Politikk
Rødt frykter budsjettet vil gi mer barnefattigdom
Den ordinære barnetrygden økes ikke i neste års statsbudsjett. Det mener Rødts Marie Sneve Martinussen vil få alvorlige konsekvenser.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Torsdag la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram sitt forslag til statsbudsjettet for 2023. Nestleder i Rødt og økonom Marie Sneve Martinussen er ikke imponert.
– Sylvi Listhaug mener regjeringa her går Rødt i næringa med skatte- og avgiftslettelser, så dette er vel en gledes dag for Rødt når dere ser hva som er lagt fram?
– Hvis Listhaug synes synd på dem som betaler mer skatter så viser hun i alle fall sitt sanne jeg. Dem det er synd på er de som ikke kan betale mat- og strømregningene sine, og som nå går en hard vinter i møte. Der leverer ikke regjeringa nok. Barnetrygda står i ro som betyr at den reelt sett blir mindre verdt til neste år når prisene øker, det samme gjelder engangsstønaden. Jeg er redd for at det vil kaste flere barnefamilier ut i fattigdom, sier Sneve Martinussen.
Nylig oppga en av tre barnefamilier at de må kutte ned på matinnkjøp i høst, ifølge en spørreundersøkelse fra Redd Barna. Flere oppga økte utgifter som årsak.
Mener barnetrygden må økes
Dette foreslår regjeringen å endre i barnetrygden:
- Ordinær barnetrygd: Videreføres på dagens nivå. Det vil si 1.676 kroner i måneden for barn under 6 år, og 1.054 kroner i måneden for barn over 6 år.
- Utvidet barnetrygd: Enslige forsørgere får en økning i satsen for utvidet barnetrygd fra 1.054 kroner til 2.016 kroner per måned. Samtidig avvikles særfradraget for enslige forsørgere. Den utvidede barnetrygden er tilsvarende maksimal skatteverdi av fradraget i 2022. Enslige forsørgere som i dag ikke har høy nok inntekt til å oppnå maksimal skatteverdi av skattefradraget, får økt støtte som følge av omleggingen. Regjeringen mener dette grepet vil forenkle den offentlige støtten til enslige forsørgere.
- Engangsstønaden til foreldre som ikke har hatt inntekt og dermed ikke rett til foreldrepenger, foreslås ikke økt. Satsen for engangssummen forblir på 90.300 kroner for hvert barn ved fødsel og adopsjon.
– Hva mener du helt konkret mangler da?
– Barnetrygda må økes. Det som ligger her er et reelt kutt på over fire hundre millioner kroner. Regjeringa kutter også i dagpengene til de arbeidsledige med 200 millioner kroner. Det er så smålig at det er en høyre regjering verdig. Det kuttet må snus. Her vil Rødt og fagbevegelsen sikkert være enig, sier hun.
Vil ha kutt i billettpriser
– Så savner jeg kraftfull klimapolitikk. Mitt i kraftkrisa hadde det vært lurt å kutte i billettprisene. Da gjør man det billigere og enklere å reise miljøvennlig samtidig som man hjelper folk med økte priser. Det er et tiltak som rødt vil kjempe for, sier Marie Sneve Martinussen.
– Det har vært varslet lenge at det vil være et stramt budsjett med lite handlingsrom. Man øker skatter og avgifter på privat næringsliv og for rike med over 40 milliarder kroner. Er det ikke da begrensa hva man kan få til i det som i alle fall kan ligne litt på krisetider?
– Nå må vi ikke bli fartsblind. Grunnen til at skattene til de rike øker så mye er fordi de har blitt rikere. Vi har rekordmange milliardærer på Støres vakt. Man skjermer helt overskuddene til de store selskapene, de som har tjent store penger gjennom koronapandemien spesielt i dagligvarebransjen får ikke noe økt skatt på selskapsoverskuddet sitt. Her er det stort rom for å omfordele for de som har tjent seg rike på å selge dyr mat til dem som sliter med å betale, sier hun.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen