– Unge bør kanskje være litt overrepresentert

Visste du at bare 4,5 prosent av dem som stiller til valg i år er mellom 17 og 23 år?

Mest sannsynlig har store deler av de folkevalgte i Norges kommune- og bystyrer rukket å få noen grå hår. Medianalderen for kommunestyrerepresentanter ved sist valg var 49 år.

Hetses

Mange politikere forteller at de opplever å bli utsatt for hets, og dette gjelder særlig de yngste. En undersøkelse utført av Politihøgskolen viser at unge politikere i større grad faller fra politikken enn eldre når de blir utsatt for hets.

Dagsavisen har snakket med flere av de aller yngste, født mellom år 2000 og 2005 og som stiller til valg i høst. Alle har en plass på sitt partis liste som gjør at de ligger an til å bli valgt inn i by- eller kommunestyrer.

I ukene framover vil du kunne lese intervjuer her i Dagsavisen med flere av de aller yngste, som har tatt steget inn i politikken.

Men er det så problematisk med få unge politikere? Norge har en aldrende befolkning. Det viser blant annet tall fra Statistisk sentralbyrå:

• Nesten halvparten av befolkningen er 45 år og eldre, og aldersgruppa 67–79 år har økt med 42,9 prosent de siste ti årene.
• Selv den litt eldre unge befolkning, mellom 17 og 30 år, utgjør omtrent bare 17,7 prosent av Norges befolkning. Både ved sist valg og i år utgjør de omtrent 10–11 prosent av kandidatene som stiller til valg.

[ Erna Solberg om «Hans» i Oslo: – Som en vanlig september i Bergen ]

De unges problem

Jana Birke Belschner er postdoktor ved Universitetet i Bergen forsker på koblingen mellom ungdoms politiske deltakelse og politiske representasjon.

– Er det egentlig så ille at unge folkevalgte er litt underrepresentert med tanke på at Norge har en aldrende befolkning?

– Ja, nettopp derfor er det ekstra viktig. Unge representerer en gruppe i befolkningen som allerede er mindre enn de eldre. Derfor har de i mindre grad makt i andre deler av samfunnet også. Hvis unge kanskje til og med ble litt overrepresentert, kunne de sørget for at problemene og perspektivene ikke blir glemt når beslutninger tas, sier hun.

---

Unge i Norge:

• De som er 17–23 år utgjør 8,3 prosent av Norges befolkning.
• 17-30-åringer utgjør 17,7 prosent av Norges befolkning.

Kilde: SSB

---

– Bør vi være bekymret?

– Det kommer an på hva vi sammenligner med. Mange land har enda færre. Men, unge er underrepresentert i Norge, sier hun.

Hun synes det er synd at vi ikke ser en økning av unge som vil stille til valg, på tross av at temaet har fått mye oppmerksomhet.

– I dag tas mange avgjørelser knyttet til miljø og klima. Det får langvarige konsekvenser, og blir viktigst for dem som er unge i dag. Da er det synd at de må leve med konsekvensene, uten å være med å bestemme. Derfor skulle jeg gjerne sett enda flere unge folkevalgte i dag, sier Belschner.

[ Regjeringen øker stipend til videregående ]

Mye jobb

I tillegg til at de unge lokalpolitikerne opplever hets, har unge som ble valgt i 2019 fortalt i intervjuer at det var vanskelig å være politiker. Til NRK fortalte Reidar Nordhaug fra Arbeiderpartiet i Sunnfjord at han fikk 1100 sider med saksdokumenter i fanget, som han måtte lese før møtet. Han er ikke den eneste som har fortalt om en bratt læringskurve.

– Flere av de unge politikerne forteller at det er vanskelig å sette seg inn i alle dokumentene og sakene. Betyr det at de ikke er klare for jobben, eller at politikken bør tilpasses de unge?

