Politikk

De nye AAP-tallene: Høyre legger skylda på Støre-regjeringen

Aldri før har det vært flere som begynner å motta arbeidsavklaringspenger. Det er en rekord Støre-regjeringen ikke bør være stolte av, mener Henrik Asheim og Høyre.

Onsdag publiserte Nav ny statistikk over arbeidsavklaringspenger (AAP) gitt i Norge. Ved slutten av 2024 mottok 158.539 personer arbeidsavklaringspenger, noe som er 9500 flere enn for ett år siden, tilsvarende en vekst på 6,3 prosent.

Høyres nestleder Henrik Asheim var raskt ute med å reagere etter at tallene ble kjent. I et presseskriv omtaler han tallene som «alarmerende», og legger skylden på statsminister Jonas Gahr Støre, arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) og regjeringen, som han mener «skyver folk ut av arbeidslivet i rekordfart»:

– Samtidig som sykefraværet øker, flere havner på AAP og flere blir uføretrygdede, har Støre og Brenna stengt veier inn til arbeidslivet. Denne regjeringsperioden ligger an til å bli fire tapte år i kampen for å snu strømmen ut av arbeidslivet, mener Asheim.

Vil ha full reform

I 2018 strammet Høyre inn på AAP-ordningen, ved å redusere AAP-tiden fra fire til tre år, samt å innføre et karensår. Høyre fikk da mye kritikk for at mange falt utenfor ordningen uten å bli avklart mot verken arbeid eller uføretrygd, og at de deretter måtte vente et år før de kunne søke på ordningen igjen. Mange av disse mottok da sosialhjelp i denne perioden.

I 2022 bestemte Støre-regjeringen seg for å skrote karensåret, men beholdt den treårige AAP-perioden mot mulighet for forlengelse ved behov.

Til Dagsavisen sier Asheim at økningen i antall mottakere av AAP er en rekord Støre-regjeringen ikke bør være stolte av å sette.

Les Tonje Brennas svar på kritikken fra Høyre lenger ned i saken.

– I dag er det dessverre mange som blir stående på AAP i mange år uten å bli avklart til enten uføretrygd eller arbeid. Høyre mener vi må ha en reform av hele AAP-ordningen, slik at særlig unge havner på en mer arbeidsrettet ytelse og at folk avklares raskere, sier Asheim.

– Det bør bekymre oss

I Navs rapport kommer det frem at 47,3 prosent av mottakerne av AAP i utgangen av 2024 var registrert med en psykisk lidelse. På spørsmål om også dette er sjokkerende for Høyre, svarer Asheim følgende:

– Det bør bekymre oss alle at størsteparten av veksten i personer på helserelaterte ytelser skyldes psykisk uhelse. Derfor har vi lagt frem en egen plan for å styrke det psykiske helsetilbudet. Der foreslår vi blant annet en stor utrulling av tilbudet «Rask psykisk helsehjelp» i alle kommuner. For å fange opp barn og unge tidligere vil vi også starte forsøk med utvikling og opprettelse av Rask psykisk helsehjelp-ung, med styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie. Hvis flere får hjelp gjennom lavterskeltilbud kan vi forebygge problemene før de vokser seg større.

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)

– Konsekvenser av Høyres kutt

Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, mener at Høyre heller kan peke fingeren mot seg selv.

– Dette er konsekvensene av nettopp Høyre-regjeringens kutt, mener Thoresen.

– Vi må se dette i et større perspektiv. Nå begynner endelig Nav å føre statistikker som viser hvor mange som har mottatt AAP i mer enn tre år, noe vi har prøvd å få til hele veien. Vi har spurt Nav hvor lang tid det tar å bli ferdig avklart mot uføretrygd eller arbeid, og da har svaret vært at det vet de ikke, fordi det ikke føres statistikk, sier hun, og fortsetter:

– Vi vet at det er altfor mange år i snitt, og våre undersøkelser indikerer at det tar 7,5 år. Helsevesenet er i knestående, og vi har et Nav-system som misbruker helsevesenet, for man må bli uttømmende utredet og behandlet for enhver liten sykdom.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, mener det er høyst nødvendig med en gjennomgang av AAP-ordningen. Særlig av hvordan AAP-mottakere møtes i Nav-systemet.

