Som Dagsavisen skrev torsdag har helseforetakene betalt over en milliard kroner de siste tre årene til private helsetilbydere på grunn av fristbrudd.
Fristbrudd skjer når helsevesenet ikke klarer å gi deg en nødvendig helsehjelp innenfor det som er forsvarlig. Da blir du videresendt til private aktører som gjør jobben for det offentlige mot at de fakturerer staten.
– Det er hodeløs bruk av skattepenger, sier Sissel Skoghaug, 1. nestleder i LO.
Hun forteller at hun er ikke overrasket over tallene, og legger til at bare i januar i år hadde et av helseforetakene i Helse Nord, UNN, allerede brukt 10,7 millioner på fristbrudd, 5,3 millioner kroner over budsjett.
– Samtidig har Helse Nord vel tusen ubesatte stillinger, og samtidig bygger det private helseforetaket Aleris sykehus i både Tromsø og Bodø. Så det offentlige og private tilbyderne konkurrerer om de samme ansatte. Denne krisen i helsevesenet har startet i Helse Nord og dette har jeg og mange sagt mange ganger før, at denne krisen kommer til å spre seg, noe som vi ser den gjør nå, sier Skoghaug.
Krever godkjenningsordning
En av årsakene til lengre køer og altså fristbrudd er at flere ansatte i helsevesenet slutter på grunn av stort arbeidspress eller bytter jobb til private foretak som tilbyr bedre lønn og gunstig arbeidstid, i følge Skoghaug.
LO-toppen har sittet som medlem i Sykehusutvalget som ble oppnevnt av regjeringen i 2022. Utvalget utredet endringer i styring av sykehusene og helseforetaksmodellen og leverte sin rapport et år senere.
– Der foreslo vi å se på en godkjenningsordning for etablering av kommersielle helprivate foretak, i og med at det offentlige konkurrerer om samme helsepersonell i en livsnødvendig tjeneste, sier hun.
I den ferske Nasjonal helse og samhandlingsplan står det at regjeringen vil utrede om en ny godkjenningsordning for private kan være egnet for å bidra til målet om en sterk felles helse- og omsorgstjeneste.
– Akkurat nå kaster vi bort penger på dyre løsninger som kunne gått til mer pasientbehandling. Myndighetene må sørge for kontroll og styring på en allmenn tilgjengelig livsnødvendig lovpålagt tjeneste.
En ny godkjenningsordning haster det alvorlig med å innføre, mener Skoghaug.
Les også: Enkle skattegrep kan være forskjellen på en felle og en gullgruve
Hele, faste stillinger
Hun får støtte av konstituert fagdirektør Andreas Stensvold ved Sykehuset i Østfold som tidligere har sagt til Dagsavisen at regningen forårsaket av fristbrudd skaper store utfordringer i budsjettet til sykehuset. Ofte kan de ikke kjøpe nytt nødvendig utstyr eller tilby nye medisiner.
Skoghaug mener at departementet må nå vurderer å innføre en forskrift til spesialisthelsetjenestelovens § 4–1 for å sikre at de offentlige helsetjenestene har tilgang på nødvendig helsepersonell i konkurransen med private kommersielle helseaktører.
– Slik kan man gjennom dette skaffe seg et verktøy for å begrense etablering av private klinikker i og med at fellesskapets offentlige sykehus mister fagfolka til private, mener hun.
Skoghaug legger til at noe av det aller viktigste er å jobbe med arbeidsvilkårene til ansatte.
– Vi må ansette ikke bare nye, men også alle egne ansatte i faste hele stillinger. Slik øker bemanningen og fagfolka opplever å gi god behandling og omsorg. Dermed unngår man at færre vil slutte, dette vil også være med på at sykefraværet går ned og færre blir utslitte og uføre. Samtidig kan det være med på at flere vil jobbe i helsevesenet, sier LO-toppen.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
– Oppsiktsvekkende
Utspillet fra LO sjokkerer Karita Bekkemellem. Den gamle Ap-politikeren er i dag administrerende direktør i NHO Genero, som organiserer de private helsetilbyderne som overtar pasienter det offentlige ikke klarer å behandle innen fristen.
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende tilnærming fra landets største arbeidstakerorganisasjon, sier Bekkemellem.

Hun legger til at utspillet er særdeles alvorlig når man tenker på hva denne saken faktisk handler om som er å redde liv.
– Når det offentlige helsetilbudet ikke klarer å gi et forsvarlig tilbud innenfor tidsfristen, som er en rettighet pasienter har, så er vi så heldige at vi har private aktører som kan hjelpe og bidra. Private tilbud blir da en garantist for at behandlingen likevel kan gis. Dessuten sørger det for at folk kommer raskere tilbake i jobb. Derfor synes jeg er at det er triste holdninger som kommer fra LO om alle de som opplever alvorlig sykdom i dag og ikke får hjelp, sier hun og legger til:
– Den enkelte pasient får tapt livskvalitet ved å gå sykemeldt, og det offentlige får økte utgifter. Det handler også om belastningen for pårørende ved sykdom i nær familie.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
– Avsporing
Bekkemellem mener LOs tilnærming blir en avsporing.
– Svaret på utfordringene vi står overfor i helsesektoren, er et privat-offentlig samarbeid der vi får mer forskning og innovasjon, som vil føre til mer målrettet pasientbehandling og flere arbeidsplasser. Med de store utfordringene vi har i helsesektoren, må vi bygge mer kultur for samarbeid og fellesskap, ikke mindre, sier hun og legger til at NHO sine medlemmer er garantisten til at vi får den behandlingen vi trenger i landet.
Hun legger til at når det offentlige kjøper tjenester fra private aktører, er de godkjente gjennom faglig anbudskrav og lovverk.
– Vi burde sammen fokusere på hvordan vi kan kutte helsekøene, til det beste for pasienter, pårørende og ansatte. I tillegg få til et godt partssamarbeid for et fremtidsrettet arbeidsliv, som gjør det attraktivt å jobbe i sektoren. Norge blir i for stor grad et reparerende samfunn der forebygging blir nedprioritert. Vi burde sett til Danmark, hvor de har inngått et samarbeid med private aktører for å kutte helsekøer, sier hun.
Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»
– Må sikre pasientene
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet svarer på utspillet til Skoghaug om at det er hodeløst å bruke skattepengene slikt.
– Man må ha en ordning som sikrer pasienter rett til behandling, det er viktig. Også må vi sørge for at den ordningen er organisert på en sånn måte at den er forutsigbar for både sykehuset og pasienter. Både økning av kapasitet i sykehusene og mer samarbeid med gode private aktører er aktuelle tiltak for å få bukt med fristbruddene, sier han.
Bekeng peker på at det viktigst nå se på hvordan man kan unngå negative konsekvenser av fristbruddordningen. Da er det naturlig å se på hvordan man kan unngå fristbrudd, mener han. Påstanden fra Skoghaug, om at en godkjenningsordning løser utfordringene med fristbrudd, er litt på siden, men Bekeng sier at i Nasjonal helse- og samhandlingsplan så skal de se om det er behov for godkjenningsordning for helprivate tilbud.

– Nå som vi har kommet med en ny plan for helsetjenesten så har statsråden gitt tydelige signaler på at vi nå må intensivere jobben med å få ned ventetidene som er en viktig årsak til at fristbrudd oppstår, sier han.
Han referer da til Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kom 1. mars. Dette er en plan med en rekke virkemidler for kortere ventetider og en felles helsetjeneste.
– Gjennom denne planen signaliserer regjeringen bedre økonomiske rammer vilkår for sykehusene som også vil gi rom for tiltakene som kan få ned ventetidene.
Bekeng går ikke konkret inn på hvilket tiltak som kan være aktuelt å sette i gang, men sier at det går ut på bedre økonomiske rammer, bedre samhandling mellom nivåene i tjenesten og hvordan man raskt kan gi pasientene god avklaring om videre oppfølging, gjennom for eksempel vurderingssamtaler innenfor psykisk helsevern for barn og unge.
Bekeng forteller videre at denne planen har et eget kapittel om hvordan man kan rekruttere og beholde ansatte i helsetjenesten.
– Det er sider ved fristbruddordninger hvor sykehusene har påpekt at det kan og bør gjøres endringer. Derfor har vi bedt Helsedirektoratet om å utrede om det er behov for endringer, og det kommer vi til å følge opp, sier han.
Bekeng går ikke innom på hvilke endringer sykehusene ønsker seg og sier at det er oppe til vurdering.
– Det er viktig å ikke fjerne fristbruddordningen, siden sikrer at pasienter helsehjelp dersom det er fare for at helsehjelpen ikke kan gis eller ikke er gitt innen fristen som er satt ved opprinnelig behandlingssted. Vi må heller se på om man må endre ordningen, sier han.
Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)