Raymond Johansen advarer: – Kriser er per definisjon uventede, plutselige og uønskede

– Folk bor i kommuner. Det er vi som er førstelinjetjenesten hele veien her. Vi må ha planer klare som vi kan rulle ut, så godt det lar seg gjøre. Det gjelder på for alle i kommunen. For skolehelsetjenesten, brannvesenet, politiet og ambulansetjenesten. Alle må være trent på hva de skal gjøre, sier Raymond Johansen til Dagsavisen.

– Det opplever jeg at nødetatene er, legger han til.

22. juli 2011 var Raymond Johansen partisekretær i Arbeiderpartiet, og en av de første voksne fra partiet som kom til Sundvolden hotell for å møte de overlevende AUF-erne fra Utøya.

25. juni 2022 var Johansen byrådsleder i Oslo da to menn ble drept og flere såret i et terrorangrep rettet mot London pub og Per på hjørnet i Oslo natt til den planlagte Pride-marsjen.

– Kreftene bak fascisme og vold er ikke borte. De fortsetter å true og hate våre frie og liberale demokratier, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i sin tale til lokale ledere fra andre byer under en internasjonal konferanse i Oslo om terrorhåndtering sist uke.

Siste uke samlet byrådslederen lokale ledere fra flere byer for å dele sine erfaringer med terrorhåndtering.

Nær 80 politikere, eksperter, politi, helsearbeidere og forskere fra en rekke europeiske og amerikanske byer ble invitert til Oslo rådhus og Utøya for å dele erfaringer.

– Hva gjorde mest inntrykk på deg?

– Det som gjorde veldig innrykk på meg var jo å høre om hvordan mine kolleger har stått i veldig vanskelige og brutale situasjoner. For eksempel min gode kollega Andy Burnham hadde vært ordfører i Greater Manchester i bare 17 dager 22. mai 2017. Da drepte en islamistisk selvmordsbomber 22 mennesker på en Ariana Grande-konsert, de fleste av dem ungdommer og barn, sier Johansen til Dagsavisen.

[ Snakker ut om betalingsproblemene: – Jeg ble helt grenseløs ]

– Den verste dagen i mitt liv

I talen han holdt for de lokale lederne, fortalte han om sine erfaringer knyttet til både 22. juli og 25. juni.

– For meg er det ikke noe tvil. 22. juli kommer til å være den verste dagen i mitt liv helt til jeg dør. Det var et levende helvete. Det gjør meg fortsatt syk og rasende av å tenke på hva våre unge partifeller måtte gjennomgå den dagen, sa Johansen i sin tale.

Byrådslederen forteller videre om en politimann som fortalte om mobilskjermer som fortsatte å lyse opp med meldinger og tapte anrop fra mammaer og pappaer, som ikke visste at barna deres ikke lenger var i live.

[ Slakter bokanmelder: – Seriøse folk rister bare på hodet ]

– Våre modige og kloke ungdommer kom med et løfte: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen» var deres svar. Det var ikke bare ord, de fikk dem til å komme til live, sa Johansen.

Byrådslederen forteller så om 25. juni-terroren sommeren 2022.

– De høyreekstreme og de islamistiske terroristene ser på hverandre som fiender. I virkeligheten er de like, sa han.

Johansen la stor vekt på at samhold var viktig for å helbrede skaden terroren har påført samfunnet.

– Samtidig er det veldig viktig å stille det ubehagelige spørsmålet: Snakket vi for lite om den høyreekstreme ideologien som sto bak 22.juli-terroren? Var det for lite rom for dem som ville snakke om ansvaret for å ha inspirert til ideene som ledet til angrepet? Jeg synes det. Ikke i de første dagene, men etter en stund, burde vi ha vært modigere, sa Johansen.

[ Nicolai Tangen: – Vi opplever en «grådighetsinflasjon» ]

Bidrar til hatprat

Etter å ha deltatt i samtaler med andre lokale ledere

som også har opplevd terrorangrep, sier han til Dagsavisen:

– Det er helheten av hva lokale ledere står i når terroren rammer. Det handle mye om å være forberedt. Det handler mye om ledelse. Det handler om å være nær folk. Samtidig så diskuterer vi mye hvordan vi kan bidra til å forhindre at terror skjer.

– Vi har jo flere eksempler på politikere som bidrar til hatprat internasjonalt. Donald Trumps uttalelser om mexicanere som voldtektsmenn, eller oppfordringen under valgkampen i 2020 om at den fascistiske gruppa Proud Boys skulle «Stand back an stand by» er to veldig sterke eksempler. 6. januar deltok de i stormingen av kongressen der flere mistet livet. Dette må vi som politiske ledere skjønne: Ord betyr noe. Det vi sier kan bli til handling, sier han.

