At LO bryter samarbeidet med NHO og hele arbeidsgiversiden, ryster selve grunnmuren i norsk arbeidsliv og samfunnsutvikling, mener seniorforsker Lisbeth Øyum i Sintef. Hun liker dårlig den betente konflikten som har oppstått.
Øyum har den norske arbeidslivsmodellen som et av sine fagområder, og minner om at NHO og LO er de to bastionene i den sammenheng.
– Det er de to som leder an i forhandlingsperiodene. At de to ikke samarbeider som vanlig gjør at arbeidslivet mister rollemodeller for trygge arbeidsforhold, sier Øyum til Dagsavisen.
Mandag ble det brudd i forhandlingene om ny IA-avtale i trepartssamarbeidet mellom NHO (arbeidsgiverne), LO (arbeidstakerne) og staten. Samtidig varslet LO at de bryter samarbeidet med motparten midlertidig.
Enighet om en ny IA-avtale blokkeres bare av det store stridsområdet: Sykelønna. Dagens IA-avtale har fredet sykelønna i 23 år. LO vil frede sykelønna i fire nye år, men det vil NHO ikke gå med på. De har foreslått to år.
---
IA-avtalen
- Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
- Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.
- Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
- Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
- I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.
Kilde: NTB
---
LOs begrunnelse for at de bryter samarbeidet, er at de mener seg satt på gangen både under og etter forhandlingene og at de er utsatt for en uredelig prosess av NHO.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik kaller NHOs opptreden et «grovt tillitsbrudd» overfor Frifagbevegelse.
Les også: LO bryter samarbeidet med NHO: – Grovt tillitsbrudd
Det viktige trepartssamarbeidet
Nå kan mer enn en ny IA-avtale stå på spill, frykter seniorforsker Lisbeth Øyum, som forklarer oss hva det viktige trepartssamarbeidet er og hvilken betydning det har:
– Det innebærer at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i norsk arbeidsliv er enige om en del felles spilleregler og lover for arbeidslivet, som de har forhandlet seg fram til. Den tredje parten, staten, har rollen som garantist for at partene klarer det samarbeidet når det gjelder å komme til enighet og gjennomføre. Staten samarbeider med begge partene for å få gjennomført for eksempel pensjonsreform og IA-avtalen.
– IA-avtalen er et godt eksempel på hvordan trepartssamarbeidet skal fungere. I de store linjene snakker vi om samfunnsutvikling, som springer ut fra dette viktige samarbeidet mellom tre parter. Historisk sett har det ikke bare vært fokus på at de blir enige om alt, men at det er lønnsomt for alle tre at vi har et produktivt og godt samfunn, poengterer Øyum.
Hun forklarer at det grunnleggende for de tre partene og oss alle er å sørge for at folk har arbeid, slik at landet har penger i omløp og at vi kan betale for velferdsstaten.
– Det er samfunnsbygging, påpeker forskeren, og minner om den lange historien og tradisjonen for samarbeid og konfliktløsing i norsk arbeidsliv.
– Trepartssamarbeidet har røtter helt tilbake til da Norge startet gjenoppbyggingen av landet etter 2. verdenskrig. Samarbeidet har hatt mange store konflikter, men også systemer og rutiner for å regulere konfliktene. Vi vet hvordan vi skal håndtere konflikt i Norge. Så har garantisten, staten, hatt som virkemiddel å gripe inn ved fare for liv og helse, som ved tvungen lønnsnemd for å avslutte streik. Dette er institusjonalisert, men hviler i praksis på politikernes og partenes vilje.
Det er denne viljen det nå står eller faller på, slik Øyum oppfatter situasjonen.
Les også: Trøndelag Ap kan like gjerne bytte navn til Trond sitt Ap
– Grunnloven i norsk arbeidsliv
Forskeren mener det er grunn til uro over skrittet LO nå har tatt, men advarer mot å gi dem ansvaret alene.
– Det kan potensielt få stor betydning. Jeg synes det er dramatisk. Men jeg tror det er viktig å forstå at skrittet LO har tatt ikke er tatt ut av løse lufta. Slike skritt er en respons på både en prinsipielt viktig sak for LO og kanskje også som et uttrykk for at dialogen over tid ikke har vært så god som den tradisjonelt har vært, forklarer Øyum, som forsøker å lese LOs skritt i et historisk perspektiv:
– I 2035 er det 100 år siden LO og NHO ble enige om den første hovedavtalen, som regnes som grunnloven i norsk arbeidsliv, så samarbeidet har en lang historie. Kanskje kjenner ikke LO igjen motparten nå? Det kan tenkes dersom motpartens standpunkter går for hardt på arbeidstakernes velferdsordninger og trygghet som arbeidstaker.
– Kan samarbeidet ryke helt?
– Nei, de to partene har en så lang historie og har vært gjennom oppturer og nedturer sammen, så jeg kan ikke tro at samarbeidet kan ryke for alltid, svarer Øyum.
Men hun har bitt seg merke i LO-lederens bruk av betegnelsen «grovt tillitsbrudd».
– Det er sterke ord. For å bygge opp igjen tillit trengs det flere erfaringer med at det var verdt å ta risikoen – for tillit er jo å ta risiko – slik at man opplever at den andre parten er til å stole på, forklarer hun.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
NHO-sjefen: – Klare for samarbeid
LO forklarer brudd i samarbeidet slik:
«Brudd på partssamarbeidet med arbeidsgiversiden betyr blant annet at LO ikke ønsker å gjennomføre bilaterale samarbeid med alle arbeidsgiverorganisasjonene. Det gjelder blant annet samarbeid som IA-avtalens bransjeprogram, energisamarbeidet i kraftløftet og så videre».
Samtidig har LO-lederen uttalt at trepartssamarbeidet er viktig for LO og at de fortsetter å stille når regjeringen inviterer til dialog. LO vil også gjennomføre lønnsforhandlinger, arbeidsrettslige og avtalemessige tvistemøter og bistand til medlemmene.
– Vi skal ta vårt ansvar for medlemmenes rettigheter. Vi står også fortsatt ved hovedavtalen, har LO-lederen uttalt ifølge Frifagbevegelse.
NHO-direktør Ole Erik Almlid er klar overfor Dagsavisen på at de ønsker å fortsette samarbeidet med LO.
– Først og fremst er det veldig synd at LO bryter med hele arbeidsgiversiden i Norge. Det er også veldig overraskende for oss. Vi har lang tradisjon for å samarbeide, også når vi er uenige. Vi har ikke ønsket å bryte samarbeidet og vi er klare for å ta samarbeidet opp igjen, sier Almlid.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– LO burde lagt bort sykelønna
Han framholder at partene er enige om mye.
– Vi må tåle å diskutere. Det er voldsomt mye vi kunne gjort sammen for å få ned sykefraværet, selv om vi ikke er enige om sykelønna. På mange punkter er vi enige, men nå er jo ikke avtalen signert. LO burde lagt sykelønna bort og forhandlet ferdig resten. Vi var villige til å strekke oss til å frede sykelønna i to år i stedet for de fire årene LO krever. Det var det ikke vilje til fra LO.
– Hvilke konsekvenser kan brudd i samarbeidet få for norske arbeidstakere?
– Det må LO svare for. Ni av ti blant våre medlemsbedrifter svarer at samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er godt hos dem, og at de har god og lang tradisjon for det.
– Kan trepartssamarbeidet kollapse fullstendig?
– Det er helt usannsynlig, da også staten er en part i trepartssamarbeidet. Vi har mange avtaler og det kan ikke bare nulles ut. Det har vært bærebjelken for samfunnsutvikling gjennom mange tiår, svarer Almlid.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Konsekvensene eksperten frykter
Seniorforsker Øyum synes det er vanskelig å spå hvilke konsekvenser et slikt brudd i samarbeidet mellom arbeidslivets to bastioner kan få for arbeidstakerne. Men hun frykter at det kan få ringvirkninger.
– Jeg har tenkt at uoverensstemmelsen mellom LO og NHO kan forplante seg til enkelte arbeidssteder og sektorer og fjerne grobunn for samarbeid om tiltak for å redusere sykefraværet. Det kan komme til å gå et ekko ut til arbeidsplassene, hvor det kan bli litt mer steile fronter. Det er det jeg er redd for. Men jeg håper ikke at dette forplanter seg, understreker hun.
Om avstanden mellom partene i hvor lenge sykelønna kan fredes, vurderer Øyum det slik:
– Det er vanskelig å ha en tydelig mening om det, men sett fra LOs side er to år ganske kort tid. Hvis de hadde fått fire år før en ny runde med vurderinger og forhandlinger, tror jeg det ville ført til at flere arbeidsplasser og sektorer hadde sett at de måtte begynne å jobbe på en annen måte for å få ned sykefraværet. To år kan være litt for kort tid til at de rekker å finne løsninger. Jeg tipper at LO tenker sånn.
– Så tipper jeg også at NHO tenker at de gjerne vil opprettholde trykket mot sykefraværet og at fire år dermed føles litt for lenge for dem, legger forskeren til.
Siste: Ny krisemåling for Ap
Kommentar: De klarte ikke arrangere bakholdsangrepet. Kan de styre landet? (+)
