Politikk

Ber regjeringen ta krisesenter-ansvar for voldsutsatte kvinner i rus

SV krever en storstilt opprydding i tilbudet til voldsutsatte, rusavhengige kvinner. – Den mest voldsutsatte gruppa i Norge, sier SVs Grete Wold.

Tirsdag fremmer partiet et representantforslag for Stortinget.

– Spesielt kvinner, men også menn, utsettes for mye og til dels grov vold i rusmiljøet. Derfor kommer vi her med flere gode forslag som handler om å tydeliggjøre. Det vi ber om er en opprydding og en marsjordre om å sette dette på dagsorden i kommunene og i hele apparatet, sier stortingsrepresentant Grete Wold, som er en av fire SV-representanter bak det omfattende krisesenter-forslaget (se egen faktaboks).

Norge har bare 12 krisesentre som sier ja til å ta imot kvinner med rusproblemer. Sju sier nei og 24 sier at de vurderer det i hvert enkelt tilfelle, ifølge Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.

Det er ikke holdbart, mener blant andre de fire SV-representantene. I stortingsforslaget ber Grete Wold, Kathy Lie, Mona Fagerås og Andreas Sjalg Unneland regjeringen blant annet om en innskjerping av lov og krav, kartlegging av behovet og et kraftig forbedret hjelpetilbud.

– Den mest voldsutsatte gruppa

Til Dagsavisen forteller en kvinne i 40-årene sin egen historie om fortiden som rusavhengig og voldsutsatt, og setter søkelys på hvor hjelpeløs denne gruppa kvinner er uten en reell fluktmulighet. Blant annet beskriver hun det farlige og nærmest umulige avhengighetsforholdet disse kvinnene ofte har til voldsutøveren.

Det gjør krisesentre til et ekstra viktig tilbud for dem, mener Wold i SV.

– Dette er viktig fordi det dreier seg om den mest voldsutsatte gruppa i Norge, som i tillegg er den gruppa som oftest blir avvist ved krisesentrene.

– Hva sier det at et land som Norge ikke allerede har et godt nok tilbud til denne gruppa?

– Årsaken er nok at det er en ganske liten gruppe uten en høy og tydelig stemme. Da blir man fort nedprioritert. Jeg tror ikke det handler om vond vilje, men om at ressurssvake taper når mange behov skal dekkes, sier Wold.

Vil ha presisering i loven

I krisesenterloven står det: «Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet».

Loven åpner ikke for å utelate grupper, men det er likevel det som skjer i praksis.

—  Grete Wold, stortingsrepresentant (SV)

I 2014 utredet Velferdsforskningsinstituttet NOVA kommunenes implementering av loven. Hovedkonklusjonen i rapporten er at kommunene klarte å gi et tilfredsstillende krisesentertilbud til kjernegruppa av kvinner, menn og barn – men ikke til personer med tilleggsproblematikk.

«Disse gruppene får ofte ikke et tilbud i krisesentrene, og undersøkelsen har vist at kommunene i liten grad har oversikt over eller har utviklet tilbud til disse gruppene», heter det i NOVA-rapporten.

Krisesenterloven forplikter kommunene til å gi et krisesentertilbud «så langt som råd er». Det gir adgang til å nedprioritere tilbudet til spesielt utsatte grupper, påpeker Norges institusjon for menneskerettigheter i rapporten «Rus og menneskerettigheter».

Flere rapporter og utvalg har påpekt at det er nødvendig med en presisering i loven om kommunenes ansvar for personer i aktiv rus, påpeker SV-representantene.

Fra trontaledebatten på Stortinget i oktober 2022.

SV foreslår nå blant annet en presisering i lovteksten for at rusavhengige ikke skal bli glemt i praksis.

– Loven åpner ikke for å utelate grupper, men det er likevel det som skjer i praksis. Derfor ber vi også om en spesifisering i lovteksten, forklarer Wold, som selv har jobbet innenfor feltet.

