– Det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. I 2010 kunne en singel førstegangskjøper kjøpe 40 prosent av boligene i Oslo. I dag er den prosenten på 3,3. Fortsetter det sånn, blir det et brudd mellom generasjonene i Norge, og det vil presse vanlige folk ut av byene fordi lønna ikke strekker til.
Det sier Astrid Hoem, leder i AUF.
Sammen med ungdomslederne i Handel og Kontor Norge, Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag stiller hun nå krav til Arbeiderpartiet:
Det trengs en mer radikal boligpolitikk.
– Vi mener at boligpolitikken på lik linje som helse og skole skal være en del av velferdspolitikken, sier Hoem kontant.
Vil gjøre boligspekulering mindre lukrativt
Konsensus blant ungdomslederne er at mer må gjøres for at de økonomiske forskjellene blant folk utenfor og innenfor boligmarkedet, og utenfor og innenfor byene, ikke øker.
– Noe må skje med boligpolitikken, vi kan ikke ha det sånn at fagarbeidere blir presset ut av byene. Vi trenger vanlige folk i byene, og da trenger vi en boligpolitikk som gjør det mulig. Når vi er ute på stand og viser hvor lite område man faktisk får for en million kroner er det mange som får et lite sjokk, sier Jeanette Romslo, leder av Fagforbundet Ung.
Henrik Drivenes, Ungdomsrådsleder i HK Norge, mener at det er noe grunnleggende galt med dagens boligmarked.
– Vi lever nå i et land der meglere legger ut leiligheter i storbyer til salgs under tittelen «utleiemaskin med god profittmargin til salgs», samtidig som hundretusener av nordmenn ikke har muligheten til å eie sitt eget hjem. Da er det noe som er grunnleggende galt, og markedskreftene er totalt ute av kontroll, sier han, og fortsetter:
– Vi trenger at det bygges mer, men vi trenger også reguleringer som gjør at de ikke kjøpes opp av boligbaroner fra Oslo sin beste vestkant.
De krever derfor at:
- Det må bygges flere boliger.
- Skattesystemet må endres så det blir mindre lukrativt å spekulere i boliginvestering.
- Bevilgningene til Husbanken må dobles, for å gjenoppbygge dens sosiale rolle. Boligpolitikk må bli velferdspolitikk.
- Leietakeres rettigheter på utleiemarkedet styrkes.
For situasjonen i boligmarkedet forverres av at prisene kunstig høye, det er en reallønnsnedgang, og at kravene til egenkapital i tråd med boligvekstprisene blir stadig strengere, sier John Magne Pedersen Tangen, leder av NTL Ung.
– Det er derfor viktig at man styrker Husbankens muligheter for å tilby flere startlån, men vi trenger flere løsninger. Som Astrid sier, må boligpolitikken bli en del av velferdspolitikken. Det er ironisk at mange av de som er på leiemarkedet betaler like mye om ikke mer i måneden enn de ville i nedbetaling på et lån de ikke får fordi de har studiegjeld og for liten egenkapital.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– Må få ut fingeren
Romslo i Fagforbundet Ung mener det er ille nå, og at det bare kommer til å bli verre i fremtiden om ikke drastisk gjøres.
– Spådommene sier at boligprisene skal øke med 25 prosent de neste tre åra, 33 prosent i Oslo. Det vil gjøre det helt umulig for folk med vanlig inntekt å eie egen bolig i byen, noe som gjør at de må ut på et dyrt og trangt leiemarked med til tider også dårlige forhold.
Dermed må det en reform til, mener Caroline Iglebæk, Ungdomsleder i Fellesforbundet.
– Skal vi løse dagens store og sammensatte utfordringer i boligmarkedet mener vi i Fellesforbundet at vi må se på helheten i boligmarkedet. Vi tror tiden nå er moden for å lage en boligpolitisk reform.
Drivenes i HK Norge mener at regjeringen har gjort mye bra, men at Ap nå må lede an i det han kaller en ny, visjonær boligutbygging, som ikke legger utbyggeres profittmargin til grunn.
– Det pågår nå en debatt i LO om vi burde stifte vårt eget boligbyggerlag fordi de private aktørene og myndighetene er for passive, og da burde de tolke det som et solid tegn på å få ut fingeren, sier han.
Mener kommunene sitter med nøkkelen
Siri Gåsemyr Staalesen, boligpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, sier at Arbeiderpartiet deler ungdomsledernes bekymring for at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, og sier de er helt enige i at det må bygges flere boliger.
– I Oslo kommune har reguleringstakten gått altfor sakte, og nå må vi få opp byggetakten. Det er jobb nummer én, sier hun.
Deres viktigste grep fremover blir ifølge Staalesen å gi kommunene rett til å bestemme om nye boliger i et område skal bli borettslag, sameier, leieboliger eller studentboliger.
– Og ikke minst om eierboligene skal ha «leie-til eiemodeller» som senker kravet om egenkapital. Med andre ord vil kommunene kunne kreve at utbyggere bygger slike boliger. Dette viser handlekraft og at vi vil gi kommunene kraft til å få opp byggetakten. Regjeringen leverer en mer aktiv boligpolitikk.
Et annet grep Arbeiderpartiet vil gjøre, er å «effektivisere og digitalisere kommunenes planprosesser»:
– Dette arbeidet er regjeringen heldigvis i gang med. Redusert tidsbruk og mer forutsigbare saksbehandlingsprosesser kan redusere både kostnadene og risikoen for utbyggere og kommuner, sier Staalesen, og fortsetter:
– I tillegg har vi levert en historisk satsing på Husbanken og vi har økt bevilgning fra 19 milliarder til 29 milliarder på tre år. Husbanken får et nytt samfunnsoppdrag med nasjonalt fagansvar for leiemarkedet. Det å utvikle Husbanken videre fremover blir viktig.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Kun 8 prosent oppslutning for Ap blant høyt utdannede under 35
