Industrieierne stakk av med en rekordstor bit av kaka i fjor

Fredag formiddag la SSB-direktør Geir Axelsen fram den foreløpige rapporten til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Dette er faktagrunnlaget for tariffoppgjøret til våren, og de anslår blant annet forventet prisvekst for 2024.

Et helt sentralt tall er hva TBU anslår prisveksten for det kommende året vil bli.

Anslått prisvekst

I år anslår foreløpig TBU at prisveksten for 2024 vil bli 4,1 prosent. Men tallet er altså usikkert.

– I de siste månedene har kronekursen styrket seg, og terminprisene på kraft har gått ned. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst, skriver TBU i rapporten.

På pressekonferansen fortalte Axelsen at mye av usikkerheten er knyttet til om inflasjonen vil gå ned, hva som skjer med renta og hvordan den geopolitiske usikre situasjonen utvikler seg.

TBUs foreløpige rapport viser også at nordmenn flest fikk reallønnsnedgang i fjor.

– For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 var 5,3 prosent. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 0,4 prosent fra 2022 til 2023, skriver TBU.

TBU har flere år på rad bommet i sine anslag for prisvekst. Inflasjonen har blitt langt høyere enn de har lagt til grunn. Det er hovedårsaken til at nordmenn har hatt reallønnsnedgang i flere år på rad.

Axelsen pekte på den svake kronekursen som hovedgrunn til at TBU bommet på sitt anslag for prisveksten i 2023.

Konkurranseevnen

Den norske frontfagsmodellen sier at det er industriens tåleevne og konkurransekraft som danner utgangspunkt for lønnsutviklingen for alle i Norge.

TBU forteller oss to viktige ting om nettopp dette.

1. Industriens konkurransekraft ble kraftig forbedret i 2023. Det er to grunner til dette: Timelønnsutviklingen for industriarbeidere i Norge var noe lavere enn hos handelspartnerne i EU og Storbritannia. Og den svake kronekursen gjorde norsk eksportindustri mer lønnsom.

2. Lønnskostnadsandelen i industrien gikk kraftig ned i fjor. Dette tallet reflekterer hvor stor andel av inntektene i industrien som tilfaller arbeiderne, altså det klassiske forholdet mellom arbeid og kapital. Det betyr at industrieierne tjente mye penger i fjor. Lønnskostnadsandelen svinger litt, men pleier å ligge rundt 80 prosent. I 2023 var den nede i 71,6 prosent.

TBUs grafer strekker seg bare tilbake til 1970, men tallenes tale er klare: Industrieierne stakk av med en rekordstor bit av kaka i 2023.

Reallønnsvekst?

Administrerende direktør i Norsk Industri Knut E. Sunde er mannen som skal forhandle frontfagsramma på vegne av sine medlemmer, forutsatt at det blir et forbundsvist oppgjør i år, slik alle tror.

Et av de første argumentene han vil bli møtt med av Fellesforbundet i forhandlingene er nettopp den gode konkurransekraften i industrien og den lave lønnskostnadsandelen i 2023.

– Det tar partene med innestemme når vi møtes. Men ja, det framkommer gode resultater i industrien, og at lønnsandelen er lavere enn vanlig. Mye av det skyldes kronekursen, og det må vi bare ta med oss. Det er en del av bakteppet, sier Sunde.

Gitt anslaget på 4,1 prosents prisvekst i 2024, og bakteppet med at 2023 var et kanonår for dine bedrifter, hva tenker du om reallønnsvekt for lønnsmottakere i år?

– Jeg vil ikke kommentere på reallønnsspørsmålet. Begrepet «kanonår» får være ditt begrep. Noen deler av industrien fikk et lavere driftsresultat i 2023, mens andre økte sitt. Men det er bare endringen, det sier mindre om nivået. Dette er fakta vi må forholde oss til, og en streit del av samfunnsdebatten. Vi tar det med oss inn i forhandlingene, men spørsmålet om reallønnsvekst vil jeg ikke kommentere ennå.

Noe av det som satt fyr på lønnsoppgjøret i fjor, og som var en av de indirekte årsakene til at det ble streik, var at industrifunksjonærene, lederne og direktørene fikk en langt høyere lønnsvekst enn industriarbeiderne, særlig i olje- og gassbransjen.

Slik er det ikke i år.

– Det er interessant at industriarbeiderne hadde en høyere lønnsvekst i 2023 enn funksjonærene. Det er et greit bakteppe for oss når vi antageligvis får et forbundsvist oppgjør med Fellesforbundet i mars, sier Sunde, og legger til:

– Jeg har full sympati med industriarbeidere som ser sidelengs i bedriften de jobber i og lurer på hvorfor andre får mer enn dem. Dette er en debatt vi har hatt i 20 år, og som skaper en del støy. Tallene vi fikk i dag viser at lønnsveksten i fjor var på 3,8 prosent for administrerende direktører generelt, og enda lavere i industrien. Det er et godt bakteppe for to parter som kjenner hverandre godt når vi setter oss ned sammen i mars.

Fullstendig tillitskrise

LO-leder Peggy Hessen Følsvik trakk nettopp fram den skeive fordelingen av verdiskaping mellom kapitalen og lønnsarbeiderne da hun holdt et presseseminar fredag formiddag, kort tid etter at TBU-tallene ble kjent.

– Vi jobber ikke for at arbeidsgiverne skal legge all verdiskaping i madrassen eller ta med seg penga til Sveits. Men nok en gang er det noe av det som har skjedd det siste året. Eierne har dratt av gårde med mer av verdiskapingen, og lagt mindre igjen i lønningsposen til de ansatte, sa LO-lederen.

Hun gjentok flere ganger at et hovedprinsipp for frontfagsmodellen er at den skal sikre jevn fordeling av verdiskapingen mellom kapital og arbeidskraft.

– Men de siste årene har det motsatte skjedd. Kapitaleierne har stukket av med mer av verdiskapinga enn tidligere. Lønnskonstnadsandelen har blitt mindre. Bare siden 2020 har arbeidstakernes andel av verdiskapingen i bedriftene sunket med 13 prosentpoeng. Det er en dramatisk utvikling, sa Følsvik.

Hun pekte også på at mange lønnsmottakere i Norge ikke har hatt reallønnsvekst på 10 år. På toppen av dette opplever de økte priser, økte renter og dyrtid.

– Det er i ferd med å utvikle seg en fullstendig tillitskrise til økonomien, sa LO-lederen.

LOs krav

LO vedtar sine krav til årets lønnsoppgjør i sitt representantskap førstkommende tirsdag. Men Følsvik har allerede sendt tydelige signaler om hva hun forventer av årets lønnsoppgjør. Til Dagbladet torsdag sa Følsvik:

– Meldingene fra våre medlemmer er veldig tydelige. Økte priser og økte renter gjør at folk sliter økonomisk. Årets oppgjør kommer til å handle om kroner, lønn og økt kjøpekraft.

Årets hovedoppgjør starter i midten av mars.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen