– Det må være tiltak som gjør folk tryggere. Både jøder og muslimer har nok en følelse av annerledeshet både i arbeidsliv og gjennom opplevde tilfeller av rasisme, diskriminering og mikroaggresjoner, men det er jo de polariserte og betente sakene som skaper stor utrygghet og frykt, sier Umar Ashraf, påtroppende daglig leder for Antirasistisk senter, til Dagsavisen.
Regjeringen har den siste måneden, senest fredag, lagt fram handlingsplaner for bekjempelse av antisemittisme og muslimfiendtlighet. Det er godt, men ikke nok, ifølge den uavhengige stiftelsen, som har som visjon at Norge skal være et kulturelt mangfoldig og sosialt rettferdig samfunn.
Ashraf påpeker at kunnskaps- og dialogarbeid inn mot blant annet skoler, og mangfoldskompetanse inn i politiutdanningen og i arbeidslivet, er viktige tiltak. Men han ville gjerne sett en mer offensiv regjering.
– Regjeringen må forstå hva som skaper et utenforskap. Mange muslimer er vettskremt av ytterliggående miljøer, som brenner hellige bøker utenfor koranskolen hvor barna deres går. Og jøder føler seg utrygge fordi graven til avdøde familiemedlemmer blir vandalisert, nevner han som eksempler.
Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier
– Politiet må få etterforske
Ashraf understreker at de ønsker planene velkomne, men hevder de har alvorlige svakheter og vil ha mer målrettede tiltak. Han viser til tiltaket om å styrke politiets kompetanse på hatkriminalitet, som er et punkt i begge planene regjeringen har presentert.
– Vi setter pris på regjeringens anerkjennelse av rasisme, antisemittisme og muslimfiendtlighet som en samfunnsutfordring, men tiltakene er for enkle og noen av dem litt for generelle. Mange av tiltakene mangler et særskilt fokus på jøders og muslimers situasjon, mener han.
«Styrket politikompetanse om hatkriminalitet» er et nødvendig punkt, påpeker han, men mener at også sikkerhetsaspektet i planene må styrkes for å sikre et tryggere samfunn for muslimer og jøder i Norge.
– Det blir litt for passivt, for det må følges opp med økt ressursbruk på etterforskning og forebygging av rasismesaker som meldes inn til politiet. Per nå henlegges altfor mange saker. Det må gjøres noe med politiets manglende evne til å håndtere anmeldelser knyttet til hatmotivert vold og rasisme.
– Hva menes med politiets evne til å håndtere?
– Politiet har nok å gjøre, men gi dem mulighet til å prioritere disse sakene. Mer kompetanse er bra, og vi stiller gjerne opp, men de må også kunne gjøre det arbeidet som fører til domfellelser når det er riktig, poengterer Ashraf.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
– Gir høyreekstreme fritt spillerom
Antirasistisk senter har lenge jobbet med å kartlegge høyreekstreme nettverk. Sofia Rana, rådgiver på høyreekstremisme ved senteret, mener at fokuset må rettes mot disse miljøene.
– Vi heier på handlingsplanene, men vi mener at rettssystemet må ta hatprat og rasisme på alvor, og at politiets hatkrimgruppe må prioritere sakene så de fører til dom. De trenger bedre kursing og kompetanse i hva rasisme og hatprat faktisk er, sier Rana, og fortsetter:
– På den andre siden trengs det sterkere regulering og kontroll av høyreekstreme miljøer, det er noe alvorlig galt når politiet fortsetter å gi høyreekstreme tillatelse og fritt spillerom til å utøve ekstremisme i lokalmiljøer, hvor barn og unge ferdes, slår hun fast.
Les også: – Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering er fine ord som ligger i skuffen
Det som skaper frykt
Myndighetene og andre sitter på et stort kunnskapsgrunnlag allerede, som viser at rasisme og diskriminering mot både jøder og muslimer er et faktum, ifølge Umar Ashraf.
– For eksempel er et av tiltakene at man skal utrede sammenhengen mellom helse og opplevd rasisme og diskriminering. Det har vi mange funn på i helsesektoren og gjennom forskningen. Vi etterlyser mer konkrete handlingspunkter i helsesektoren, som letter hverdagen for både ansatte og brukere med minoritetsbakgrunn, sier han, og viser til noe av det som skaper frykt i lokalmiljøene.
– Som når Sian står utenfor moskeen eller koranskolen og brenner koranen. Vi skulle ha minnestund for faren min på Mortensrud etter at han gikk bort, bare få uker etter at Sian hadde vært der mye. Da skulle vi ha med egne barn, nevøer og nieser som skulle minnes bestefar, og da sitter selvfølgelig en bekymring og frykt litt i etter en slik nylig hendelse på samme sted, forteller Ashraf.
Les også: Organisasjon ut mot Norge: – Viser arroganse
– Forskjell på Løvebakken og barns lokalmiljø
Han peker på det samme som Sofia Rana, om at høyreekstreme har fritt spillerom. Det savner han tiltak mot. Han svarer på eget initiativ på det han vet vi vil spørre om:
– Ja, ytringsfriheten er viktig, men på bekostning av at et lokalmiljø oppleves utrygt? Er det greit å ytre seg på en slik måte akkurat der barn og unge ferdes, med en voksen som fyrer opp en koran og skriker?, spør han.
– Vi må ivareta ytringsfriheten, men må lokalmiljøer bli gjort om til politiske arenaer? Poenget er at det er noe helt annet dersom dette blir gjort utenfor Løvebakken på Stortinget. Derfor må høyreekstreme og øvrige ekstremister reguleres. Det er også myndighetenes ansvar, mener Ashraf, og legger til:
– Den samme utryggheten og frykten kan man forstå at jøder kjenner på når gravplasser blir vandalisert. Alle som har mistet noen vet hva en gravplass betyr for de etterlatte. Og når de ikke får stå i fred, gjør det noe med tryggheten.
Politi på nett
Antirasistisk senter ønsker også et synligere politi på digitale arenaer.
– Vi trenger et mer tilstedeværende politi på digitale plattformer, hvor både miljøene og de rasistiske ytringene vokser, sier Sofia Rana.
Hun mener at senteret har påpekt dette for myndighetene i mange år uten at det har skjedd stort.
– Dersom tiltakene er så passive, har man etter vår mening ikke forstått fenomenenes natur, eller hvorfor det er så viktig at vi får på plass handlingsplaner. Folks sikkerhet er helt grunnleggende, og handlingsplaner er uansett ikke bedre enn de konkrete tiltakene de inneholder, slutter hun.
Debatt: Rasisme er rasisme – punktum
Les også: Mener rasisme har blitt et større problem på Tiktok (+)
