Stortinget gir SV delvis støtte i forslag om krisesenter

– Nå må regjeringen komme tilbake til oss med forslag til endring av krisesenterloven, der tilbudet til rusavhengige tydeliggjøres. Dagens lov åpner ikke for å stenge døra for rusavhengige, men det skjer likevel hele tiden, sier stortingsrepresentant Kathy Lie (SV).

Kvinner i aktiv rus, men også menn, utsettes for mye og til dels grov vold i nære relasjoner. Likevel har de ikke det samme tilbudet om krisesenter som andre har, selv om de har en lovfestet rett til det, kunne Dagsavisen fortelle tidligere i år.

I saken fortalte en kvinne i 40-årene fra Østlandet sin egen rystende historie om voldshelvetet hun levde i som rusavhengig – og hvorfor denne gruppa er så sårbar. Hun visste ikke engang hva krisesenter var.

Norge har bare 12 krisesentre som sier ja til å ta imot kvinner med rusproblemer. Sju sier nei og 24 sier at de vurderer det i hvert enkelt tilfelle.

I likhet med organisasjonen Actis og flere andre, har også SV engasjert seg sterkt i problematikken og bidratt til å sette det manglende krisesentertilbudet til rusavhengige på dagsorden.

I mars fremmet partiet et representantforslag for Stortinget om saken (se hele forslaget nederst i saken).

[ Tidligere rusavhengig: – Jeg var så lei av å bli voldtatt ]

Ingen kartlegging

Nå har SV-forslaget hatt avgivelse fra helse- og omsorgskomiteen til Stortinget og partiet har fått gjennomslag for to av sju forslag til tiltak:

---

SV-forslagene Stortinget støtter

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i krisesenterlova der kommunenes ansvar for krisesentertilbudet for utsatte grupper tydeliggjøres.

7. Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen til krisesenterlova slik at den tydeligere omhandler krisesentertilbudet til utsatte grupper.

---

Debatt og endelig votering i Stortinget skjer 7. juni, men det er bare en formalitet.

– Vi er veldig fornøyd med å få gjennomslag for de to tiltakene, men her burde flere kjent sin besøkelsestid og sett viktigheten også i de andre forslagene, sier Kathy Lie, en av de fire forslagsstillerne fra SV, og konkretiserer:

– Hvordan i all verden skal for eksempel krisesentrene dimensjonere seg for et godt mottak av voldsutsatte kvinner i rus hvis vi ikke har kartlagt hvor mange det gjelder, spør hun Dagsavisen.

Undersøkelser gjort ved Thereses hus i Oslo, i Sverige og i Trondheim viser at kvinner i aktiv rus som har opplevd vold er i et overveldende flertall. Men en nasjonal kartlegging her til lands uteblir.

I tillegg vet man at forskjellene mellom de ulike krisesentertilbudene rundt om i landet har økt betydelig etter at kommunene fikk ansvaret.

– Disse forskjellene fikk vi også bekreftet i Mysen i dag. Derfor er det så viktig å få på plass en kvalitetsnorm, som vi foreslår – i alle fall en minstestandard, mener Lie.

Krisesenter: – Frykter det ikke vil føre til endringer

Lie forteller at nyheten hun brakte med seg til et besøk ved Indre Østfold krisesenter i Mysen fredag fikk en avventende mottakelse.

– De var veldig glad for at vi står på og for at det blir gjennomslag for noe, men lurer samtidig på hvor mye kraft det er i det, sier Lie.

Enhetsleder for Indre Østfold krisesenter, Kari-Mette Fjell bekrefter skepsisen overfor Dagsavisen:

– Det er fint om kommunenes ansvar tydeliggjøres både i lovteksten og i veileder. Samtidig er jeg bekymret for at denne gruppa vil tape i kampen om midlene i kommunene når det ikke følger penger med. Det å skulle bygge opp et tilstrekkelig tilbud til ekstra sårbare, for eksempel personer i aktiv rus, vil kreve både egnede, skjermede enheter og personalressurser, sier Fjell, og utdyper:

– Målet med krisesenterloven og med den opphør av øremerkede midler, var et likeverdig tilbud over hele landet. Resultatet er at det er større forskjeller enn noen gang. Når det viser seg at konsekvensen av vold i nære relasjoner koster samfunnet vårt 92,7 milliarder årlig, er det ikke godt nok at regjeringen skyver dette ansvaret over på kommunene – uten at det følger med tilstrekkelige midler. Jeg er positiv til forslaget, men frykter altså at dette ikke vil føre til endringer når de andre forslagene ikke får gjennomslag og de økonomiske rammene ikke endres, sier Fjell til Dagsavisen.

Lie lot seg imponere av arbeidet som gjøres i Mysen.

– Indre Østfold krisesenter har klart å få på plass en egen skjermet avdeling for rusavhengige og klarer å skille de som kommer med barn og de som kommer uten barn. De har ikke så stor plass, men utnytter den godt. Jeg synes de får utrolig mye ut av ressursene. Blant annet bruker enhetslederen mye av arbeidstiden til å søke om prosjekttilskudd, som har gjort det mulig for dem å få lekeapparat og sansehage. At hun må det, sier jo dessverre også en del om økonomien som ligger til grunn der i utgangspunktet, poengterer Lie.

[ «Svein» tok med seg barnet og flyktet til krisesenteret ]

Savner bredere støtte: – Trist

Den største utfordringen for krisesentrene i å skulle gi rusavhengige et egnet tilbud, er ressursmangel og mangel på egnede bygg hvor krisesentrene holde hus. Men det blir ikke tatt tak i, opplever SV.

Husbanken kan for eksempel gi tilskudd til bygging av helsehus og omsorgsboliger, men ikke til krisesentre. SV fremmet budsjettforslag i vinter om at Husbanken også skal kunne gi tilskudd til krisesentre.

– Jeg er skuffet over både regjeringen og høyresiden, som er «halvenige» med oss, men ikke støtter alle forslagene. Det er tverrpolitisk enighet om at krisesentertilbudet til voldsutsatte kvinner i rus er for dårlig, men flertallet er ikke med på å gjøre flere grep for å bedre det. Det synes jeg er trist, sier Lie.

Norges institusjon for menneskerettigheter og Europarådet har nylig slått fast at det er et alvorlig brudd på rettighetene til kvinner i aktiv rus, at de ikke har tilgang til krisesenter på lik linje som andre.

Skuffelsen til tross, er Kathy Lie likevel tydelig på at gjennomslag for to av tiltakene er et viktig skritt i riktig retning.

– Det setter problemstillingene for krisesentrene og personer i aktiv rus på dagsorden. Vi vil også få et lovforslag til stortingsbehandling, som vi kan være med på å påvirke. Voteringen i Stortinget 7. juni vil gjøre at regjeringen må oppdatere loven og at de må oppdatere veilederen til krisesenterloven. Dette må på høring for å høre fagfeltets synspunkter og innspill, og det tror jeg er nyttig, fortsetter Lie.

Hun og SV akter heller ikke å gi seg i kampen for at personer i aktiv rus i likhet med andre voldsutsatte skal ha et best mulig tilbud om krisehjelp når de trenger det.

– Vi vil fortsette å fremme forslag – også i budsjettsammenheng – om tiltak som er viktige for krisesentrene, lover stortingsrepresentanten.

[ Debatt: Når skal vi handle, hvis ikke nå? ]

---

SV-forslaget i sin helhet

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i krisesenterlova der kommunenes ansvar for krisesentertilbudet for utsatte grupper tydeliggjøres.

2. Stortinget ber regjeringen utføre en helhetlig kartlegging av andelen rusavhengige som er voldsutsatte og behovet for krisesenter for personer i aktiv rus.

3. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om hvordan samhandlingen med det øvrige tjenestetilbudet kan forbedres, spesielt med sikte på tilbud om skadereduserende tiltak for personer i aktiv rus.

4. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fagmiljøet, utarbeide nasjonale retningslinjer og kvalitetskrav for krisesentertilbud for personer i aktiv rus.

5. Stortinget ber regjeringen sørge for at det finnes en oppdatert oversikt over hvilke krisesentre som tar imot personer i aktiv rus.

6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan flere kommuner kan inkluderes i TryggEST-prosjektet slik at helsepersonell i primærhelsetjenesten får opplæring i å avdekke personer i aktiv rus som er voldsutsatte.

7. Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen til krisesenterlova slik at den tydeligere omhandler krisesentertilbudet til utsatte grupper.

---