– Det er krevende, spesielt på mindre steder, å gi et egnet, fullverdig tilbud. Derfor bør det også legges til rette for et tettere samarbeid mellom ulike instanser, slik at de små kommunene ikke må stå med ansvaret alene. Kanskje kan interkommunale samarbeid også gjøre tilbudet bedre til flere, sier hun.

– Tilgjengelig, trygt og tilrettelagt

En svensk studie viser at kvinner i rusbehandling i høy grad er utsatt for vold i nære relasjoner og er mer utsatte enn den generelle befolkningen. Nesten halvparten hadde opplevd å få slag med knyttneve én eller flere ganger, 40 prosent hadde endt opp på akutten etter voldshendelser og én tredjedel var blitt sykehusinnlagt. Én av fem var blitt utsatt for drapsforsøk.

I en kartlegging fra Thereses hus i Oslo, som er et akutt hjelpetilbud til rusavhengige kvinner, oppgir 90 prosent av disse kvinnene å ha vært utsatt for vold i løpet av livet.

For å få fastslått behovet for et krisesentertilbud til personer i aktiv rus trengs det en helhetlig kartlegging av andelen voldsutsatte i rusmiljøet i Norge, mener SV-representantene. Videre er det viktig at de ansatte på krisesentre, som tar imot personer i aktiv rus, har tverrfaglig kompetanse på både rus og vold, argumenterer de for.

– Innholdet i slike krisesenter-tilbud er det vi ber regjeringen og fagfolkene om å komme tilbake til Stortinget med. Men kort og godt ønsker vi et tilbud som er tilgjengelig, trygt, tilrettelagt for rus og et sted man kan være over tid, sier Wold.

Norges institusjon for menneskerettigheter og Europarådet har nylig slått fast at det er et alvorlig brudd på rettighetene til kvinner i aktiv rus at de ikke har tilgang til krisesenter på lik linje som andre.

Derfor er generalsekretær Inger Lise Hansen, i organisasjonen Actis, glad for forslagene SV nå fremmer for Stortinget. Actis er blant dem som i flere år har jobbet for at kvinner i aktiv rus skal ha tilgang på krisesentre.

– Det er et alvorlig brudd på rettssikkerheten til disse kvinnene at de ikke har tilgang til et egnet krisesentertilbud. Rusfrihet skal ikke være et kriterium for vern mot vold, understreker Hansen.

Actis mener at det er på tide å børste støv av et stortingsvedtak fra 2021, til et forslag fremmet av Ap, Sp, Frp og SV, om å gi også personer i aktiv rus et krisesentertilbud.

– Stortingsvedtaket fra 2021 er ikke fulgt opp, derfor bør Stortinget nå utfordre regjeringen på dette. Et likeverdig krisesentertilbud må på plass i år. Kvinnene i rusmiljøet har ikke tid til å vente enda lenger, sier Inger Lise Hansen.

---

SV-forslaget i sin helhet

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i krisesenterlova der kommunenes ansvar for krisesentertilbudet for utsatte grupper tydeliggjøres.

2. Stortinget ber regjeringen utføre en helhetlig kartlegging av andelen rusavhengige som er voldsutsatte og behovet for krisesenter for personer i aktiv rus.

3. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om hvordan samhandlingen med det øvrige tjenestetilbudet kan forbedres, spesielt med sikte på tilbud om skadereduserende tiltak for personer i aktiv rus.

4. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fagmiljøet, utarbeide nasjonale retningslinjer og kvalitetskrav for krisesentertilbud for personer i aktiv rus.

5. Stortinget ber regjeringen sørge for at det finnes en oppdatert oversikt over hvilke krisesentre som tar imot personer i aktiv rus.

6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan flere kommuner kan inkluderes i TryggEST-prosjektet slik at helsepersonell i primærhelsetjenesten får opplæring i å avdekke personer i aktiv rus som er voldsutsatte.

7. Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen til krisesenterlova slik at den tydeligere omhandler krisesentertilbudet til utsatte grupper.

---

Mer fra Dagsavisen