Politikk

LO åpner for å nekte private helseaktører å etablere seg

Offentlige helsetjenester som svekkes fordi det private vokser, vil ikke LO ha noe av. Nå støtter de et forslag om større statlig kontroll.

– De som har råd til privat helseforsikring, som de aller fleste får gjennom jobben, går foran i helsekøene generelt, men også i operasjonskøene. Det er dramatisk, sier LO-nestleder Sissel M. Skoghaug til Dagsavisen.

LO har nå vedtatt en høringsuttalelse hvor arbeidstakerorganisasjonen med rundt en million medlemmer går langt i å ville sikre større statlig kontroll over private helseaktører.

Uttalelsen er et svar på forslaget som Helse- og omsorgsdepartementet sendte på høring før jul. Det innebærer endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, med forslag som omhandler hjemmel for krav om godkjenning av virksomheter innen helse.

LOs høringsuttalelse støtter forslaget om en godkjenningsordning, og åpner samtidig for å nekte private aktører å etablere seg. Det er behov for raskt å innføre tiltak som kan bedre bemanningssituasjonen i den offentlige helse- og sosialtjenesten, begrunner LO.

– Vi står midt i en bemanningskrise, som bare vil eskalere i framtiden, sier Skoghaug, og viser til at Helsepersonellkommisjonen har trukket samme slutning.

Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet

Onsdag kom tala som viser kor mange som har starta på eit studieprogram ved norske universitet eller høgskular. Dei viser at rekordmange sjukepleiarstudentar møtte opp til studiestart i haust. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB / NPK

Flere private helseforsikringer

LO viser til Helsepersonellkommisjonens beskrivelse av hvordan høye og økte forventninger blant folk til de offentlige helsetjenestene spriker med det faktiske nivået. LO frykter det vil føre til en større etterspørsel av private helsetjenester blant dem som har råd til det, og at det offentlige på sikt blir dårligere fordi færre ønsker å betale for fellesskapets helsetilbud.

– Har du penger nok, kan du kjøpe deg fram i køen til for eksempel ikke helsekritiske operasjoner. Og nå ser vi en tjuedobling i antall mennesker med privat helseforsikring på de siste 18 årene. Det bygger et A- og et B-lag i helsevesenet, hvor for eksempel kreftpasienter kan havne bak i køen til fordel for ansiktsløftninger, sier Skoghaug.

Skoghaug satt selv i det regjeringsoppnevnte Sykehusutvalget, som ba om en utredning av godkjenningsordning for private aktører i helsesektoren. Hun har også jobbet som sykepleier og leder i helsesektoren.

– Erna (tidligere statsminister Solberg, journ.anm.) fjernet en sånn godkjenningsordning i sin tid. Nå er situasjonen helt ute av kontroll. Vi vet at det er knapphet på helsepersonell, som vi vet det er stort behov for fordi vi lever lenger og har et mangfold av behandlingsmetoder. Det er mange ting som driver personell over i det private og som gjør at det private ser et stort marked for sine tjenester, forklarer Skoghaug.

Les også: Professor om karensdag: – Ubestridt at det har redusert fraværet (+)

Vil stille krav

Godkjenningsordningen er ment å sikre likeverdige helsetilbud. Det innebærer blant annet krav om dokumentert kvalitet i tjenestene og til pasientsikkerhet og at staten styrer unna det Skoghaug kaller de useriøse aktørene.

– Det bør sikre arbeidstakerrettigheter, krav til tariffavtaler og faste stillinger, og hindre etableringer i områder som gjør at de private tjenestene undergraver det offentlige tilbudet. For det vil nemlig ikke gi likeverdige tjenester og dessuten føre til at de offentlige helsetjenestene blir enda dårligere for de mange som er avhengig av dem. Det er kun offentlige helsetjenester som sikrer akuttfunksjoner og utdanning av helsepersonell, poengterer Skoghaug.

En godkjenningsordning betyr imidlertid ikke at man skal si nei til alle private aktører.

– Nei, det betyr at de trenger en godkjenning for å etablere seg. Da kan for eksempel ikke Aleris gjøre som de gjorde i Nord-Norge og bygge flere kommersielle sykehus med avtaler med det offentlige, når det står rundt ett tusen ubesatte stillinger i Helse Nord, påpeker LO-nestlederen.

Departementets forslag inneholder en endring i begge de to nevnte lovene, som også tar hensyn til «å sikre helsepersonellressurser som er nødvendige for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester».

Ordlyden i bestemmelsen bør imidlertid ikke utelukke at også andre hensyn kan tillegges vekt, påpeker LO i sitt høringssvar.

«Etter LOs syn bør «samfunnsmessige hensyn» tas inn i ordlyden igjen, som før lovendringen i 2019, og som omfattet for eksempel geografisk fordeling av helsetjenester og helsepersonell», heter det.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

– Dyrt og gir flere fristbrudd

Departementet har i sitt forslag lagt inn en merknad som tar høyde for trøbbel med EØS-regler. De mener at en godkjenningsordning vil være et brudd på etableringsfriheten og dermed utgjøre en restriksjon i EØS-rettslig forstand.

LO deler ikke den bekymringen. De mener at det EØS-rettslig dreier seg om næringsvirksomhet på et premiss om at helse- og sosialtjenester klassifiseres som økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand. Og sånn sett er det forskjell på private aktører uten og med en avtale med det offentlige, argumenterer LO.

Først og fremst ønsker LO større statlig kontroll og en opprydning velkommen.

– Dagens situasjon er dyr for det offentlige helsetilbudet, fører til mange og flere fristbrudd, personellmangel med påfølgende milliardregninger fra kommersielle bemanningsbyråer og at vi ikke får behandlet pasienter, slår Skoghaug fast.

LO frykter at motiv om lønnsomhet hos de kommersielle aktørene vil gjøre at de prioriterer pasienter basert på det, og at det igjen vil føre til avvik i prioriteringene samt over- og underbehandling av pasienter.

– Jeg er glad for at regjeringen også har varslet at den vil komme med en prioriteringsmelding nå til våren, som skal gi retning for hva som skal behandles først, slutter Skoghaug.

Les også: Mange ledere famler i blinde om sykefravær, ifølge forsker

Fagforbundets krav

Også Fagforbundet, det største av LOs forbund, støtter innføring av en godkjenningsordning. De deler LOs bekymring og peker i sin høringsuttalelse på det de mener er en svakhet ved departementets forslag.

«I tillegg til de tre hovedutfordringene (tilgang på nok personell, dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang) savner vi en grundigere analyse av det vi mener er den fjerde store utfordringen framover; at fellesskapets helsetjeneste er under press. Vi er bekymret for at balansen mellom fellesskaps- og private løsninger for velferdsordninger innen helse og omsorg utfordres av kommersielle aktører», heter det fra Fagforbundet, som også ber om at godkjenningsordningen må omfatte følgende krav:

  • Dokumentert kvalitet og pasientsikkerhet.
  • Overholdelse av arbeidstakerrettigheter, herunder tariffavtaler og faste stillinger.
  • Begrensninger på etablering i områder der dette kan undergrave det offentlige tjenestetilbudet.

Les også: Nye behandlinger innføres for lungekreft og lymfom

Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)

Mer fra Dagsavisen