjennom halvannet år har folk bretta opp erma, og sagt at dette skal de komme seg gjennom. Samtidig er sykefraværet gått voldsomt opp. Vi er veldig bekymra for hva som skjer videre, sier Naustvik.

Pengene har ikke kommet fram

Knapp kommuneøkonomi har bidratt til at det har vært tøft å jobbe i barnehage under pandemien. Ifølge Unio-rapporten har 54 prosent av barnehagestyrerne i liten eller ingen grad fått ekstra ressurser til vikarbruk under pandemien.

– Kunnskapsministeren sa flere ganger at det ikke skulle stå på penger: dere må bare leie inn, så blir det overført midler til kommunene. Medlemmer forteller oss at det ikke har vært tilfelle over alt. De pengene har ikke kommet helt fram til gulvet, sier Naustvik.

Samtidig er det ikke lett å finne kompetent personell å leie inn – nettopp fordi sektoren har blitt nedprioritert over flere år.

– Da velger folk å slutte. Våre medlemmer har høy utdannelse, og andre alternativer. Dersom du blir syk av jobben din, og føler at du ikke får gjort jobben din, kommer det et tidspunkt der lojaliteten ikke strekker langt nok. Arbeidsintensiteten må ned, og helsen til dem i tjenesten må ivaretas, sier Naustvik.

Ble ikke prioritert i vaksinekøen

Nå håper Heidi Grymyr på et retningsskifte. Etter intervjuet i Utdanningsnytt fikk hun en invitasjon fra Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, om å ta en prat. Dagsavisen er med når de møtes til en kaffe på Stortinget.

Grymyr forteller hvordan tilliten til myndighetenes koronahåndtering nådde bunnen da barnehagearbeidere ikke ble prioritert i vaksinekøen.

– Vi innså at det aldri kom til å bli noen ny nedstengning for oss. Da må samfunnet gi oss den beskyttelsen vi kan få. Jeg er dypt sjokkert over mangelen på vilje til å prioritere innad i vår gruppe. Vi ville aldri ta vaksiner fra de eldre, men prioriteres innad i vår gruppe, forklarer Grymyr.

Hun har Solbergs sympati.

– Vi foreslo i januar at de ansatte i barnehager, skoler og SFO burde bli prioritert i vaksinekøen. Det ble hele tiden avvist fra regjeringen. Vi oppfattet det som arroganse fra regjeringen, som ikke anerkjente at de yrkesgruppene som var i frontlinja ikke hadde samme mulighet til å beskytte seg, sier Solberg.

I mai ble det kjent at Stortingspolitikere ville prioriteres i vaksinekøen, før lærere og barnehagearbeidere var blitt det. Da var Solberg kjapt ute med at han ville si fra seg sin dose, og gi den til en lærer.

Tross deres delte bekymring for rammevilkårene i barnehagene, var det en lystig og optimistisk tone mellom barnehageansatt Heidi Grymyr og Aps utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg under deres møte forrige torsdag.

Fra virkelysten til nesten nedbrutt

– Heidi er en av dem som var veldig viktig at vi fikk inn i barnehagene, og som desperat trengs. Det er ekstra vondt når hun velger å ta permisjon, og er tvunget til å ta en pause, sier Solberg.

Grymyr kom inn i barnehageyrket sent i karrieren. Fra 2013 var hun assistent i flere barnehager, mens hun utdannet seg til å bli barnehagelærer. Siden 2017 har hun vært pedagogisk leder.

Grymyr synes det er trist at det har blitt som i dag.

– Jeg var full av engasjement og virkelyst etter fire års utdanning. Nå står jeg her, fire år senere, og ble nesten brutt ned. Jeg valgte å ta permisjon fordi da kan jeg styre det selv. Jeg blir ikke et «offer», sier Grymyr, som håper et nytt storting skal bedre rammevilkårene for hennes sektor.

Ap vil styrke barnehagene

Ap mener de har svaret, med fire forslag som skal prioritere de barnehageansatte (se faktaboks).

– Kommuneøkonomien har vært sulteforet de siste årene, sier Solberg om hovedårsaken til dagens barnehagesituasjon.

