Valget 2021

Dette er toppsakene der LO-lederen forventer at de rødgrønne leverer

Flere jobber, kamp mot ulikhet og stans i privatisering av helsevesenet og offentlig sektor. Det er tre av toppsakene LO-leder Peggy Hessen Følsvik forventer at en eventuell rødgrønn regjering leverer på.

– Jobbskaping er vel nummer én. Å få folk i jobb igjen nå etter koronakrisa. Vi har fortsatt nesten 150.000 arbeidsledige. Norge er ikke friskmeldt før folk er tilbake i jobb, i hele, faste stillinger.

Det sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til Dagsavisen. Spørsmålet er hvilke tre hovedsaker der LO virkelig forventer at en ny rødgrønn regjering vil levere på hvis de går av med seieren i valget i september.

– Må ha drahjelp

Etter jobbskaping trekker Følsvik fram kampen mot ulikhet.

– Vi må ha ei regjering som setter en annen kurs mot ulikhet. Ulikhet har fått vokse gjennom de siste årene, og det er noe som gjør våre medlemmer veldig bekymret, fortsetter hun.

De rikeste i Norge har økt sin andel av formuen i årene etter at Solberg-regjeringen tiltrådte. Seniorrådgiver Jon Epland i SSB har tidligere bekreftet overfor Aftenposten at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012.

De som har mest, må bidra mer, sier Følsvik. Ulikhet skal også bekjempes ved at alle inkluderes i arbeidslivet, fortsetter hun. Det må også bli en slutt på at det kuttes i ytelser og velferdsgoder.

– Og så må vi ha drahjelp fra myndighetene for å faktisk få organisert folk i de deler av arbeidslivet der vi ikke når i dag. Vi ser at den gruppa som sitter nederst ved bordet, er der fagbevegelsen helst skulle vært for å få opp tariffavtaler og tillitsvalgte som kan være med og rydde opp. Det er noe av det aller viktigste, sier LO-lederen.

«Faste jobber» og «økt skatt til de som har mest fra før» var nummer en og to på topp ti-lista over LO-medlemmenes viktigste saker før høstens valg. På tredje fulgte gratis tannhelse. Det er likevel ikke saken som runder av Følsviks topp tre-liste nå.

– Tannhelse er en viktig sak, men jeg tror det er noe vi må jobbe med litt mer på sikt. Jeg tror ikke det går an å innføre det over natta i et statsbudsjett. Men en annen viktig sak er å stanse den privatiseringen av helsevesenet vårt og offentlig sektor som vi ser at denne regjeringen han gjort over tid, sier hun.

Oppslutning og mobilisering

Det er få uker igjen til årets stortingsvalg, og LO har jobbet med å løfte de sakene som er viktige for sine medlemmer. Et populært tiltak har ifølge dem, vært en liten brosjyre som viser hvor partiene står i flere saker.

LO støtter en rødgrønn regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, med Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister.

Ap har vært klare på at de går til valg på en slik Ap, SV og Sp-regjering, mens SV har sagt at de ikke lukker noen dører. Senterpartiet har på sin side holdt fast ved at de ønsker en Ap-Sp-basert regjering. Fraværet av en klar rødgrønn samling på venstresida, som det blant annet var før valget i 2005, har flere ganger blitt løftet fram av både opposisjonen og andre.

– Jeg tror mange hadde ønsket seg at det var en klarere konstellasjon og at man hadde felles saker sånn som sist, men nå har en gang partiene valgt å ikke gjøre det sånn, og det må vi bare forholde oss til, sier Følsvik.

De tre rødgrønne partiene har i flere måneder ligget an til å få flertall aleine, men den siste tida har både Ap og Sps oppslutning svingt. Det mulige trekløveret kan bli avhengige av å søke støtte hos andre, som Rødt eller MDG.

Klima-kampen

Samtidig som flere av de store partiene har sett egen oppslutning dale, har partiene som særlig profilerer seg på miljø, MDG, SV og Venstre, gjort det stadig bedre på meningsmålingene i tida etter at rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) ble sluppet. Den slår fast at klimaendringene skjer nå, og må behandles som en umiddelbar trussel.

Et stort spørsmål og diskusjonstema har lenge vært hva som er framtida til norsk olje- og gass. SV vil ha full stans i oljeletingen, mens Ap og Sp har sagt nei til å gå inn for letestans på norsk sokkel.

– Jeg tror oljenæringa kommer til å fases ut framover. Det er det ingen som er uenige om. Det handler om hvor fort vi får opp alternativer til den energien, sier Følsvik.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik på besøk hos Kverneland Group.

LO og NHO har sammen pekt ut næringer de mener blir viktige framover hvis Stortingets klimamål for 2030 skal nås. Følsvik ramser opp både satsing på batteri, hydrogen, havvind og karbonfangst- og lagring (CSS).

– Vi må snakke mer om hva vi skal leve av framover. Hvor skal de nye bærekraftige jobbene skapes, og hvordan skal vi få med oss dem som i dag jobber i oljenæringa, over i disse grønne næringene. Jeg tror vi finner gode kompromisser, sier Følsvik.

LO-lederen mener vi ikke kan sette en sluttdato for oljenæringa, og frykter at den dagen det skjer, vil alle investeringer forsvinne.

– Da sitter vi igjen med mange arbeidsledige langs hele kysten vår.

Norsk lederrolle?

Innad i LO-familien har framtida til norsk olje- og gass lenge vært et hett diskusjonstema. På den ene sida har store industriforbund stått, blant annet med ønsker om at LO skal gå i front for offensiv utbygging av norsk sokkel. På den andre sida er forbund som har jobbet for en generelt mer restriktiv linje.

Følsvik sier at det likevel ikke har vært vanskelig å samle forbundene om en felles plattform om olje og gass.

SV har overfor Dagsavisen tatt til orde for at Norge bør ta initiativ til en avtale om redusert oljeproduksjon med alle verdens oljeproduserende land. En slik avtale vil styrke Parisavtalen og øke muligheten for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, ifølge SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

Følsvik synes at Norge skal ta en lederrolle internasjonalt knyttet opp mot nettopp olje og gass.

– Men jeg synes vi skal ta en lederrolle i hvordan vi skal sørge for at vi har energi også i framtida. Norge er en energinasjon, og vi skal ta det over i det grønne skiftet også. Den måten klarer vi å komme videre, ikke gjennom å strupe to prosent av verdens oljeutvinning. Det mener jeg ikke er å ta en ledende rolle. Det er symbolpolitikk, spør du meg, fortsetter hun.

Mer fra Dagsavisen