[ NRK-sjefen: – Jeg anbefaler ikke at man venter med barn til man er 42 år (+)  ]

– Skal hele tiden bli bedre

Politikerne som sist uke delte sine erfaringer med terrorhåndtering i Oslo, er i hovedsak lokale ledere. Blant de som deltok var Andy Burnham som var ordfører i storbyfylke Greater Manchester i 2017 under terrorangrepet på Ariane Grande-konserten.

Også ordfører Nancy Rotering fra Highland Park som selv var til stede under et angrep 4. juli 202 da sju mennesker mistet livet deltok, og ordfører Bartłomiej Ciążyński i polske Wroclaw, som kjemper for LGBTQ-rettigheter i sitt hjemland.

– Hva er det lokale ledere særskilt kan gjøre for å bekjempe terror?

– Når det gjelder beredskap og krisehåndtering, er det ett poeng som ikke kan gjentas for ofte: Vi skal hele tiden jobbe med dette og bli bedre. Men vi må aldri tenke at vi er gode nok. Dette er et politisk felt der vi ikke kan tillate oss å operere med soveputer. Kriser er per definisjon uventede, plutselige og uønskede, sier Johansen.

Han mener kunnskap om hvilke kanaler de skal kommunisere med befolkningen i, både når det gjelder forebygging og i etterkant av terror, er viktig.

– I Oslo har vi 220 ulike nasjonaliteter, og ikke alle ser på TV og leser avis. Pandemien lærte oss også mye verdifullt når det gjelder språk og viktigheten av å nå folk der de er. Det er ikke alltid i P1 eller VG. Her kan vi fortsatt bli flinkere, sier Johansen.

[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]

E-tjenesten skal ikke granskes

8. juni i år skal et politiutvalg levere sin rapport om håndteringen av masseskytingen i Oslo 25. juni 2022. Etterretningstjenesten er ikke en del av det som granskes. Men E-tjenesten har levert en skriftlig redegjørelse som evalueringsutvalget har fått. Opposisjonen på Stortinget er kritisk til at justisministeren ikke har tatt initiativ til en ekstern gransking av E-tjenesten, skriver NTB.

I mars i år ble det kjent at PST ikke startet skjult etterforskning før terroren i Oslo på tross av at de hadde fått varsel fra E-tjenesten i forkant. Saken ble først omtalt av NRK.

Flere skeive organisasjoner har tidligere i år kommet med et krav til regjeringen om en uavhengig granskning av håndteringen av terrorangrepet 25. juni.

[ Opprøret mot skjermbruken vokser – noe dramatisk har skjedd ]

Sårbarhetsfaktor: Psykiske lidelser

I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) rapport om den nasjonale trusselvurderingen for 2023, skriver de at mange de erfarer at mange av dem som radikaliseres sliter med ensomhet og psykiske utfordringer.

– Fellesskapsfølelsen som oppnås i de digitale arenaene, er ofte en sentral medvirkende årsak til at deltakerne forblir aktive i slike nettverk, skriver PST i rapporten.

I fjor utga de også en egen temarapport som så på sammenhengen mellom ekstremisme og psykiske lidelser, og samhandlingen mellom helsetjenestene, politi og PST.

– Når vi ser at det er flere tilfeller av enkeltpersoner som begår terror, så ser vi nå at det er enkeltpersoner som har psykiske utfordringer, så sier det noe om hvordan vi skal jobbe, sa assisterende PST-sjef Hedvig Moe til NTB da rapporten ble lansert.

De mener helsevesenet lettere må kunne dele informasjon med politiet, fordi mange ekstremister har psykiske lidelser.

I rapporten understreker de at psykiske lidelser ikke er en direkte risikofaktor for radikalisering, men at det over tid kan ha en indirekte og forsterkende effekt sett opp mot det totale bildet av sårbarhetsfaktorer en person kan ha.

[ Martha Stewart blir eldste kvinne på forsiden av Sports Illustrated ]

– Mangel på tilhørighet

Byrådsleder Raymond Johansen mener psykisk helsevern og et godt samarbeid er viktig for å forhindre terror.

– Det er veldig viktig. Jeg er glad for at PST nevner det som en sårbarhet. Det handler også om at folk opplever mangel på tilhørighet og tillit. Folk på utsiden av etablerte fellesskap som skole, utdanning og arbeidsplass. Mange av disse er sårbare for påvirkning, sier Johansen.

– Derfor har vi et ansvar for å skape inkluderende og åpne byer. Vi må sørge for at alle føler seg som en del av et fellesskap. Som kommune gjør vi det blant annet gjennom lavterskeltilbud for å komme i jobb, gjennom helsetjenestene våre og gjennom å senke terskelen for deltakelse i alt fra idrett til kultur, sier han.

[ De beste rådene for jobbtelefonen du gruer deg til (+)  ]