Politikk

Advarer mot at laksebaronene kan trikse seg vekk fra grunnrenteskatten

Regjeringens forslag til lakseskatt blir angrepet fra høyre og venstre i Stortinget.

Mens høyresiden advarer mot oppsigelser og milliarder mindre i investeringer, frykter venstresida at lakserikingene kan trikse seg unna å betale lakseskatt.

Tirsdag la regjeringen fram sitt forslag til den nye lakseskatten for Stortinget, og onsdag møtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum til spørretimen i Stortinget. Der ble ikke overraskende nettopp grunnrenteskatt på havbruk hovedtema.

Ikke interessert i å diskutere alternativ lakseskatt

Høyre og Frp har på forhånd vært tydelige på at de ikke vil gå med på et forlik om lakseskatt basert på regjeringens forslag. Høyres Helge Orten spurte finansministeren om han var interessert i å utrede en annen type lakseskatt etter færøysk modell.

Det var ikke Vedum interessert i å diskutere. Han viste til at Havbruksutvalget som ble nedsatt av statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen så på ulike modeller, men kom fram til at regjeringens forslag med en overskuddsbasert ekstraskatt var den mest fornuftige løsningen.

– Det er en lang norsk tradisjon på at næringer med store overskudd, og høster fellesskapets ressurser, må bidra mer tilbake til fellesskapet, sa Vedum, og dro paralleller tilbake til diskusjonene om hvem som skulle eie vannkrafta for 100 år sida.

Det er den samme typen debatt vi står i nå. Vi har en næring som har kjempestore overskudd. Da er det regjeringens politikk at de må dele mer. Både med lokalsamfunnene, fylkene og oss som fellesskap. Det er det som er den norske modellen, sa Vedum, og la til:

– Når Høyre setter seg ned og legger vekk slagordene fra landsmøtet vil de se at den modellen som handler om overskudd er bedre enn en stor produksjonsavgift.

Laksetriksing

SV angrep skatten fra en annen vinkel. Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski har tidligere sagt at hun og SV ønsker å oppjustere satsen i lakseskatten til 48 prosent. Regjeringen foreslo opprinnelig en sats på 40 prosent, men nedjusterte denne til 35 prosent i forslaget som ble lagt fram i går.

Regjeringen foreslår også et bunnfradrag på 70 millioner. Hensikten med dette er å sørge for et mangfold blant eiere i havbruksnæringa. SV fryktet at dette bunnfradraget vil gjøre det mulig for de store eierne i oppdrettsnæringa å organisere seg vekk fra å betale grunnrenteskatt.

– Vi hører fra både selskaper og advokater at det er et arbeid som er på gang, advarte Kaski.

Kari Elisabeth Kaski og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Vedum var ikke nervøs for at det skulle skje, men han utelukket ikke at det var mulig. Han pekte på at lovforslaget fra finansdepartementet var solid og gjennomarbeidet.

– Det er en veldig solid innramming. At noen kan finne ett og annet smutthull kan man aldri garantere for. Men målet er at man ikke skal gjøre det. Målet med et bunnfradrag er nettopp å ha en mangfoldig næring. Vi ser de siste årene en veldig eierkonsentrasjon, der det er noen få eiermiljøer med en stadig høyere andel utenlandske eiere, sa Vedum.

Forlik?

Et sentralt spørsmål i lakseskattdebatten er hvorvidt regjeringen klarer å få landet et forlik i Stortinget, eller om de må gjøre opp lakseskattspørsmålet bare med budsjettpartner SV.

Der Høyre og Frp langt på vei har lukket døra for et forlik i Stortinget, har Venstre vært åpne for å bli med. Stortingsrepresentant Ane Breivik fra Venstre ville vite om Vedum kunne garantere at han ikke ville skru opp satsene i lakseskatten seinere i budsjettforlik med SV.

Vedum viste til at lakseskatten er en kontantstrømskatt (se fakta), som ikke bør jekkes opp og ned stadig vekk.

– Det er en skatteform der man ikke bør endre i skattesatsen. Det bør være en mest mulig forutsigbart og stå seg over flere stortingsperioder, sa han.

---

Regjeringens forslag

  • Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
  • Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
  • For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
  • Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år og er en endring fra høringsforslaget.
  • For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
  • Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
  • Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.

Kilde: NTB

---

Nyeste fra Dagsavisen.no: