– Vi må alle sammen tenke godt over hva slags ord vi bruker når vi snakker om Nav, og dermed også de som har behov for hjelp fra Nav. Vi må passe på at vi ikke klistrer mer stigma, skam og moralisme på den hjelpen Nav gir.
Det sier Marianne Solberg, leder i LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO), som blant annet organiserer mange Nav-ansatte, til Dagsavisen.
Hun har sett seg lei medier og politikere som igjen og igjen snakker ned Nav. Saker om folk som har negative opplevelser med Nav dukker stadig opp i nyhetsbildet, særlig de siste årene som inflasjonen har ført til at langt flere har fått dårligere råd, og stadig flere må oppsøke det offentlige for å få hjelp til å få økonomien til å gå rundt.
– Jeg reagerer for eksempel på oppslag om matkøene som handler om de som står der virkelig har behov for å stå der. Jeg tenker det ikke er et politisk anliggende å stille sånne spørsmål åpent. Det gjør noe med hvordan man opplever å være mottaker av den hjelpen. Det kan hindre folk i å få den hjelpen de trenger, sier Solberg.
– Kjempeproblem
Hun trekker også fram de mange sakene om enkeltpersoners negative opplevelser med Nav som noe som kan føre til at færre velger å oppsøke Nav.
– Det blir framstilt som at du virkelig må vrenge sjela di om du oppsøker et Nav-kontor. At du må synliggjøre alt i livet ditt, og selge unna det lille du har. Det er et kjempeproblem hvis det hever terskelen for å be om hjelp fra systemet, sier FO-toppen.
Solberg mener det er viktig at folk forstår at på Nav-kontorene i hele Norge sitter det kompetente folk med ett mål for øye: Gi best mulig hjelp til de som trenger det.
– Den enkelte behandler på Nav ønsker å finne gode løsninger for den enkelte og være til hjelp. De ønsker at folk henvender seg til Nav slik at de kommer i en posisjon til å hjelpe, sier hun.
Samtidig understreker Solberg: Ja, det finnes problemer med Nav, som også må være mulig å ta opp. Men det må tas opp på en ordentlig måte, ikke gjennom svartmaling.
– Mitt utspill handler om hvordan Nav blir omtalt i media, men også hvordan politikerne ordlegger seg. Man kan selvfølgelig kritisere systemet Nav. Det oppleves som stort, uoversiktlig og noen ganger stivbeint. Vi mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av Nav for å se om man lever opp til intensjonene i Nav-reformen, sier hun.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Tillitsreform
Det er særlig et grep Solberg og FO peker på for å sørge for at folk i hele Norge har tillit til at de får hjelp på sitt lokale Nav-kontor: Tillitsreformen. Regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen at de ønsket en tillitsreform i offentlig sektor som skal gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester.
– De ansatte i Nav må ha riktig kompetanse når de skal forvalte lovverket ute i de lokale Nav-kontorene. Og de må få lov til å bruke faget sitt. De har gamle datasystemer som ikke snakker sammen, og de må ofte rapportere om det samme flere ganger. Det må ryddes opp i. Vi mener også det er problemer med noen av reglene om ytelser som man bør se på og lempe på. For eksempel gi mulighet til å utvide vedtaksperioden for sosialhjelp. Dersom Nav-ansatte ser at situasjonen ikke kommer til å endre seg på kort sikt bør de ha mulighet til å gi folk litt forutsigbar i livet sitt, sier Solberg.
Kort oppsummert: De som jobber i Nav må ha tid og verktøy til å utøve faget sitt og muligheten til å gjøre skjønnsmessige vurderinger ovenfor den enkelte som oppsøker Nav.
– Skal vi ha et system som virker må det ikke være så stort, uoversiktlig og rigid at folk innenfor systemet ikke får gjort det de selv mener er best å gjøre. Vi må få en helhetlig gjennomgang av Nav, se på alle systemer og jobbe med en tillitsreform for å få til reelle endringer som kommer brukeren til nytte. Vi kommer til å bruke ressursene våre klokere hvis fagfolk får være med å bestemme hvordan de brukes, sier FO-lederen.
Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024
Les også: Marianne går ikke på ski – føler seg utestengt fra Marka
