Politikk

Vil stenge øl-krana for lovbrytere

Én av fire skjenkesteder i Oslo betaler ikke sine ansatte den lovpålagte minstelønna. De bør miste retten til å servere alkohol, mener Rødt og LO.

– Vi vil stille krav om at alle virksomheter som søker bevilling første gang eller fornyer sin skjenkebevilling skal dokumentere at de betaler minstelønn.

Det sier Ylva Holm-Torsteinson, bystyrekandidat for Rødt i Oslo før høstens lokalvalg.

Tariffavtalen for folk som jobber i serveringsbransjen er allmenngjort. Det betyr at den gjelder for alle, uansett om bedriften du jobber i har tariffavtale eller ikke. I praksis betyr dette at det er innført minstelønn i serveringsbransjen.

Men selv om minstelønna skal gjelde alle er det langt fra alle serveringssteder som faktisk betaler sine ansatte lovpålagt minstelønn.

– En førsteprioritet for et rødgrønt byråd bør være gode arbeidsforhold i alle bransjer i byen vår, sier Holm-Torsteinson.

Omfattende lovbrudd

I fjor gjennomførte Arbeidstilsynet 1000 kontroller av serveringssteder, og fant at 40 prosent brøt kravet om minstelønn.

I sommer kartla LOs sommerpatrulje at hvert fjerde serveringssted av de 748 som ble kontrollert i Oslo fortsatt ikke betalte sine ansatte den lovpålagte minstelønna.

Ylva Holm Torsteinson, 5. kandidat for Rødt Oslo til kommunevalget.

– Unge som har sitt første møte med en arbeidsgiver må få det de har krav på, nemlig et seriøst arbeidsliv. Dersom useriøse aktører mister bevillingen sin tror vi det vil bety at enda flere kommer til å følge reglene for minstelønn, sier Sindre Hornnes, ungdomsrådgiver i LO og leder for LOs sommerpatrulje.

– Når arbeidstakere ikke får de rettighetene de har krav på tenker vi at det er nødvendig å ta noen grep. Både næringslivet, politikerne, bransjen og fagforeningene må jobbe sammen for å sikre et seriøst arbeidsliv. Når noen useriøse aktører ikke følger regelverket må de få konsekvenser. Jeg tror folk flest ønsker å kunne ta seg en øl med god samvittighet, og vite at de ansatte har det bra på jobb og får de rettighetene de har krav på, legger han til.

Mangler hjemmel

Men kan Oslo kommune nekte å gi skjenkebevilling til serveringssteder som ikke følger loven om minstelønn?

Byrådet i Oslo jobber om dagen med ny alkoholpolitisk handlingsplan, som etter planen skal legges fram for bystyret til høsten. I den forbindelse har de snust på muligheten for å innføre nettopp krav om allmenngjort minstelønn for å gi skjenkebevillinger, slik flere andre kommuner rundt omkring i landet allerede har gjort.

På overflaten skulle det se ut som en smal sak. I fjor behandlet nemlig Stortinget en sak om nettopp kommunenes mulighet til dette. Da skrev arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen et brev til Stortinget, der hun forklarte at det var et unødvendig vedtak. Kommunene har denne muligheten i dag, forutsatt at det har en «alkoholpolitisk begrunnelse».

Stortinget stoppet med det behandlingen av lovforslaget, og saken ble aldri realitetsbehandlet.

Men til tross for brevet fra arbeidsministeren mener Oslo kommunes jurister at det fortsatt ikke finnes lovhjemmel for å nekte skjenkebevilling til useriøse aktører som ikke følger tariffavtalen.

– Derfor har vi sett behov for å sende en henvendelse til både Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å få avklart hvor hjemmelen i så fall er, sier byråd for næring og eierskap Rina Mariann Hansen.

Myndighet og kompetanse

Brevet ble sendt i juni, men kommunen har fortsatt ikke fått svar.

I tillegg til at kommunen ikke klarer å se lovhjemmelen som kan gi dem mulighet til å nekte og inndra skjenkebevillinger fra bedrifter som ikke betaler minstelønn, mener de det er enda et problem med saken: Hvem skal i så fall kontrollere at bedriftene følger loven?

– Skjenkekontrollen og kommunen har ikke mulighet til det i dag. Ansvaret for å kontrollere at allmenngjort tariff følges er det Arbeidstilsynet som har, og de er det staten som har ansvaret for. Hvis kommunene skal gjøre dette framover er det i så fall noe helt nytt, som vi i dag ikke har kompetanse og myndighet til, sier Hansen.

Arbeiderpartiet driver valgkamp på Grønland med ordførerkandidat Rina Mariann Hansen og næringsminister Jan Christian Vestre.

Byråden har registrert at flere og flere har tatt til orde for å innføre nettopp et slikt krav i Oslo. I tillegg til Rødt og LO har Oslo SV programfestet at de vil bruke makta det ligger i å kunne inndra skjenkebevillinger til å få luket useriøse aktører ut fra bransjen.

Nytt av året er at Hansens eget parti, Arbeiderpartiet, åpner for en slik mulighet i sitt partiprogram.

– Det er en grunn til at det er allmenngjort tariff i denne bransjen. Mange steder har ikke alt på stell, og det er viktig for oss å støtte oppom de seriøse aktørene. Vi er på leting etter gode virkemidler, men akkurat nå har vi ikke det. Jeg håper vi får klarhet i dette før ny alkoholpolitisk handlingsplan skal legges fram, sier Hansen.

– Ganske alvorlig

Holm-Torsteinson i Rødt syntes det er «veldig spesielt» at Oslo kommune ikke kan få ut fingeren og innføre kravet om at serveringssteder må følge loven for å få skjenkebevilling, all den tid regjeringen i et brev til Stortinget i fjor bekreftet at det var mulig, og at en rekke andre kommuner allerede har innført et slikt krav.

– Da er det ganske alvorlig hvis det skulle vise seg at det ikke finnes hjemmel likevel, sier hun.

De praktiske problemene med hvem som skal kontrollere at skjenkestedene faktisk betaler sine ansatte det de har krav på mener hun også ganske enkelt bør kunne løses, enten ved at kommunen oppretter et eget tilsynsorgan eller ved at Arbeidstilsynet rapporterer om brudd på allmenngjøringen direkte til kommunen, som kan ta saken videre.

– Jeg syntes dette har gått fryktelig treigt. Først og fremst er det en politisk avgjørelse hvordan vi vil at ansatte i service- og utelivsbransjen blir behandlet. Det er kommunens overordnede ansvar å sørge for at arbeidstakerne i byen vår har det bra, sier hun.

Også LO mener dette er en sak som bør kunne løses.

– Selv om kommunene mangler verktøy, tenker jeg at dette er noe man bare må ordne opp i. Arbeidstakere får ikke rettighetene de har krav på. Da tenker jeg at det er nødvendig at man tar grep, sier Hornnes i LO.

Mer fra Dagsavisen