– Svaret er absolutt at vi bør gjøre det mer attraktivt for flest mulig å være politiker. Det er allerede et problem i dag at mange unge ikke har lyst til å engasjere seg politisk. Vi trenger dem, og da bør vi legge til rette for at flest mulig skal delta, sier Belschner.

Belschner mener også at storsamfunnet i større grad må ta forebygging av hets på alvor.

Også valgforsker Johannes Bergh mener at flere unge bør inn i politikken. Han er forskningsleder for politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning, og har vært prosjektleder for lokaldemokratiundersøkelsen ved samme institutt. Undersøkelser de har gjort har vist at unge oftere stemmer på unge kandidater ved lokalvalg. Forsøk med stemmerett for 16-åringer førte også til bedre representasjon av unge folkevalgte.

Ulikt klimasyn

Bergh og Belschner peker på at unge har erfaringer og synspunkter som eldre ikke har, og derfor er det viktig at de er representert i politikken. Det kan være perspektiver på utdanning, leiemarkedet, der det er flest unge, eller boligmarkedet – der flest unge sliter med å etablere seg. For noen også småbarnslivet, og de fleste unge har også et annerledes syn på klimakrisen enn de eldre generasjonene.

Dagsavisen har intervjuet de aller yngste kandidatene, som er 23 år eller yngre. Hva er særegent med de aller yngste?

– De aller yngste er ikke etablert på samme måte som de unge politikerne som er opp mot 30 år. De er kanskje tilknyttet et ungdomsparti, og noen av dem er går fortsatt på videregående eller er akkurat ferdig, og har erfaringene med å gå på skole i kommunen enda friskere i minne. Samtidig er det høyere turnover blant de aller yngste, sier Bergh.

Få stiller igjen

NRK har nylig kartlagt turnover, altså andelen folkevalgte som gir seg. Den viser at det ved forrige kommunevalg ble valgt inn 130 unge under 20 år. Kun 62 er igjen og stiller til gjenvalg.

– Er dagens generasjon unge annerledes, eller har det alltid vært sånn at få unge tar gjenvalg?

– Det er ofte sånn at de aller yngste ikke tar gjenvalg. Det handler ofte om praktiske ting. Når de bli eldre flytter de ofte vekk fra hjemkommunen for å studere eller jobbe. Derfor er det litt høyere turnover blant de yngste, sier Bergh.

– Er høy turnover et argument for å ikke stemme på de yngste?

– Det vil jeg ikke si. Det er for så vidt også ønskelig med en viss turnover. Det er en fordel med en slags balanse mellom de nye og de som har erfaring. Det er alltid en fordel å få inn unge stemmer som ser ting på enn måte, sier han.

Møteplagere

Andre unge som ikke tar gjenvalg forteller om useriøse møter, som handlet mer om personlige konflikter enn politikk.

– Har vi et problem med møteplagere i norsk politikk?

– Det er kanskje ofte litt mange pensjonister som har vært i politikken veldig lenge, og som har god tid, og kanskje ikke ser at tid er et problem for andre, sier Jana Birke Belschner.

– Som ung vil man kanskje ikke alltid være den første som må dra hjem, og det er uansett dumt å gå glipp av viktige diskusjoner eller avgjørelser. Vi må respektere hverandres tid. Hvis det koster for mye å være med i politikk, kan mange velge å la være. Det er nok viktig å ta litt grep, og jeg tror også at flere unge kan påvirke møtekulturen positivt. Vi ser allerede at flere kommuner strammer inn møtene, og tilrettelegger digitalt for de som studerer et annet sted eller ikke har mulighet til å møte fysisk av andre grunner, sier hun.

Hun mener partiene må starte tidlig med å få unge engasjert politisk, ikke nødvendigvis bare med valglister som mål, men med et mål om at flere unge skal påvirke politikken fra ulike kanter.

[ Fra utrygt til trivelig på Grønland: – Det har kommet mange familier og barn hit ]

[ Ordførerkandidat: – Bader ikke naken for å bli kjent ]