Hun er imidlertid helt enig i at det trengs en gjennomgang av AAP-ordningen. Og ikke minst av hvordan syke mennesker blir behandlet i Nav-systemet.

– For det er under enhver kritikk. Det er pisk og økonomiske sanksjoner over en lav sko, og ingen blir friskere av å bli fattigere.

Som nevnt viser rapporten at nærmere halvparten av de som mottok AAP i utgangen av 2024 var registrert med en psykisk lidelse.

– Vi må plukke litt borti dette, hva som ligger i disse begrepene som kommer ut fra Nav. Alvorlig dysleksi for eksempel, går innunder det. Mange unge går hele skoleløpet uten å bli fanget opp, med for eksempel asperger eller sterk dysleksi. De finner en måte å kompensere på, og klarer det til en viss grad i x antall år. Så sprekker det. Da kommer tilleggsdiagnoser som sosial angst, og store psykiske problemer, fordi de gjort alt de kan i alle år for å virke normale.

Høyere risiko for selvmord

Thoresen er klar på at det også må settes fokus på hvordan AAP-mottakerne opplever å være nettopp det. Hun viser til blant annet en norsk forskningsrapport fra 2023, som viser at menn som har mottatt AAP i to år, har åtte ganger høyere risiko for å begå selvmord sammenlignet med menn i arbeid. For kvinner i samme situasjon er det 12 ganger høyere.

– Dette burde fortelle storsamfunnet at AAP som ordning ikke er god. Syke mennesker blir ikke behandlet som syke mennesker i Nav-systemet. Vi møter ikke på mennesker med helsefaglig kompetanse, men vi møter ofte på mennesker som anser oss som friske, at vi later som, og at det er viljen det er noe galt med, ikke evnen, sier hun.

Hun etterspør mer respekt og forståelse, og mener at ordningen med arbeidsrettede tiltak med fordel kan erstattes med kurs som dreier seg om mestring av en ny hverdag.

– Når du blir kronisk syk, møter du på stor sorg. Etter to år begynner du å forstå at dette kan vare livet ut. Det er vondt, det kan jeg love deg.

Til Thoresen forteller mange at de opplever seg sviktet av et helsevesen som ikke kan «fikse» dem.

– Og det er det eneste de ønsker. Sykdom og uførhet er isolasjon, ensomhet, og veldig ofte dårlig økonomi og et liv i vedvarende fattigdom.

Les også: Professor om karensdag: – Ubestridt at det har redusert fraværet (+)

Ap satser med 770 millioner

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er blitt forelagt kritikken fra Henrik Asheim og Høyre.

– Da Høyre satt i regjering sist, doblet antall unge uføre seg. Det er også færre unge utenfor arbeid og utdanning nå, enn da Erna Solberg var statsminister, parerer hun.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Brenna sier at under denne regjeringen har 140.000 flere kommet i jobb, men at de nye tallene understreker viktigheten av en forsterket innsats for å redusere sykefraværet, og for å få flere unge med.

– Derfor har vi fått på plass en ungdomsgaranti som sikrer unge tett, tidlig og tilpassa oppfølging. I år setter vi i gang et nytt ungdomsprogram. Det vil gi unge aktivitet og inntekt, men hvor man ikke trenger være syk for å være med.

De har også satt av 770 millioner kroner ekstra i 2025 for å få flere i jobb og færre på trygd.

– Hvis vi skal få ned sykefraværet, må alle aktørene følge opp sin del av ansvaret. Det gjelder både arbeidsgiver, den sykmeldte, sykmelder og Nav. I denne sammenhengen er det særlig viktig å få ned langtidsfraværet.

Les også: Frp-ras på ny måling

Les også: Så mye får du i lønn i 2025

Mer fra Dagsavisen