Tar et oppgjør med egen skoleretorikk

GARDERMOEN (Dagsavisen): På Høyres landsmøte fredag, rett etter Erna Solbergs tale, tok Høyres ordførerkandidat i Oslo, Anne Lindboe, ordet.

Legen, det tidligere barneombudet og landsmøtedebutanten ville snakke om barn som faller utenfor.

– For å lykkes må vi begynne å tenke nytt. Da må vi begynne med egen skolepolitikk. For hva slags språk bruker egentlig Høyre når vi snakker om skolen? Kan det hende at vi paradoksalt nok framstår som et systemparti når vi i beste mening snakker om testing og kartlegging? var hjertesukket fra Lindboe.

Hun mente venstresiden for lenge har fått karikere Høyre som et skoleparti som bare er opptatt av måling og testing, og som ikke ser hele barnet.

– Vi i Høyre er opptatt av dannelse, demokrati, utforskertrang og helhet. Det snakker vi alt for lite om, og det er nesten ikke nevnt i partiprogrammet vårt, sa Lindboe.

[ «Erna Solberg har en utholdenhet og stayerevne som savner sidestykke» ]

Testing og kartlegging

For ofte er det nettopp spørsmål om måling, testing, kartlegging og resultater som er kjernespørsmål når Høyre diskuterer skolepolitikk. Sammen med målet om at skolen i all hovedsak skal handle om de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.

– Jeg utfordrer partiet på hvordan vi snakker om skolen. Det skal ikke være noen tvil om at kunnskap og grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning er noe av det aller viktigste en skole kan og skal bidra med for barn. Det er jo læreplanfestet. Men skolen skal drive med to ting: Utdanning og dannelse. Vi har ikke vært gode nok til å snakke om det siste eller se de to i sammenheng, sier Lindboe til Dagsavisen.

– Når vi snakker om skole snakker vi veldig ofte om testing, karakterer, kartlegging, lesing, skriving og regning. Da blir det veldig lett for venstresiden å karikere skolepolitikken vår, legger hun til.

Det tidligere barneombudet understreker at hun ikke er mot verken kartlegging eller prioritering av grunnleggende ferdigheter, men at elevens beste hele tiden må stå i sentrum.

– Skolepolitikken vår er jo heldigvis veldig mye mer enn det. Hvordan vi omtaler den og hva vi trekker fram når vi snakker om skolens betydning er veldig viktig, sier hun.

[ Høyre jakter storeslem i storbyene ]

Osloprøver

En ting er retorikken, altså hvilke saker Høyre velger å løfte og snakke om. Men hvordan vil Lindboe omsette det til konkret politikk?

I Oslo går Høyre for eksempel til valg på å gjeninnføre Oslo-prøvene. Oslo-prøvene var en ekstra kartleggingsprøve som Oslos elever måtte gjennom. I dag er Oslo-prøven frivillig for skolene om de vil bruke eller ikke, med unntak av en naturfagsprøve.

Lindboe er selv ikke så sikker på at det er lurt å innføre flere kartleggingsprøver i skolen uten videre.

– Lærere vet best hva elevene kan, og burde bli bedre på. Vi vil gi lærerne de verktøyene de trenger for å kunne gi elevene tett oppfølging og tilpasset opplæring. Kanskje må vi bruke den kartleggingen vi allerede gjør litt annerledes, og lage bedre undersøkelser for elevers egne opplevelser av undervisningen, sier hun.

Et annet eksempel der hun tenker litt annerledes enn den gjengse Høyre-politiker er spørsmålet om leksefri skole. Der deler av venstresida vil at lekser skal avskaffes, og der Høyre har programfestet at de vil ha hjemmelekser, ser Lindboe problemer med begge de løsningene.

– For de minste barna mener jeg vi må være villige til å åpne for leksefri ordninger for skoler som ønsker dette og se hvordan det fungerer. Det må jo være opp til den enkelte lærer i samarbeid med foreldre og barn å gjøre en vurdering om lekser er bra for «David» eller om det kanskje er best å vente noen år. Vi må være åpne for å teste ut måter å stimulere til læring på. Høyre skal være det elevsentrerte partiet, sier hun.

[ Solberg advarer mot Kina: – Ser tegn til en ny kald krig ]

Lærerens rolle

I sin landsmøtetale trakk Lindboe fram en personlig historie om hvordan en lærer spilte en helt avgjørende rolle for å få henne til å glede seg til å gå på skolen. Lindboe tar nå til orde for å gjenreise lærerens rolle i skolesystemet..

– Skolen kan ikke løse alle problemer. Men realiteten er at læreren virkelig kan utgjøre en stor forskjell for barn. Da handler det om å gi læreren tillit. Retorikken vår får det nok noen ganger til å høres ut som alle lærere skal gjennom et standardisert opplegg. På gode skoler samarbeider skoleledere og lærere for å utvikle god praksis sammen som kommer den enkelte elev til gode. Dette må politikere legge opp til gjennom aktivt skoleeierskap med fokus på god undervisning, ikke på byråkrati. Det går vi til valg på.

Hun peker også på at særlig i en del levekårsutsatte områder i Oslo spiller skolen en ekstra viktig rolle i mange barns liv. For å sørge for at de beste lærerne jobber nettopp der vil Lindboe børste støv av Høyres gamle politikk om å gi lærerne i levekårsutsatte områder et lønnsløft.

– Vi må være åpne for se på måten vi organiserer skolehverdagen på. På noen skoler med store levekårsutfordringer er turnoveren blant lærere betydelig fordi det er veldig krevende å jobbe der. For nyutdannede kan det ta tid å komme inn i gode rutiner. Når de først er der må vi sørge for at de blir, sier Lindboe.

[ Slår et slag for slappfisken ]