– Det står helt øverst på vår prioriteringsliste. Som saken til Heidi viser, har de ansatte vært nedprioritert i altfor mange år.

Styrking av barnehagene er ett av 40 løfter i Arbeiderpartiets 100-dagers plan som ble lagt fram i juni. Der står det at Arbeiderpartiet vil foreslå en realvekst i kommunenes frie utgifter på minst fem milliarder kroner i 2022. Det skal gi kommunene mulighet til å blant annet tilby flere barnehageplasser. Solberg bekrefter at det er disse midlene Ap mener skal føre til et barnehageløft, men at det bare er starten.

– Mener Ap det er behov for å øremerke midler til barnehagene?

– Det vil helt klart være aktuelt å øremerke midler. Det vil nok være litt begge deler. Det viktigste for oss er at pengene kommer fram, sier Solberg, som mener det har blitt en «pekelek» mellom regjeringen og kommunene om ekstrautgiftene under korona, med det resultatet at utdanningssektoren ikke har fått ressursene den trenger.

I sitt forrige alternative statsbudsjett satte Ap av 860 millioner kroner mer til barnehagene enn regjeringen gjorde.

Dette svarer regjeringen

Statssekretær Grunde Almeland (V) i Kunnskapsdepartementet svarer slik på kritikken fra Heidi Grymyr og Torstein Tvedt Solberg om at regjeringen har nedprioritert barnehageansatte i vaksinekøen:

– Det er liten tvil om at denne pandemien har vært svært krevende for ansatte i barnehager og skolen. For regjeringen var det viktig å først prioritere vaksinering av sårbare grupper og helsepersonell, og når vi var ferdig med dette, åpnet vi for at kommunene kunne prioritere ansatte i barnehage og skole. Jeg er glad for at flere kommuner gjorde denne prioriteringen, og at Oslo kommune har fulgt etter, sier Almeland på e-post til Dagsavisen.

Han understreker at regjeringen har prioritert midler til utdanningssektoren, og vært tydelige om at midlene skal fram.

– Regjeringen har vært tydelig på at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Vi har understreket at ressurser ikke skal flyttes bort fra barn og unge for å brukes til andre oppgaver. Her er det svært viktig at lokalpolitikere og kommuner følger opp slik at pengene som er prioritert til skoler og barnehager når helt fram.

Almeland viser også til rapporter fra en arbeidsgruppe KS har satt sammen.

– Rapportene viser at den samlede kompensasjonen som er gitt i 2020, har dekket de faktiske merkostnadene og mindreinntektene i kommunesektoren godt, skriver Almeland.

Oslo 20200710. 
Statssekretær Grunde Almeland Kreken (V)  i Nærings- og fiskeridepartementet og statssekretær Inger Klippen i Helse- og omsorgsdepartementet ledet videomøtet med Virke, NHO Reiseliv og de største kommunene. Bakgrunnen er regjeringens bekymring for at smittevernreglene ikke overholdes på utesteder og restauranter. Oslo kommune har den siste tiden stengt sju utesteder med begrunnelse i brudd på smittevernreglene.
Foto: Geir Olsen / NTB

---

Dette er Aps forslag for å styrke barnehagene:

1. Flere pedagoger. Ap vil jobbe for at minst halvparten av de ansatte i alle barnehager som jobber direkte med barna, er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere.

2. Styrke kvaliteten i barnehagen. Ved å stille krav til vikarbruk, stedlig leder og gjennomgå hvordan tiden ansatte må bruke til planlegging, foreldrekontakt og andre administrative oppgaver betyr for bemanningsnormen.

3. Styrke kompetanseutviklingstilbudet for alle ansatte, fordi ansattes kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen. Herunder styrke mulighetene til kompetanseutvikling for fagarbeidere og legge til rette for at flere får ta fagbrev på jobb.

4. Tillitsreform. Ap vil gjøre tillitsreform for alle deler av offentlig sektor til en av de aller viktigste reformene for en Ap-ledet regjering. Den skal blant annet redusere bruken av markedsmekanismer, styre etter færre og bedre kvalitetsmål, og styrke ansattes rettigheter til involvering. Målet er mer tillit til fagfolkene, mindre pålagt byråkrati og rapportering.

---


Mer fra Dagsavisen